En nerds utleveringer

MARTIN G. SLØRDAL (tekst og foto)

martin.slordal@lomedia.no

«Jeg vil også bli til noe ...», står det på en av tegningene på veggen, signert Anders Nordmo Kvammen. Det er slutten av oktober 2018, og tegneserieforfatteren og HK-medlemmet trasker hvileløst rundt inne i utstillingslokalene til Norske Grafikere i Oslo sentrum. Det er stinn brakke, Anders hilser høflig på folk, takker for skryt han får, før han går videre til nestemann i gratulasjonskøen. Sammen med grafiker John Hoelstad Dæhli stiller han ut mange av tegningene sine i grafikernes høyborg. Men inni seg lurer Anders på om bildene hans i det hele tatt er gode nok til å henge her.

Vant Brageprisen

Vi må spole tilbake i forfatterens liv før vi går videre. Anders har tegnet så lenge han kan huske, og det har han lært av seg selv. På en biltur med familien til Frankrike, da han gikk på videregående, var det noe som løsnet for alvor. Før den ferieturen ble han aldri fornøyd med det han lagde.

I 2005 begynte Anders å tegne for student­avisa Universitas, og etterhvert bidro han med korte historier i tegneseriesamlinger som «Forresten» og «Smuss». Historiene og tegningene har han også delt på sosiale medier og egne nettsider.

Det store gjennombruddet kom i 2016 da han ga ut tegneserieromanen «Ungdomsskolen». Boka ble kritikerrost og vant Brageprisen i kategorien barne- og ungdomsbøker samme år. Det hører med til sjeldenhetene at en tegneserieroman vinner denne prisen.

«Ungdomsskolen» handler om karakteren Aksel som opplever en brå og vanskelig overgang fra barneskole til ungdomsskole. Aksel blir mobbet og plaget av en bølle på skolen, og usikkerheten brer om seg i et følsomt sinn. Hvem skal han snakke med, og hvor skal han gå med problemene sine? Samtidig opplever Aksel et dødsfall i familien, og han vet ikke hvor han skal gjøre av sorgen. Hovedkarakteren i boka minner oss om hvor krevende ungdomstida kan være.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ÅPNING AV UTSTILLING: Anders Nordmo Kvammen traver rastløst igjennom lokalene til Norske Grafikere. Bak i bildet skimtes noen av tegningene han stilte ut og en pappamasjé-figur av Kvammen selv.

Martin Guttormsen Slørdal

Kombinerer to jobber

Det har blitt desember når HK-Nytt møter Anders Nordmo Kvammen i et gammelt industrilokale på Ensjø i Oslo. De store vinduene i kontorfellesskapet slipper inn mye lys. Det er her han får utløp for kreativiteten. Blant penner og ark på arbeidsbordet hans ligger det en uferdig versjon av den nye tegneserieromanen «Jobb». Den bygger på erfaringer fra eget arbeidsliv.

Anders har en 50-prosentstilling i bokhandelkjeden Ark på Grønland. Han skal på jobb der senere i dag, forteller han, men først skal han tegne. Jobben i Ark kombineres med tegnejobben. Eller, er det egentlig en jobb å lage tegneserier?

– Kan man leve av det, da, er et spørsmål jeg ofte får når jeg treffer nye folk. Du ville ikke spurt om en sveiser om han kan leve av å være sveiser, sier Anders.

Han vil gjerne at det å være tegneserieskaper skal bli sett på som det yrket det faktisk er, selv om inntekten varierer.

– Jeg leier leilighet og kontor, og er avhengig av å ha en annen jobb ved siden av for å klare utgiftene mine, sier Anders.

Råd fra familien

Tegneserieforfatteren vokste opp på Grefsen i Oslo sammen mor, far og en søster. Foreldrene jobbet begge i psykiatrien, faren som vernepleier og moren som sosionom. Det har alltid vært en lav terskel for å snakke med dem når det har tårnet seg opp i forfatterens eget liv. Boka «Ungdomsskolen» handler om egen ungdomstid, og det meste i den er selvopplevd, forteller Anders. Det er hos familien hovedpersonen i boka søker trøst og forståelse når livet blir vanskelig. Det samme har Anders gjort.

