Martin Guttormsen Slørdal

Diplomatix

Øystein Berg syntes krigen mellom klubben og ledelsen var noe herk. Nå er det samarbeid som gjelder på Coops lager på Gardermoen.
20171009130214

lene.svenning@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

Jeg har lest portrettintervjuene i HK-Nytt og tenkt at det skal jeg aldri være med på, sier Øystein Berg idet vi dumper ned i sofaen hans hjemme på Kløfta.

Dette lover bra, tenker vi, og finner fram blokk, penn og kamera.

Bare få dager i forveien satt vi bakerst i en sal da Berg og sjefen hans foredro om hvor godt de samarbeider på arbeidsplassen, Coops nye lager, nei logistikksenter heter det, ved Gardermoen. Kan dette være den samme klubblederen vi har intervjuet ved flere anledninger tidligere, og som ikke har gått av veien for å kritisere sjefene sine? Vi skal spole litt tilbake.

Bråk og spetakkel

Det er snart fem år siden Øystein Berg tok over som klubbleder på Coops lager på Grorud i Oslo. Han hadde allerede sittet i klubbstyret i tre år, men måtte tenke seg grundig om før han tok på seg ledervervet. Han hadde nemlig sett seg lei på tonen mellom sjefene og klubben på arbeidsplassen.

– Klimaet mellom oss tillitsvalgte og ledelsen var anstrengt og dårlig. Vi hadde ingen tillit til hverandre. Det var veldig mye spetakkel og bråk, og HK-klubben hadde rykte på seg for å være vanskelig. Vi fikk inn personalkonflikter ukentlig. Begge parter var ute etter å «ta» hverandre på feil. Det syntes jeg ikke var noe ålreit, uansett hvem som hadde skylda for det, sier han.

Så da Øystein tok over klubba i klubben, satte klubbstyret seg ned for å diskutere hva de kunne gjøre for å endre dette. De hadde ingen klar strategi til å begynne med, men et felles ønske om endring.

Fra Grorud til Gardermoen

Ting skulle endre seg da lageret på Grorud skulle legges ned og et nytt hypermoderne anlegg på Gardermoen etableres for få år siden. Men først skulle 300 ansatte på Grorud bli til 165 på Gardermoen. Mange måtte slutte i jobbene sine. Så lenge ledelsen holdt seg til det klubben mente var avtalen, at de med lengst fartstid i bedriften fikk være med videre, gikk samarbeidet greit. Men da ti av Bergs medlemmer med lang ansiennitet fra Grorud ikke fikk bli med til Gardermoen likevel, satte klubbstyret seg på bakbeina. Enden på visa ble at også denne gruppen ansatte fikk et nytt jobbtilbud.

Også å få innplassert de ansatte i nye stillingskategorier var gjenstand for diskusjoner.

– Det ble veldig mye spetakkel. I ettertid ser jeg at avtalene vi gjorde med ledelsen ble litt uklare på papiret. Vi ville nok sørget for å få det tydeligere i dag. Men det endte godt, oppsummerer Øystein Berg.

LAGERARBEIDER: Det foregår fremdeles noe manuelt arbeid på C-log. Det er imidlertid lenge siden Øystein Berg jobbet på lageret. Klubbledervervet gjør han på heltid.

LAGERARBEIDER: Det foregår fremdeles noe manuelt arbeid på C-log. Det er imidlertid lenge siden Øystein Berg jobbet på lageret. Klubbledervervet gjør han på heltid.

Martin Guttormsen Slørdal

Ny metode

Da tumultene var over og Coops logistikksenter på Gardermoen, også kalt C-log, var i full drift, kunne klubbstyret igjen konsentrere seg om å få samarbeidet med ledelsen på rett kjøl. Det var ting å ta tak i, ikke alt var i tråd med tariffavtalen, forteller Øystein Berg.

– Vi kunne fortsette å gjøre slik vi gjorde på Grorud; kalle inn til et møte, kjefte på ledelsen, og klinke til med en uenighetsprotokoll om de ikke la seg flate. Eller så kunne vi rydde opp i ting på en annen måte, sier han.

Klubbstyret ga seg selv ett års frist til å prøve sin nye metode, og ble enige med ledelsen om å innføre månedlige møter.

– Vi fortalte dem at når ting ikke ble gjort riktig, ønsket vi å finne løsninger sammen, i stedet for å «ta» dem. Det ville ledelsen også, forteller han.

At både han og ledelsen var relativt nye, var ikke så dumt, mener Øystein Berg.

