KJEMPET FOR ORDNA FORHOLD: Ruth Karin Roald (t.v )og Reidun Gjersvik Kristiansen på streikevakt utenfor Krysset dagligvare i Bodø i 1976.

KJEMPET FOR ORDNA FORHOLD: Ruth Karin Roald (t.v )og Reidun Gjersvik Kristiansen på streikevakt utenfor Krysset dagligvare i Bodø i 1976.

Arbeiderbladet/Arbark

40 år siden Krysset-konflikten

Krav om tariffavtale, en vrang arbeidsgiver og HK-medlemmer i konflikt. Høres historien kjent ut?
03.10.2016
13:25
26.04.2017 16:46

martin.slordal@lomedia.no

Høsten 1975 tok to unge butikkmedarbeidere kontakt med det som den gangen het Norges handels- og kontorfunksjonærers forbund i Bodø. HK-medlemmene Ruth Karin Roald og Randi Gjersvik Kristiansen ville ha tariffavtale på arbeidsplassen. 10. september fremmet HK et ordinært krav om tariffavtale i dagligvarebutikken Krysset i Bodø. Lite visste ungjentene at den forestående konflikten nærmest skulle lamme en hel landsdel og at det skulle skrives spaltemeter opp og ned om dem.

Ønsket ordna arbeidsforhold

I februar i år var det 40 år siden den såkalte Krysset-konflikten startet. Ruth Karin Roald var 19 år da hun og kollegaen gikk ut i streik fordi Arild Gillesen, daglig leder og eier av Krysset, nektet å undertegne noen tariffavtale.

– Krysset var en fin arbeidsplass med mange trivelige kunder. Jeg trivdes og vi fikk den lønna vi skulle ha. Men hele poenget med å kreve tariffavtale var at vi ønsket ordna arbeidsforhold. Randi og jeg hadde hele stillinger og vi ønsket en tydelig avtale om arbeidstida vår, forteller Ruth Karin Roald til HK-Nytt på telefon fra Lofoten.

STRI ARBEIDSGIVER: Kjøpmann Arild Gillesen nektet å undertegne tariffavtalen til tross for at regjeringen grep inn og gjorde avtalen gjeldende.

STRI ARBEIDSGIVER: Kjøpmann Arild Gillesen nektet å undertegne tariffavtalen til tross for at regjeringen grep inn og gjorde avtalen gjeldende.

Arbeiderbladet/Arbark

Støtte og hets

De to kollegene sto sammenhengende streikevakt i nesten et halvt år. All slags vær og vind slo inn over Krysset i de månedene konflikten varte. Ruth husker at hun både frøs og ble solbrent som streikevakt foran arbeidsplassen. Jobben i dagligvarebutikken var hennes første møte med arbeidslivet.

– HK i Bodø støttet oss på en fantastisk måte. De ansatte ga oss god informasjon om det som skjedde. De ga oss også den oppmuntringen vi trengte. Selv om det er over 40 år siden, husker jeg godt ansiktene til de HK-ansatte på det kontoret. De tok vare på oss og vi var aldri alene, sier Ruth.

Under konflikten ble det fra enkelte hold hevdet at LO brukte Ruth og Randi for å profilere organisasjonen.

– Dette stemte overhodet ikke. Det ble aldri tatt noen avgjørelser uten at vi var delaktige, vi fikk hele tiden vite hva som foregikk, sier Ruth til HK-Nytt.

Men det var ikke alle som støttet HK og de streikende HK-medlemmene. Ruth husker en episode der en mann i bil forsøkte å kjøre på dem. Hun husker også at folk ropte at de måtte se til å pelle seg hjem, og hun fikk trusselbrev i posten.

Arbeiderbladet/Arbark

AKP (ml) og Ellinors vise

I juni 1976 ble ansatte i Sas og Braathens på Bodø lufthavn tatt ut i sympatistreik. Nord-Norge var delvis lammet, og Ruth fikk en alvorstelefon fra foreldrene som var bekymret for henne. Moren til Ruth lurte på om hun hadde blitt kommunist.

– Da svarte jeg at «hvis kommunist betyr det jeg holder på med nå, ja, så har jeg blitt kommunist, mor», humrer Ruth.

AKP (ml) sto sterkt i Bodø på denne tida og mange fra denne leiren støttet de streikende i tykt og tynt. Støtten var også stor blant skuespillerne ved Hålogaland Teater. Mange av de ansatte ved teateret sto streikevakt sammen med HK-medlemmene. Dette var også året Klaus
Hagerup og Sverre Kjelsberg skrev «Ellinors vise». Visa hører med i teaterstykket «Dikt og forbannet løgn», som blant annet henter handlingen sin fra arbeidskonflikten i Bodø i 1976.

– Den sangen er liksom Randi og min sin sang, og jeg synger på den innimellom. Snart skal dattera mi framføre den på et teaterstykke hun er med på. Da kommer jeg til å felle noen tårer, sier Ruth.

Jeg nekter

Regjeringen grep til slutt inn i Bodø-konflikten og gjorde tariffavtalen gjeldende. Men kjøpmann Arild Gillesen nektet å godta dette. Etter at streiken formelt var over på sommeren, raste den videre i rettslokalene, både i Arbeidsretten og tingretten. Ruth Karin og Randi ble oppsagt av Gillesen. En enstemmig dom fra Arbeidsretten sa imidlertid at oppsigelsene var ugyldige. Men Gillesen nektet å føye seg for dommen.

Butikken ble etter hvert slått konkurs og de to butikkmedarbeiderne kom aldri tilbake på jobb. Det siste brevet Ruth mottok, og som er knyttet til saken, er fra 1981.

– Jeg møtte aldri Gillesen igjen. Jeg så ham sist gang under en av rettssakene i Oslo. Da satt han i rettslokalene sammen med støttespillerne sine, blant andre Carl I. Hagen. Jeg husker at jeg lurte på hva slags kar det var, sier Ruth.

Ble bevisst

I dag jobber Ruth Karin på et oppdrettsanlegg for laks i Lofoten. Hun er organisert i Fellesforbundet og mener at hun lærte mye av Krysset-konflikten. Ruth Karin hevder at kampen hun og kollegaen kjempet i Bodø for over 40 år siden er like aktuell i dag.

– Verden går ikke så fryktelig fort framover, og det er nok av arbeidsgivere i dag som turer fram som de vil. Streiken og konflikten ga meg et ståsted i livet. Jeg vet hvor jeg hører hjemme og hvilke verdier som er viktige for meg, sier hun til HK-Nytt.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

03.10.2016
13:25
26.04.2017 16:46