SAMMEN: Tine Emilie Olsen (t.v.) og Kine Sletten i Sparebank 1 Nord-Norge tester ut å sitte sammen på hjemmekontor.
Line Mette Finnøy
line.mette.finnoy@lomedia.no
Mens hjemmekontoret for noen byr på utfordringer med isolasjon og depresjon, har andre en mer positiv opplevelse av den nye arbeidshverdagen.
Hjemmekontor gir frihet i hverdagen, synes Tine Emilie Olsen og Kine Sletten i Sparebank 1 Nord-Norge. De har funnet ut at de trives med den nye situasjonen, som de synes byr på det beste fra to verdener. Perioder med et sosialt arbeidsmiljø på jobben og perioder med ro og konsentrasjon hjemme.
– Mer effektivt
– Det er mye som har blitt mer effektivt. Hjemmefra funker alle systemer, så det er ingen praktisk grunn til at du må være på kontoret, sier Olsen.
Hun håper muligheten til å veksle mellom arbeidsplassen og hjemmekontoret fortsetter, selv den dagen korona har gått over.
De to rådgiverne i banken i Tromsø har tenkt ut hvordan hjemmekontorsituasjonen kan bli enda bedre enn i dag.
Sletten, som bor et steinkast unna Olsen, har stort hus og plass til at de to kan jobbe sammen.
Senket skuldrene
– Jeg trodde ikke at jeg skulle trives på hjemmekontor. Jeg er så veldig sosial av meg, men til min overraskelse kjente jeg at det å jobbe hjemmefra ga meg veldig ro. Det var godt med en pause fra det hektiske miljøet på kontoret, og jeg merket at jeg fikk senket skuldrene. Men så er det også fantastisk deilig når en hjemmekontorperiode er over, og jeg får være sammen med kollegaer i banken igjen, sier Tine Emilie Olsen.
– Det eneste du mangler, og som kan være et savn når du jobber hjemme, er å ha en kollega i umiddelbar nærhet og som du kan diskutere saker med, sier Kine Sletten.
– Vi sitter side om side i direktebanken, så det er helt optimalt for oss å være sammen, legger hun til.
«Direktebanken» er det samme som kundesenteret i andre etasje av filialen som folk i Tromsø omtaler som «Rødbanken» – ifølge Olsen og Sletten Tromsøs vakreste lokale etter oppussingen.
Rullering
Det har aldri vært helt tomt i arbeidslokalene, men når korona har påkrevd det, har banken begrenset antall ansatte som har fått komme på jobb. Det har vært en rullering med i én uke på kontor og én uke hjemme.
Det var i den strengeste perioden Olsen og Sletten kom på at de kunne prøve å jobbe sammen, siden det var mulig å ha to nærkontakter. Nå er det svært lite smitte i Tromsø og de er tilbake på kontoret, men kollegene har fortsatt tenkt å prøve ut felles hjemmekontor, forteller de.
VENNER: Tine Emilie Olsen (t.h.) og Kine Sletten har blitt venninner også utenom jobben. Her med Slettens to barn.
Line Mette Finnøy
– En ny tid
Tromsø er i skrivende stund på gult nivå, og det er en tilnærmet normalisering av arbeidshverdagen i banken, men Olsen og Slettens arbeidsgiver har opprettholdt muligheten til å jobbe hjemmefra for dem som ønsker det.
Det er veldig bra, mener Olsen og Sletten.
Kollegene forteller at bruken av ny teknologi skjøt fart da de måtte over på hjemmekontor.
– Vi prøvde ut nye løsninger. Et par uker før korona kom, var vi på opplæring i et nytt system som har vært avgjørende for å kunne jobbe hjemmefra. Det var bra timing. Vi var lite mobile tidligere. Å sitte på hjemmekontor var sett på som umulig for oss, siden vi jobber på kundesenteret, sier Sletten.
– Tenk, for bare ett år siden hadde vi fasttelefon, skyter hun inn.
De mener arbeidslivet har gjort en ny omdreining med hjemmekontor.
– Det er fantastisk at man ikke behøver å være låst til arbeidsstedet, men kan jobbe både hjemme, fra hytta eller hvor som helst egentlig. Det er en ny tid og vinn-vinn. Vi sparer både tid, kostnader og miljøet med å jobbe mer hjemme, sier Tine Olsen.