– Det var helt nødvendig med utskiftninger på begge sider av bordet når samarbeidet var så dårlig. Ellers kan det fort gå prestisje i hvem som har rett, i stedet for at det fokuseres på å finne gode løsninger, sier han.

Uformelle samtaler

Mens ledelsen og klubben før bare snakket sammen over forhandlingsbordet, er dialogen mye tettere nå. Nå lufter gjerne ledelsen ideer med klubbstyret i uformelle møter, og Øystein og de tillitsvalgte kan komme med sine synspunkter uten at bordet fanger.

– Vi hadde mange kvaler med dette. Men skulle vi bryte sirkelen, måtte vi ta nye grep. Vi og ledelsen har fått en langt bedre forståelse for hverandres posisjoner enn før, og det er tillit mellom oss. Samtidig er vi bevisste på at vi ikke vanner ut de formelle prosessene, sier han.

For om ledelsen ønsker å gå videre med ideene sine, møtes partene ved forhandlingsbordet, og det skrives alltid en formell protokoll.

– Vi blir ikke alltid enige, men det går greit det også. Det ville vært rart om vi ikke er uenige i enkelte saker, sier han.

Selv om tonen er blitt god mellom partene, er Øystein Berg opptatt av at båndene ikke blir for tette, at han blir kamerat med sjefen.

– Ja, det tenker jeg mye på. Men det vil ikke skje, medlemmene vil ikke finne seg i det. Men hvis vi ikke kan snakke med ledelsen, blir det vanskelig, mener han.

«Sweet tongue»

Er alt bare fryd og gammen? Går det an å bli enige om alt og være vel forlikt med ledelsen hele tiden?

– Vi kritiserer ledelsen når det er noe å kritisere
den for. Med gjensidig respekt og tillit tåler vi å være uenige. Det er viktig å ha et klart skille mellom sak og person, sier Berg.

SWEET TONGUE: Tillitsvalgt Øystein Berg og daglig leder Ove Bjørgum (bak), samarbeider godt. I høst snakket de om samarbeidet på en konferanse for HK-medlemmer i leder- og mellomlederstillinger. Øystein Berg har ord på seg for å være flink til å overbevise andre.

SWEET TONGUE: Tillitsvalgt Øystein Berg og daglig leder Ove Bjørgum (bak), samarbeider godt. I høst snakket de om samarbeidet på en konferanse for HK-medlemmer i leder- og mellomlederstillinger. Øystein Berg har ord på seg for å være flink til å overbevise andre.

Martin Guttormsen Slørdal

Klubblederen framstår som en sindig mann uten de store faktene, og som tenker før han snakker. Men det går ei grense, også for ham.

– Et av de største privilegiene som tillitsvalgt er at man har lov til å bli sinna og kjefte på sjefen. Men du løser ikke mye med sinne, sier Øystein Berg, som innrømmer at han kan tenne. Legger sjefene fram løsningsforslag som klubblederen opplever som urettferdig, kan han heve stemmen.

– Det skjer ikke så veldig ofte, forsikrer han.

Blant venner har Øystein ord på seg for å ha en «sweet tounge», at han er flink til å overbevise andre. Det gjelder ikke minst når han spiller strategispill, en hobby han har hatt siden ungdomstida, men som han beklager at han ikke har så mye tid til etter at han ble en familiemann. Nå går det mest i mindre kompliserte brettspill med de to sønnene på seks og åtte år. Hyggen står i sentrum.

Klubbkontor i kjelleren

Vi må ta en titt på det nye helautomatiserte lageret, som skal være like stort som sju fotballbaner. Hit kommer folk fra hele Europa for å lære. Øystein Berg får sitte på med HK-Nytt fra den gule eneboligen på Kløfta til arbeidsplassen hans bare få kilometer lenger nord. Familien har bil, men far i huset har ikke lappen. Dermed er det samboeren hans som må kjøre sønnene til og fra håndball- og fotballtreninger.

– Hei, hei!

Øystein hilser blidt på kolleger som står utenfor lageret og tar seg en blås. Han tar en titt på telefonen, den viser fire ubesvarte anrop. Vi er på vei inn på det mest moderne lageret i Norge. Noe er likevel gammeldags: I andre etasje sitter ledelsen, i første etasje mellomlederne – gjett hvem som har kontor i underetasjen? Vi tar trappene ned til klubbkontoret.

