Martin Guttormsen Slørdal

I fremste rekke

HKeren Peggy Hessen Følsvik har klatret (nesten helt) til toppen av LO-ledelsen.
2017062915035320170629150351

lene.svenning@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

– Hei, hva er dette for noe! Trafikken i Fredriks gate står plutselig stille, en drosjesjåfør har åpenbart bestemt seg for å slippe av passasjeren uten å svinge til side. En effektiv Peggy Hessen Følsvik vrenger elbilen ut i venstre felt og kjører raskt forbi mens hun rister på hodet. Ryktet har gått foran henne. LOs nye første nestleder kan være hissig bak rattet. Det er omtrent det eneste negative vi har fått krystet ut av de som kjenner henne best. Og på LO-kongressen i mai var det ingen som stemte imot da Følsvik ble valgt som nummer to i organisasjonens ledelse.

TIL TOPPS: Peggy Hessen Følsvik ble valgt til ny første nestleder i LO på LO-kongressen i mai.

TIL TOPPS: Peggy Hessen Følsvik ble valgt til ny første nestleder i LO på LO-kongressen i mai.

Martin Guttormsen Slørdal

Tariffansvar

Det har vært travle dager i LO etter kongressen. Når vi møter Peggy fredag før pinse har hun tilbrakt den siste uka på konferanse i Roma, og på møter med resten av den ferske LO-ledelsen. Her har de fordelt oppgaver og ansvarsområder. Peggy har fått ansvaret for noen av de tyngste og viktigste feltene i LOs arbeid; tariffarbeid og pensjon. Likestillingsarbeidet, som hun omtaler som sitt hjertebarn, har hun måttet overlate til en av de andre i ledelsen. Det samme gjelder det overordnede ansvaret for arbeidsmiljø­arbeidet.

Hun vet hva arbeidet i LO-ledelsen handler om. Peggy er varm i trøya, hun har allerede en fireårsperiode bak seg som førstesekretær i organisasjonen.

Ingen ekte «blommis»

Vi kjører inn i Bærum, Oslos rike nabokommune. Det var her Peggy og mannen Håvard valgte å bosette seg for drøye 30 år siden. Peggy jobbet på Fornebu like ved, mannen i Sandvika.

– Det var veldig praktisk å bo her – helt til flyplassen ble flyttet til Gardermoen, flirer Peggy.

{b}LANG FARTSTID: Peggy Hessen Følsvik har vært både klubb­leder, fagforeningsleder og nestleder i HK. Nå har hun ansvar for tariffarbeidet i hele LO.

{b}LANG FARTSTID: Peggy Hessen Følsvik har vært både klubb­leder, fagforeningsleder og nestleder i HK. Nå har hun ansvar for tariffarbeidet i hele LO.

Martin Guttormsen Slørdal

Vi skjønner LO-nestlederens behov for å forklare valg av bosted. Bærum, og spesielt Blommenholm hvor Peggy bor, er etter alle fordommer ensbetydende med fiff.

– Vi bor i det gamle arbeiderstrøket på Blommenholm, på feil side av Øverlandselva, så vi er ikke ekte «blommiser», argumenterer hun idet vi kjører over brua til området som kalles Løkeberg.

Det som en gang har vært en tomannsbolig bebodd av arbeidere på Høvik verk, er forlengst omgjort til en anstendig enebolig, med utbygg både her og der. I hundegården i hagen står den sibirske huskyen Isabella, også kalt Dronninga, og venter på matmora. Hun klager likevel ikke når vi går inn og hun blir stående utenfor. Det blir snart tur.

Kaffe? Te?

Det var ikke et lederverv i landets mektigste arbeidstakerorganisasjon Peggy Hessen Følsvik siktet seg inn på da hun vokste opp på Vigra utenfor Ålesund. Hun kommer fra et småbruk, med kyr, griser, høns, katter og hunder. Det var imidlertid ikke en yrkesvei hun kunne tenke seg.

– Jeg fant alltid på en unnskyldning for å slippe gårdsarbeid, og har aldri vært opptatt av katter og kaniner, sier hun.