– Kjøpte Disney i desperasjon
– Samtidig er det klart at hvis hjemmekontor i en eller annen grad blir en mer eller mindre fast ordning, så må det jo reguleres på en måte. Jeg tror faktisk jeg mener at arbeidsgiverne bør betale leie, sier Kine Sletten.
Hun var fortsatt i fødselspermisjon da koronaen satte inn, og påpeker at akkurat det å ha hjemmekontor når barnehagen er stengt kan by på vanskeligheter.
– Det hadde ikke gått. Det var en fredag her jeg måtte jobbe hjemmefra med begge ungene hjemme. I desperasjon kjøpte jeg abonnement på Disney Pluss i et lite håp om at den eldste skulle slå seg til ro og se filmen Frost, men det varte bare en halv time, sier Sletten og ler mens de to barna løper hvinende rundt på gulvet.
– Sosial kontakt betyr mye
Professor og seniorforsker Asle Hoffart mener det er grunn til å advare mot å holde folk vedvarende på hjemmekontor.
– Man må i alle fall være klar over betydningen av stress og ensomhet for utvikling av psykiske plager, sier Hoffart og viser til resultatene av undersøkelsen som er en del av et prosjekt ved Universitetet i Oslo og Modum Bad.
Hoffart er regnet som en av de ledende psykoterapiforskerne i Norge.
Spørreundersøkelse
10.061 personer fra hele landet fylte ut et spørreskjema online i mars i fjor om sin mentale helse under korona. Det folk sier gir en pekepinn om hvordan folk har det på hjemmekontoret.
Undersøkelsen viste at det allerede i mars var tredobling av deprimerte, og en dobling av dem som har angst. Plagene var forhøyet hos dem som har en psykologisk diagnose fra før, forteller Hoffart.
I befolkningsundersøkelser i vanlige tider finner en at 10 prosent når et klinisk nivå for depresjon og 12–13 prosent for angst. Etter korona var prosentene 30,8 for depresjon og 27,6 for angst.
Cirka 800, altså 8 prosent av de 10.061 spurte, hadde pålagt hjemmekontor.
Enslige var overrepresentert både i gruppen med deprimerte og i gruppen med engstelige. Og de hadde høyere nivå av ensomhet.
– Det naturlig å tro at de som er enslige føler på mer ensomhet og isolasjon etter å ha sittet en stund på hjemmekontor. Stort sett alle mennesker har behov for å møte andre og være sammen med arbeidskollegaer. For enslige er det ekstra stor forskjell, kanskje fordi den sosiale kontakten på jobben betyr mer for dem som ikke har sosial noen kontakt i hjemmet, sier Hoffart.
Stress i barnefamilier
Når det gjelder barnefamiliene peker forskeren på at i den fasen undersøkelsen ble gjort hadde mange barna hjemme og opplevde stress med å passe barn og gi dem hjemmeskole, samtidig som de skulle prøve å holde hjemmekontor.
– Jo mer ensomme folk var, og jo mer foreldrestress folk oppga å ha, dess mer angst og depresjon hadde de, viste undersøkelsen, sier Hoffart.
De som var uten arbeid hadde høyere nivå av depresjon, angst, og ensomhet enn de som var i arbeid.
I månedsskiftet januar-februar i år ble det gjennomført en ny runde med spørreskjema. Resultatene fra denne undersøkelsen er like om hjørnet. Forskerne venter spent på hva de vil si om utviklingen.
IKKE LIKE BRA: – Det å snakkes i et reelt rom, der en kan se hele personen som er til stede, er noe annet enn å snakkes bare gjennom digitale møter, sier psykolog og forsker Asle Hoffart.
Line Mette Finnøy
Kan miste arbeidsevne
– Depresjon kan gi søvnvansker og tap av energi. Det gjør at en mister arbeidsevne. Det kan utvikle seg en ond sirkel mellom symptomer og arbeidsevne, som kan vare utover pandemien og etter at nedstengingen er opphevet, stadfester forskeren.
– Hvis man over tid blir veldig isolert er det ikke bra, og kontakt over skjerm kan over tid ikke erstatte den menneskelige kontakten. Det å snakkes i et reelt rom, der en kan se hele personen som er til stede, er noe annet enn å snakkes bare gjennom digitale møter.
