Fellesskap i åkeren

LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

MARTIN G. SLØRDAL (foto)

martin.slordal@lomedia.no

Midt imellom Trondheim og Stjørdal ligger gården Vikhammer Søndre. Plasseringen øverst på åskammen gir en vakker utsikt over Trondheimsfjorden. Her driver bonde Olav Vikhammer stort sett med korn og potet. En liten del av jorda har han imidlertid satt av til at vanlige folk kan komme og dyrke jorda og høste av markens grøde.

HK-medlem Elisabeth Sagfjæra Vaagland er primus motor på Vikhammer andelsgård.

Martin Guttormsen Slørdal

Som terapi

Elisabeth Sagfjæra Vaagland jobber som grafisk formgiver på hovedkontoret til Coop Midt-Norge i Trondheim og er medlem i Handel og Kontor. Store deler av fritida befinner hun seg i åkeren. Vaagland har vært med siden oppstarten av andelsgården, og er styreleder.

– Jeg har holdt på i hagen selv i alle år, men mest med blomster og urter. Hagearbeid er som terapi for meg. Dessuten er jeg veldig bevisst på at maten skal være ren, at den er økologisk og ikke sprøytet med noe. Derfor ville jeg være med på andelsgården, sier Vaagland til HK-Nytt.

SELVGJORT ER VELGJORT: Det er noe eget med å spise mat du har dyrket selv, mener Elisabeth Vaagland. Egenprodusert rødløk skrelles med andakt.

Martin Guttormsen Slørdal

Høster selv

Ifølge organisasjonen Oikos - Økologisk Norge er antallet andelsgårder på vei oppover her til lands. I 2006 ble den første andelsgården etablert, i Bærum. I dag er det 70 slike gårder i Norge.

IKKE VANSKELIG: Du må ikke ha særlige forkunnskaper om grønnsaksdyrking for å være andelsbonde.

Martin Guttormsen Slørdal

Vikhammer andelsgård er inne i sin andre sesong. Samvirkeforetaket leier 14 mål av bonden Olav Vikhammer, som bidrar med både kunnskap, arbeid og utstyr.

VERDIFULLT: Å la folk få delta i dyrking av matvarer er en verdi i seg selv, sier bonden Olav Vikhammer, som har gått i bresjen for andelsgården.

Martin Guttormsen Slørdal

Andelsgården teller 60 medlemmer, men har plass til flere, lokker Vaagland. Sammen dyrker hobbybøndene et titalls ulike grønnsaker. I felleskap har de bestemt hvilke sorter de skal satse på. En gartner har det faglige ansvaret, mens andelseierne bidrar med både arbeid og en årsavgift på 2.800 kroner. Grønnsakene må de høste selv. Ved hver rad står det et lite skilt som sier hvilket slag som befinner seg bak det, og hvordan grønnsaken skal høstes. Du trenger altså ikke være utdannet agronom for å være andelsbonde. Og så tjener du på å være med, hevder Vaagland:

– Jeg gjorde et regnestykke i fjor over hvor mye grønnsaker man kunne høste og hvor mye det koster i butikken. Jeg hentet mat for seks-sju tusen kroner, sier hun.

ESTETIKK: Bare fargen er grunn nok til å dyrke rødkål.

Martin Guttormsen Slørdal

Ren mat

Mari Elin Øksendal skyver en trillebår foran seg. I den har hun en liste over det hun og alle de andre medlemmene i Vikhammer andelsgård kan høste denne uka. I dag kan Øksendal ta med seg hodekål, brokkoli, blomkål, grønnkål, knutekål, så mange redikker hun vil, løk, sukkererter, gressløk og flatpersille hjem til Trondheim.

– Jeg er interessert i ren mat, jeg synes det er greit å vite hva jeg spiser. Selve dyrkingen er jeg ikke så interessert i, innrømmer Øksendal, men forsikrer om at hun deltar på de dugnadene og pliktarbeidstimene hun skal.

REN MAT: Mari Elin Øksendal tar turen fra Trondheim for å høste grønnsaker rett fra åkeren. Da vet hun hva hun får.

Martin Guttormsen Slørdal

En andelseier må nemlig være med på to av de tre dugnadene som arrangeres i løpet av sesongen, i tillegg til å legge ned ti arbeidstimer for fellesskapet.

FOR DE MINSTE: Barna i andelslaget har selv bestemt hva de vil dyrke, og har sin egen åker.

Martin Guttormsen Slørdal

To dager i uka organiseres det fellesarbeid, men hobbybøndene kan komme når de selv vil. Elisabeth Sagfjæra Vaagland legger ned mange timer på gården.

– Det er utrolig deilig å være her, det gir en fantastisk ro. Og så er det veldig sosialt, her treffer jeg alle slags typer folk, sier hun.