Nærheten til flyplassen fikk imidlertid betydning for valget av yrkesvei. Allerede som skoleelev fikk hun sommerjobb på Vigra. Flyplassen var den største arbeidsplassen i Giske kommune, og tre av onklene hennes jobbet her. Da Peggy gikk på gymnaset i Volda ble hun headhuntet til et handlingselskap på den lokale flyplassen Hovden. Her fortsatte hun å jobbe etter endt examen artium. Et par år senere ble hun spurt om å søke jobb som flyvertinne i Widerøe. Selskapet hadde kjøpt nye fly av typen Dash 8, med 50 seter var de nødt til å ha kabinpersonale ombord. Peggy fikk jobben, og med base i Bodø fløy hun og kollegene blant fjell og fjorder mellom ulike flyplasser i Trøndelag og i Nordland, Troms og Finnmark.

Koneklubb

Det var i Widerøe Peggy hadde sitt første møte med fagbevegelsen. Hun og de 20 flyvertinnene i selskapet syntes de hadde skrekkelig dårlig betalt. HK, som Peggy allerede var medlem i, hadde imidlertid ikke noe eget tilbud til kabinpersonale. Dermed gikk veien inn i Norsk kabinforening. Peggy ble tillitsvalgt, og reiste til Oslo og forhandlet lønn med Norsk arbeidsgiverforening og fikk på plass en tariffavtale.

MINNER: Peggy glemmer aldri sin fortid i luftfarten.

MINNER: Peggy glemmer aldri sin fortid i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Etter drøye tre år på vingene fikk Peggy nok av livet i det hun kaller en skrøpelig hybel i Bodø, og hvor hun alltid var på farten. Hun skaffet seg jobb i et reisebyrå i Ålesund, og reiste hjem. Det var her hun traff sivilingeniøren Håvard, også han sunnmøring. Han jobbet i Nederland, så Peggy flyttet med dit og ble hjemmeværende kone.

– Det var ikke noe stas. Jeg passet ikke til å sitte og drikke Bloody Marys på formiddagene med de andre fruene i «Petroleum wifes club», sier hun.

På de ett og et halvt årene i Nederland rakk hun å se alle episodene av såpeoperaen «Airport», ta ridetimer, og lære seg bittelitt nederlandsk. Det har hun fått særs lite bruk for i ettertid.

I 1986 bestemte paret seg for å flytte til Norge og Bærum. Peggy ringte til Braathens på Fornebu og lurte på om de hadde bruk for henne. Med hennes bakgrunn var det bare å komme. Da var Peggy allerede gravid med Anne Marthe. Søstera Nora kom fem år senere.

Til Høyesterett

På plass i Braathens bar det rett inn i HK igjen. Erfaringene fra fagforeningsarbeidet i Widerøe kom til nytte, også i Braathens ble hun snart valgt inn i klubbstyret. Etter hvert ble hun tillitsvalgt på heltid, først som nestleder i funksjonærklubben, siden som leder. Med flyttinga av hovedflyplassen fra Fornebu til Gardermoen i 1998 endret flybransjen seg. På Gardermoen var det plass til flere aktører. Konkurransen ble tøffere. Braathens fikk økonomiske problemer, og nedbemannet kraftig. I 2001 kjøpte SAS Braathens. Det nye selskapet skulle også slankes. 1.200 Braathens-ansatte måtte søke på 300 jobber i SAS’ handlingselskap SGS. De som ikke fikk jobb skulle plasseres i en jobbank, hvor all ny arbeidskraft skulle rekrutteres ifra. Det fant ikke klubbene i Braathens seg i.

– Vi mente at ansienniteten i begge selskapene skulle telle like mye ved nedbemanning, og var så sikre på at vi hadde rett. Dette hadde vi vært enige med ledelsen i Braathens om. Men SAS hadde forhandlet med sine fagforeninger og blitt enige om det motsatte, forteller Peggy.

Med Handel og Kontor, Fellesforbundet og Parat i ryggen gikk flere hundre ansatte med bakgrunn i Braathens til retten med saken. De tapte. Først i tingretten, siden i lagmannsretten. Mister man ikke motet da?

– Vi ble bare eitrende forbanna, det ga oss bare mer energi til å stå på, sier Peggy.

De ansatte anket til Høyesterett.

Champagne og bløtkake

31. januar 2006. Peggy var blitt valgt til nestleder i Handel og Kontor et drøyt år tidligere. Hun møter kollega Egil Bøchmann i gangen på forbundskontoret, som vill i blikket kan fortelle at de 320 Braathens-ansatte hadde vunnet fram med saken sin. Høyesterett hadde slått fast at SAS hadde handlet i strid med loven.

