Øystein Mikalsen

Åshild tilbyr mer enn bøker

Butikker må tilby opplevelser for å konkurrere med netthandel, sier ekspertene. Kultur­bokhandelen i Farsund gjør nettopp det.
20171009134130

lene.svenning@lomedia.no

I mange år drev Åshild Vere Jacobsen en tradisjonell bokhandel i sørlandsbyen Farsund. Så tok netthandel av bøker av, og Jacobsen måtte tenke nytt. Det har resultert i Kulturbokhandelen.

– Det kjennes tøffere og tøffere å drive en fysisk butikk. Netthandel har kommet for å bli, men det vil aldri ta over alt salg. Folk er sosiale vesener som har behov for kontakt med hverandre. Selv om det er mulig å handle alt på nett, er folk fremdeles interessert i den fysiske handleopplevelsen. Den får de i butikken, sier Jacobsen.

Hun eier og driver Farsund Libris, også kjent og markedsført som «Kulturbokhandelen», i et 150 år gammelt hus i sentrum av byen.

Forfattertreff og vinsmaking

Det er en ønsket politikk at det skal være bokhandlere også i distrikt­ene. For fire-fem år siden var Farsund Libris en av tre bokhandlere i Norge som fikk økonomisk støtte fra det statlige Merkur-programmet. Pengene brukte Jacobsen på å kjøpe bord og stoler til 60 mennesker, en projektor, et lydanlegg og bokreoler på hjul, slik at hun med enkle grep kan gjøre plass til arrangementer i butikklokalet.

– Allerede da så vi at en bokhandel måtte være noe mer. Skal det finnes en bokhandel på hvert nes, må man gjøre noe for å opprettholde tilbudet, sier hun.

Siden har bokhandleren arrangert forfattertreff, konserter og vinsmaking i butikken. I år tok Jacobsen skrittet helt ut og brukte 1,5 millioner kroner på å bygge om butikken. Nå får Jacobsen lett plass til hundre mennesker i lokalet under arrangementene.

– Jeg driver fortsatt en helt vanlig bokhandel med et helt vanlig vareutvalg. Det skal vi fortsette med, men vi skal tilby opplevelser i tillegg, sier hun.

Sjenkebevilling

Arrangementene er svært populære. Noen ganger er de gratis, andre ganger må kundene kjøpe billett. Det kommer an på om bokhandelen har store utgifter med arrangementet eller ei. Jacobsen har også gått opp til etablererprøve og serveringsprøve, og har fått skjenkebevilling i butikken.

– Det betyr at vi kan skjenke alkohol under arrangementene og etter ordinær stengetid, men vi er ikke et utested, understreker hun.

KULTURHUS: Med enkle grep kan kulturbokhandelen i Farsund gjøres om til arrangementer med plass til hundre mennesker. Bildet er tatt fra et foredrag med forfatter Hallgrim Berg.

KULTURHUS: Med enkle grep kan kulturbokhandelen i Farsund gjøres om til arrangementer med plass til hundre mennesker. Bildet er tatt fra et foredrag med forfatter Hallgrim Berg.

Øystein Mikalsen

Jacobsen tjener ikke så godt på selve arrangementene, men de gir ringvirkninger, mener hun.

– Det gir oppmerksomhet på forhånd og arrangementene er en opplevelse det snakkes om. Folk kommer for opplevelsene, og kjøper gjerne boka det snakkes om. Arrangementene er med på å holde salgsnedgangen i sjakk, sier bokhandleren.

Stor konkurranse

Foreløpig er Åshild Vere Jacobsen usikker på om investeringen i Kulturbokhandelen har lønt seg. Eksakt hvor mye hun taper på at folk handler bøker på nett er vanskelig å anslå. Omsetningen har gått ned over tid, men ser ut til å ha stagnert, forteller hun. Denne sommeren har ikke vært all verden økonomisk sett, men det kan skyldes dårlig vær og færre turister i byen enn vanlig. I tillegg var åpningen av en annen bokhandel i byens nye kjøpesenter i sommer en strek i regninga for Jacobsen.

– Det er ikke sikkert at jeg hadde turt å investere så mye i bokhandelen om jeg hadde visst at jeg fikk en konkurrent i byen, sier hun.

Begeistrede kunder

Monica Martinsen er HK-medlem og tillitsvalgt i Farsund Libris. Hun er med på alle arrangementer i butikken.

– Det er kjempegøy. Det er frivillig å jobbe under arrangementene. Jeg har aldri blitt kommandert til det, men jeg vil ikke gå glipp av det. Det er viktig for arbeidsplassen at vi er med og bidrar, sier hun til HK-Nytt.

Butikkmedarbeideren mener arrangementene er positivt for miljøet i butikken.

– Kundene er veldig begeistret, og arrangementene er med på å knytte kundene til oss, sier hun.

Martinsen er glad i å lese og holder seg oppdatert på litteratur.