Tiltak vil hjelpe
Men når folk først sitter på hjemmekontor, er det en hel del ledere kan gjøre, mener forskeren og psykologen.
– De kan være påpasselige med å ta kontakt og vise at de bryr seg om hvordan folk har det.
Det å arrangere digitale møter som er mer sosiale vil hjelpe. Quiz eller Kahoot for eksempel. Kanskje en felles arbeidslunsj, der de ansatte får tilsendt mat, sier Hoffart og nevner at slike felleslunsjer praktiserer de på Modum Bad der også forskerne sitter på hjemmekontor.
Et grunnleggende behov
Hoffart avrunder med at forskerne har blitt veldig klar over at folk har et grunnleggende behov for å være sammen i hverdagen, og at jobben har en samfunnsmessig viktig funksjon.
– Det å komme ut og treffe kollegaer, småpraten i gangene. Den godhjerta mobbingen og småsladderen arbeidskollegaer imellom gjør godt for en psykiske helsa. Jobben er kanskje ekstra viktig for den enslige, men den er også er viktig for dem som lever i parforhold eller familie. For vi trenger ikke bare å være sammen, vi trenger også mulighet til å komme unna, få litt avstand og så komme hjem med noen nye erfaringer og opplevelser og dele rundt middagsbordet, sier Asle Hoffart.
Frivillig på hjemmekontor
Bruk av hjemmekontor i framtida må baseres på frivillighet, mener HK.
– Ingen hadde vel trodd at vi skulle sitte på hjemmekontor i over et år. Dette er ny og upløyd mark for oss alle. Noen trives strålende med hjemmekontor, andre sliter. Noen blomstrer, andre kjenner på resignasjon og motløshet. For mange har skillet mellom arbeidstid og kontortid blitt en større utfordring, sier Elisabeth Sundset, nestleder i Handel og Kontor.
Hun er opptatt at bruken av hjemmekontor etter koronatida må baseres på frivillighet for de ansatte.
– I alle tilfeller skal vi jobbe for at det å jobbe hjemmefra i framtida skal være basert på frivillighet for arbeidstakeren. At arbeidsvilkårene er avklart, og at våre medlemmers interesser skal ivaretas, uavhengig av hvor de rent fysisk jobber, sier Sundset.
Regjeringen har nylig kommet med et forslag til en ny forskrift for hjemmearbeid. Forslaget er sendt ut på høring. (Se egen sak på side 8).
Dagens forskrift om hjemmearbeid sier at det skal lages skriftlig avtale om hjemmearbeid, som blant annet minst skal omfatte omfanget av det. Permanent hjemmekontor er dessuten en varig endring av arbeidsforholdene, og skal også drøftes etter hovedavtalen, påpeker Sundset.
Det bekymrer nestlederen at folk nå sitter på hjemmekontor over lengre tid.
– Man skal ikke godta permanent hjemmekontor uten drøftinger og skriftlig avtale. Vår oppfordring til tillitsvalgte der dette skjer, er å rådføre seg med forbundet og sørge for å få på plass en avtale, sier hun.
SKILLE: For mange har skillet mellom arbeidstid og kontortid blitt en stor utfordring, sier Elisabeth Sundset, nestleder i Handel og Kontor.
Erlend Angelo
– Det krever mer av oss ledere
Banksjef Hege Olaussen prøver det psykologene anbefaler.
Å følge med på at medarbeiderne har det bra er ikke mindre viktig når de jobber hjemmefra, poengterer Hege Olaussen, banksjef i Sparebank 1 Nord-Norge.
Banken på Storslett i Troms har tatt i bruk alle tiltak i boka for å stimulere de ansatte i koronatida. Fra trimøkter på Teams til quiz og vinlotteri, og det til tross for en femti-femti-rullering der medarbeiderne er halve tida på jobb og halve tida på hjemmekontoret.
Imponert over folk
– Jeg må berømme de ansatte og arbeidsgiver Sparebank 1 Nord-Norge oppi det hele. Det har vært en oppvisning i rask omstilling og tilrettelegging. Folk har vært villige til å sitte på hjemmekontor og gjøre jobben sin, og samtidig har det vært rift om å få være på jobben. Det har vi møtt med å prøve å lytte til folks ønsker og ikke minst identifisere hvem som absolutt helst ikke bør sitte på hjemmekontor, sier Hege Olaussen.