– Det var en ut-av-seg-sjøl-opplevelse. Vi hadde jobbet så lenge og så hardt med denne saken, og så fikk vi en enstemmig dom fra Høyesterett. Vi kasta oss over telefonen for å fortelle nyheten, og bestilte både champagne og kaker, minnes hun.

SEIER: Høyesterettsdommen i SAS  Braathens-saken er et høydepunkt i Peggy Hessen Følsviks fagforeningshistorie. Her feirer hun med tidligere kollega Unni Aurdal. Datoen er 31. januar 2006.

SEIER: Høyesterettsdommen i SAS Braathens-saken er et høydepunkt i Peggy Hessen Følsviks fagforeningshistorie. Her feirer hun med tidligere kollega Unni Aurdal. Datoen er 31. januar 2006.

Lene Svenning

Det endte med at de tidligere Braathens-ansatte fikk tilbake jobbene sine. Også for Peggy har saken betydd mye.

– Det prinsipielle i denne saken var så viktig. Da gikk det ikke an å gi seg, sier hun.

Glipp i oppdragelsen

Peggy satt i HKs ledelse i åtte år som nestleder før hun tok heisen opp to etasjer i Folkets Hus. Hun har imidlertid aldri vært opptatt av posisjoner, men har tatt ting som det kommer, insisterer hun.

Å komme fra HK til LO-ledelsen var som å komme til en annen verden. Måten å jobbe på er helt annerledes, forteller hun.

– Jeg vet aldri helt hva dagen vil bringe. Jeg får gjerne et notat stukket i hånda, og en oppgave å løse. Det betyr at jeg må stole helt på administrasjonen, for jeg har ikke sjanse til å gå så dypt inn i sakene som jeg gjorde i HK. Arbeidsoppgavene mine er større og flere. Jeg må slippe kontrollen med detaljene. Det var også en utfordring, sier hun.

Peggys periode i LO-ledelsen har så langt sammenfalt med tiden med Høyre og FrP i regjeringen. Det håper hun det er slutt på til høsten.

– Jeg har vært med når vi har jobbet i motbakke og vært i forsvarsposisjon. Det må vi få gjort noe med, det synes jeg at jeg fortjener, fleiper hun.

Peggy meldte seg først inn i Arbeiderpartiet da hun kom inn i HK-ledelsen.

– Som HK-tillitsvalgt i flybransjen ble partitilhørighet brukt mot oss i kampen om flere medlemmer. Jeg var veldig bevisst på det, og lot være å melde meg inn i Ap. Men jeg visste hvor jeg hørte hjemme, sier hun.

Politisk har eplet falt et stykke fra stammen. Mora hennes har sittet både i Giske kommunestyre og på Stortinget for Senterpartiet. At dattera skulle velge Ap mener mora må skyldes en glipp i oppdragelsen, forteller Peggy med et smil.

Ut på tur

– Kom da, Isabella!

Peggy åpner hundegården og slipper en entusiastisk hund ut i det fri. Begge ser ut til å være fornøyde med å komme seg ut i naturen. Det blir ikke tid til så mye mer enn jobb for Peggy.

{b}LEK OG MORO: Peggy og Isabella er ute på tur hver eneste dag, de går, løper – og leker.

{b}LEK OG MORO: Peggy og Isabella er ute på tur hver eneste dag, de går, løper – og leker.

Martin Guttormsen Slørdal

Likevel løper eller går hun daglig tur i Bærumsmarka, det sørger turkameraten Isabella for. Og får hun en ledig langhelg, tilbringes den gjerne sør i Frankrike hvor familien har sin egen leilighet, eller på hytta i Valdres. Det er dit hun stikker avgårde denne helgen, bare HK-Nytt får tatt de siste bildene.

{f4}

Peggy Hessen Følsvik (56)

Aktuell:

Nyvalgt nestleder i LO

Siste kulturopplevelse:

Kulturinnslagene på
LO-kongressen

Glad for:

Å være sammen med gode
venner, drikke god vin og spise god mat

Opprørt over:

Når ting er urettferdig

Søndagssyssel:

Tur i skogen