Tegner arbeidslivet sitt, og ditt

Ark er på langt nær den eneste arbeidsgiveren Anders Nordmo Kvammen har hatt. Vikarbyråer, deltidsstillinger, kompetansemangel og kjipe sjefer er stikkord fra da HK-medlemmet flakket rundt både i de seriøse og useriøse delene av arbeidslivet. Han kaller sitt eget arbeidsliv for en ganske mørk historie, og det er biter av dette han nå forteller om i sin neste roman i tegneserieformat.

– Det å ha en jobb er veldig viktig. Men som innleid arbeidskraft i et vikarbyrå kan du enkelt byttes ut. Det betyr at du heller ikke føler tilhørighet til jobben eller kollegene, sier han.

Henger etter

I den nye romanen møter vi på nytt Aksel fra «Ungdomsskolen». Han har etter hvert blitt voksen og er på jakt etter meningen med livet. Han ser vennene rundt seg gjøre ferdig utdanninger og kjøpe leiligheter, mens han selv står fast i en tilværelse med strøjobber og leieforhold på boligmarkedet. Dette er ikke langt unna Kvammens egne erfaringer.

– Jeg føler virkelig at jeg har stått med lua i hånda når jeg har fått jobb via vikarbyråer. Det er en utrolig kjip følelse. Det som blir beskrevet som «den nye framtida», der du ikke trenger å være ansatt noe sted og hvor du stikker ut til kunder på korte oppdrag, gir kun en falsk frihet, mener han bestemt.

Trivsel på gravlunden

Anders har vært innom jobber i databransjen, i platebutikk, i dagligvarehandelen, på lager og i helsevesenet, for å nevne noe. Men det er ikke alt i «Jobb», eller i Kvammens arbeidsliv om du vil, som er like dystert og håpløst. Han har også vært innom steder han har trivdes veldig godt. Som for eksempel da han jobbet i Oslo kommune som sesongarbeider på hovedstadens gravlunder. Jobben, der hovedpersonen Aksel steller på gravlunden, er med i den nye boka.

– Det var så mange fargerike kolleger der. Gamle rockere. En fra reklamebransjen som hadde blitt urnegraver. Andre hadde jobbet på gravlunden siden de begynte der på 60-tallet, forteller han, og legger til at han hadde takket ja hvis han hadde blitt tilbudt fast jobb der.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ JOBB: Anders Nordmo Kvammen tegner en roman om arbeidslivet sitt. Det er ikke bare en lystig historie. Gjennom mange ulike strøjobber problematiserer han det useriøse arbeidslivet.

Martin Guttormsen Slørdal

Uproblematisk å utlevere seg selv

Det er ikke bare Anders Nordmo Kvammen som utleverer sitt eget liv i tegneserieformat. Det er en tradisjon for dette blant tegneserieskapere. Det var Christopher Nielsen, en av pionerene blant norske tegnere, og kompis og inspirasjonskilde for Anders Nordmo Kvammen, som satte ham på sporet av å tegne jobbene sine.

Kvammen synes ikke det er problematisk å utlevere seg selv.

– Jeg stiller meg selvfølgelig laglig til for hogg, men det må jeg bare tåle. Karl Ove Knausgård sa noe sånt som at hvis alt ligger ute, så kan ikke noen ta deg for noe. Jeg synes det er fint å ha et gjennomsiktig følelsesliv gjennom tegningene og fortellingene mine, slår han fast.

Forbildet som døde

I «Ungdomsskolen» er det fetteren til hovedpersonen Aksel som dør. Dette dødsfallet er en faktisk hendelse i Anders´eget liv og som preget mye av ungdomstida hans. Fetteren Jon Helge var noen år eldre, og et forbilde for ham. Jon Helge hadde de kuleste platene og var den beste i sport. Da Anders gikk på ungdomsskolen omkom fetteren i en trafikkulykke. Det ble vanskelig å takle, og utløste panikkangst hos Anders. Denne gangen klarte heller ikke foreldrene å hjelpe ham. For Anders ble noe av løsningen å gå til en homeopat.

– Det var ikke fordi han nettopp var homeopat at det hjalp meg. Det var mer det han sa om døden. Han hjalp meg med å sette ord på det fastlegen ikke pratet om. At det går bra til sist, sier han.

Bokhandleren på Grønland

På arbeidslampa på tegnekontoret sitter det et klistremerke med bilde av Donald Duck. Anders Nordmo Kvammen har som de fleste andre nordmenn lest mange Donald-blader i løpet av livet. På skolen fikk han høre at han måtte slutte å lese tegneserier og heller lese skikkelige bøker. Nå opplever han at interessen for tegneserier er økende i Norge. Tegneserier er mer enn ender i matrosdress, og hos Ark på Grønland er tegneserieavdelingen godt ivaretatt av Anders og kollegene.