Øystein er tillitsvalgt på heltid. Formelt er han ansatt som driftsoperatør, og blir lønnet som det. Han har tatt det obligatoriske teorikurset som hører med tittelen, men ikke tatt de praktiske sertifiseringene. Øystein har nemlig ikke hatt en eneste vanlig arbeidsdag i disse lokalene. Heldigvis har han andres øyne og ører der ute.

– Jeg er veldig avhengig av å ha et oppegående klubbstyre som skjønner hva som foregår i produksjonen, sier han.

Inne i produksjonslokalene er det pussig nok knapt et menneske å se. Likevel skjer det mye, store ubetjente kraner suser mellom reolene og plukker opp varer, kartonger pakkes av maskiner og kjøres hit og dit på samlebånd, for så å ende opp på «E6», samlebåndet som går gjennom hele bygget og nesten helt ut på rampene hvor lastebilene henter varene som skal ut i butikkene.

Høy organisasjonsgrad

Vel hadde klubben mange medlemmer på Grorud, men her på Gardermoen er organisasjonsgraden enda høyere; godt over 90 prosent av de som kan være med i klubben, er medlemmer. Det gjør klubben med sine om lag 240 medlemmer til en av Handel og Kontors største. Det er det flere grunner til, mener Øystein. Fordi bedriften har vært igjennom flere omorganiseringsprosesser og konflikter, synes de ansatte at det er ekstra viktig å være medlem. Og klubben har forhandlet fram mange gode lokale løsninger - det gjør det også attraktivt å være medlem.

– Det snakkes positivt om fagforeninga. Folk har lyst til å være med, sier han.

Klubbens suksess handler om at de har oppnådd resultater, mener Øystein. Fordi den landsdekkende tariffavtalen ikke er skreddersydd for det nye lageret på Gardermoen, har klubbstyret og ledelsen forhandlet fram en rekke egne avtaler. Det har blant annet resultert i kortere ukentlig arbeidstid, bedre skifttillegg og høyere overtidstillegg.

Øystein er opptatt av å synliggjøre klubbens arbeid. Alle protokoller og avtaler henges opp på oppslagstavla. Også det de ikke får til, viser klubbstyret fram.

– Det gir oss økt støtte. En eventuell misnøye treffer ikke klubbstyret, men ledelsen, sier han.

Lageret på Gardermoen er ett av flere under paraplyen Coop Norge Handel. De tillitsvalgte fra de ulike lagrene har et felles forhandlingsutvalg. Også her heter lederen Øystein Berg.

Lesehest

Livet består som kjent av en mengde tilfeldigheter. En av tilfeldighetene i Øystein Bergs liv er at han begynte på Coop-lageret på Grorud. Året var 2005.

– Det er en solid og god arbeidsplass, jeg trives veldig godt. Trenden er at de som begynner hos oss, blir lenge, sier han.

HJEMMEKOS: Judo har han sluttet med, og bare en sjelden gang spiller han brettspill med venner. Jobb og familieliv tar det meste av Øystein Bergs tid.

HJEMMEKOS: Judo har han sluttet med, og bare en sjelden gang spiller han brettspill med venner. Jobb og familieliv tar det meste av Øystein Bergs tid.

Martin Guttormsen Slørdal

To ganger, før han begynte i Coop, har Øystein imidlertid forsøkt seg som student på Universitetet i Oslo. Den ene gangen på sosiologistudier, den andre gangen kriminologi. Det var ikke noe for ham.

– Selv om jeg var skolelei, var jeg veldig glad i å lese på videregående, slukte flere bøker i uka. Jeg er veldig glad Bjørneboe, men leser det meste, også Ibsen. Men jeg var ikke motivert nok til å lese fagbøker, sier han.

I stedet tok den unge mannen fra Ås i Akershus deltidsjobber i barnehage, på avlastningshjem for psykisk utviklingshemmede og på Postens brevsentral, før han altså endte opp i Coop.

Øystein mener han har havnet på riktig hylle.

– Ja, jeg føler det nå. Jeg er sjenert fra naturens side, så det har jeg måttet jobbe med. Det var ikke bare enkelt for meg å ta ordet i store forsamlinger eller i møte med lederne i begynnelsen. Men jeg liker godt å jobbe med mennesker, sier han.

{f1}

Øystein Berg (40)

Verv:

Klubbleder på Coops
hovedlager på Gardermoen.

Hovedtillitsvalgt i Coop Norge Handel.

Siste kulturopplevelse:

Kinofilmen «Prebz og Dennis: The Movie» med ungene.

Glad for:

Når jeg blir ferdig med en
vanskelig oppgave.

Opprørt over:

Urettferdighet.

Søndagssyssel:

Aktiviteter med familien.