– Det holder ikke bare å ekspedere kundene, vi må kunne tilby noe mer enn det, for eksempel en prat om bøkene vi selger. Det får du ikke på nettet, sier hun.

Butikkmedarbeideren vil ikke forsvinne

Det er ingen fare: Vi kommer til
å ha butikker i framtida også, med ansatte av kjøtt og blod.

EVA LER NILSEN (tekst)

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Det mener Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole. Han tror riktignok at handelsbransjen også må omstille seg på grunn av automatisering og digitalisering, men at det ikke er like dramatisk som eksempelvis i industrien. Andreassen tror de tar feil, de som mener at butikkmedarbeiderne blir borte.

– Vi vil nok se en annen komposisjon av ansatte i varehandelen. Butikkrollen vil endre seg, de ansatte vil trenge en annen kompetanse enn i dag. Vi vil kanskje få noen færre, men mer kunnskapsrike medarbeidere, sier han til HK-Nytt.

VIL ENDRES: I framtida vil flere ansatte i varehandelen håndtere butikkens nettsider i tillegg til sin vanlige jobb i butikken, mener Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole. Illustrasjonsbilde fra Rema 1000.

VIL ENDRES: I framtida vil flere ansatte i varehandelen håndtere butikkens nettsider i tillegg til sin vanlige jobb i butikken, mener Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole. Illustrasjonsbilde fra Rema 1000.

Martin Guttormsen Slørdal

Andreassen forteller at et generelt trekk nå om dagen er at vanlige butikker bygger opp en nettfunksjon, og at ansatte blir opplært til å håndtere en nettside i tillegg til den vanlige jobben.

– Et eksempel på det er Oslo Sportslager, en lokal butikk i hovedstaden som nå har fått kunder over hele landet fordi de stadig selger mer på nett. De har fått nye markeder. Dette er en utvikling vi ser i veldig mange butikker: De går fra å være 100 prosent fysiske butikker til å ha 10-20 prosent av omsetningen på nett, sier han.

At butikkene får flere salgskanaler gjør at disse arbeidsplassene vil etterspørre ny og annen kompetanse. Ifølge Andreassen vil butikkene blant annet trenge IT-kompetanse for å kunne gjøre nettsidene lekre, men også for å sørge for sikkerhet, for eksempel må betalingsløsningene være trygge. Et annet spørsmål som vil melde seg er om de trenger større lagre dersom netthandelen øker. Men han tror også at butikkene vil bli mer bevisste på hvordan de bruker lokalene sine for å skape økt etterspørsel etter det som er kjerneprodukter.

– Butikkene må finne ut hva som gjør dem unike, hva de kan bidra med som man ikke får på nett. Opplevelser er ett svar, sier han og bruker bokhandler som et eksempel på faghandler som allerede er godt i gang med det.

– Det finnes bokhandler i både inn- og utland som har kafé i forbindelse med butikken og som har arrangementer i lokalene og gjennom det skaper en arena for salg. Andre deler av varehandelen tilbyr kundene å prøve varene. Man må altså gi folk en grunn til å komme innom butikken. For det er helt klart et sosialt element her, vi liker å omgås hverandre, påpeker professoren.

Tor W. Andreassen tror ikke at dagligvarehandelen kommer til å endre seg tilsvarende det fag- og nisjebutikkene vil gjøre. Billigkjedene vil kjøre på som før, spår han. Det er dessuten en viss forbrukermotstand mot å handle mat på nettet.

– Du vil jo gjerne kjenne på tomatene før du kjøper dem. Stor omsetning av matvarer på nett ligger noen år fram i tid. Kanskje vil de større og mer eksklusive matbutikkene gjøre noen grep for å tekkes kundene. Det finnes butikker, særlig i USA, som har restaurant i lokalene, og de som for eksempel arrangerer kokkekurs i butikken på kveldstid. Kanskje vil vi se det her til lands en dag. Flere kan nok være opptatt av å tilby noe annet enn bare å handle og gå, samtidig som fordelen med det er at du får med deg varen der og da. Det skal man ikke undervurdere behovet for, sier han.

Andreassen har studert automatisering og digitalisering i mange bransjer, også i USA. Han mener det er en stor forskjell på det amerikanske og norske arbeidsmarkedet på dette området.

– I USA har det vært mye mer dramatisk. Omstillingene har kommet brått, og mange har mistet jobben. I Norge har vi tatt ut effektiviseringsgevinster underveis, sier han.

Når det gjelder handelen, så kan man heller ikke undervurdere behovet for bemanning, mener professoren.

– Mennesker trengs, ikke minst fordi en stor andel av befolkningen fortsatt foretrekker dialog framfor mer teknologi. Butikkene bør heller satse på å utdanne sine ansatte. Det er ikke lurt å dytte kunder fra seg bare for å skulle effektivisere. Butikkene er et sted du får rådgivning, hvor du omgås sosialt, hvor du får opplevelser og får med deg det du handler hjem. Det er verdifullt for folk, sier han.