– Det er en jobb jeg trives veldig godt med. Jeg er veldig glad i bøker, og jeg får mye frihet til å bestemme hvilke bøker vi skal ha i butikken. Og jeg liker også godt det sosiale i møte med kundene, sier han.

Å være tegneserieskaper er et ensomt arbeidsliv. Det samme kan tilværelsen som alenearbeidende butikkmedarbeider også være. Det plager ham ikke, så lenge Anders får tak i vaktene på senteret når han må på do, da.

Nomade i leiemarkedet

I den forestående boka «Jobb» er også boligpolitikken satt på dagsordenen. Hovedpersonen Aksel flytter på seg oftere enn han bytter jobb. Anders Nordmo Kvammen blir provosert når folk hevder at det ikke er en menneskerett å bo sentralt i Oslo. Hvor han skal bo har ikke noe med menneskerettigheter å gjøre, mener han. Han mener at det heller er noe feil med systemet som gjør at boligprisene er så høye.

– Det er ingen som trenger flere boliger enn den du bor i. Når noen få, store aktører eier mye og tjener penger på utleie av flere leiligheter, så skaper det store klasseskiller i samfunnet, sier Anders.

På en av tegningene hans står det: «En bolig er et hjem - ikke et investeringsobjekt!»

– Leiemarkedet i dag gir meg «vikarbyråfølelsen». Du blir usikker på om du har råd til å leie. På det forrige stedet jeg bodde var husleia så høy at jeg enkelte ganger måtte låne penger for å ha råd til å bo der, forteller han.

Begrave Aksel for godt?

«Jeg vil også bli til noe ...», står det altså på en tegning av Anders. Er det en lengsel etter suksess som tegneserieforfatter utsagnet handler om? Anders Nordmo Kvammen er på vei til å bli noe. Etter suksessen med «Ungdomsskolen» her hjemme, ble boka hans også gitt ut i Russland i 2017. Nå er første opplaget der utsolgt. Utgivelsen på russisk førte til at han ble invitert til biblioteker og skoler både i Moskva og St. Petersburg for å snakke med russisk ungdom om boka si. Salget av bilder under utstillinga hos Norske Grafikere i oktober gikk veldig bra. Han lager også illustrasjoner for Klassekampen og andre aviser, og boka «Jobb» begynner å ta skikkelig form. Etter planen kommer den ut i april.

Anders er allerede i gang med neste bokprosjekt, røper han.

– Det skal handle om alkohol og festhistorier fra Aksels univers. Jeg kjenner mange som har rota seg bort på grunn av for mye alkohol. Alkoholmisbruk er ofte en elefant i rommet ingen prater om, sier han.

– Det er mulig jeg parkerer Aksel for godt etter dette, legger han til.

Men Anders Nordmo Kvammen skal tegne videre.

NY BOK UNDER PLANLEGGING: Anders Nordmo Kvammen er ikke helt ferdig med "Aksel". Han kommer til å figurere i nok en tegneserieroman. Denne gangen får vi bli med på fest.

Martin Guttormsen Slørdal

{"427303":{"type":"m","url":"/image-3.427303.e5a77d9ca4","cap":"PÅ JOBB: Anders Nordmo Kvammen tegner en roman om arbeidslivet sitt. Det er ikke bare en lystig historie. Gjennom mange ulike strøjobber problematiserer han det useriøse arbeidslivet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427306":{"type":"m","url":"/image-3.427306.ea5280cf99","cap":"ÅPNING AV UTSTILLING: Anders Nordmo Kvammen traver rastløst igjennom lokalene til Norske Grafikere. Bak i bildet skimtes noen av tegningene han stilte ut og en pappamasjé-figur av Kvammen selv.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427313":{"type":"m","url":"/image-3.427313.89a68e3770","cap":"NY BOK UNDER PLANLEGGING: Anders Nordmo Kvammen er ikke helt ferdig med \"Aksel\". Han kommer til å figurere i nok en tegneserieroman. Denne gangen får vi bli med på fest. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"137","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Anders Nordmo Kvammen (33)","closed":false,"place":"Henger etter "},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}