– Her er vi jo avhengige av at folk er ærlige og sier ifra om hvordan situasjonen deres er, legger hun til.
Banksjefen forteller at hun opptatt av å holde standarden både når det gjelder personvern, HR og at fasilitetene for hjemmekontor er tilfredsstillende. Men det er ikke er like lett når folk sitter på hjemmekontor, merker hun.
Det er mer krevende å være leder når ansatte sitter på hjemmekontor, mener Olaussen, som merker at det kan være vanskelig å være tett på medarbeiderne og deres arbeidshverdag.
Krevende å følge med
– Man må jobbe annerledes og planlegge i enda større grad, for å kompensere for den mer spontane daglige oppfølgingen av de ansatte som man gjør på kontoret. Det er ganske vanskelig å sørge for at alle både blir sett og hørt og har det bra på hjemmekontoret, sier Olaussen.
TENKER ARBEIDSMILJØ: Banksjef og HK-medlem Hege Olaussen kjører på med sosiale tiltak for de ansatte på Teams for å pleie arbeidsmiljøet.
Privat
– Har du bekymret deg for at noen av dem du leder kan bli ensomme eller slite mentalt på grunn av hjemmekontor?
– Det er klart at vi har vært ekstra vare på dem som kanskje er enslige i utgangspunktet, og tenkt at de i hvert fall at de bør være på kontoret. Det andre viktige hensynet har vært til dem som har små barn hjemme. Så noen har fått være på kontoret hele tida.
Olaussen prøver ellers å kompensere for mangelen av fysisk samvær med sosiale møter på Teams.
– Vi kjører vinlotteri, quiz og sånne ting. Vi har hver vår tur til å arrangere en sosial happening på Teams på fredager. Pluss at vi har hatt felles trim på Teams. Det er i grunnen ganske hyggelig, forteller Olaussen.
Bedriften har ikke fått i stand ordninger der folk kan kjøpe seg kontorutstyr for å ha hjemme, men alle har PC-utstyr tilgjengelig, og ansatte har fått noe utstyr fra avdelingskontor som nylig ble lagt ned.
Dugnadspreget fortsatt
– Det hele bærer fortsatt preg av dugnad, og jeg har inntrykk av at folk stort sett har funnet løsninger og innrettet seg. Men hvis denne situasjonen vedvarer, må vi nok se på noen ordninger. Uten å ta noen beslutning på konsernets vegne, tror jeg uansett at det kommer til å bli sånn at flere sitter på hjemmekontor framover selv om det roer seg ned med koronasituasjonen. Eventuelt at medarbeiderne får mulighet til å jobbe mer hjemmefra, sier Hege Olaussen.
– Hvordan har du selv på hjemmekontoret?
– Jeg har deltatt i den samme turnusen som andre og sittet femti prosent på hjemmekontor. Har overtatt rommet til yngstemann som har flyttet ut, og der har jeg foreløpig en skjerm, men tenker at jeg må ha en til. Jeg er en av dem som drar med meg ting hjem hver dag. Hvis det blir mer permanent med en del hjemmekontor, vil jeg nok rigge meg litt annerledes.
Arbeid under korona:
Rundt 80 prosent av norske arbeidstakere har fått sin arbeidssituasjon vesentlig påvirket av koronasituasjonen.
Om lag halvparten av dem som har svart i undersøkelsen jobber fra hjemmekontor.
De fleste jobber fra et rom der de sitter alene, men bare38 prosent har et tilrettelagt hjemmekontor.
Et mindretall deler arbeidsrom med andre i husstanden.
Det er ulike syn på hvor produktiv man er på hjemmekontoret. 39 prosent oppgir at de er mindre produktive, 16 prosent sier de er mer produktive og 43 prosent svarer ingen forskjell.
Flertallet tror at de vil fortsette å jobbe hjemme når hverdagen er tilbake til det normale.
Eldre arbeidstakere ser ut til å være like innstilt som yngre på å endre arbeidsvanene.
Kilde: Fafo-undersøkelsen «Hjemmekontor og digitale løsninger»