Anne Lise trer fram i lyset

LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

MARTIN G. SLØRDAL (foto)

martin.slordal@lomedia.no

Ny åpningstid til klokka 23, står det på en lapp på inngangsdøra til Coop Extra i Porsgrunn, i butikken hvor selveste bransjerådslederen i HK Coop jobber. Hva synes hun om at arbeidsgiveren utvider arbeidstida?

– Jeg skulle jo helst sett at vi ikke hadde gjort det, men jeg skjønner at vi må når konkurrentene våre rundt oss gjør det. Så får jeg heller jobbe mot utvidede åpningstider i andre fora. Men det er ikke så enkelt, sier Anne Lise Karlsen, og setter på kaffetrakteren inne på de ansattes pauserom.

Det gjør ikke noe om kolleger kommer inn under intervjuet, livet er ikke hemmelig, bedyrer hun. Vi tar plass ved det ene av to spisebord i rommet.

For Anne Lise selv betyr utvidet åpningstid litt andre arbeidstider enn hun er vant til. Hun har kveldsvakter én helg i måneden.

– Alle må ta sin sjau med kveldsvakter, sier hun bestemt.

Min tur

Anne Lise har hatt ulike verv i HK i mange år. I oktober i fjor tok hun over som bransjerådsleder, og siden mars har hun vært leder i HK Telemark.

– Jeg trives egentlig i bakgrunnen, men nå følte jeg at det var min tur til å tre fram, sier hun.

Bransjerådslederen er i gang med å planlegge en landsdekkende vervekampanje i kooperasjonen. I løpet av seks uker til høsten og neste vår skal tillitsvalgte i alle HKs regioner besøke samtlige Coop-butikker i landet. Selv om mange ansatte i Coop er medlemmer i HK, er slett ikke alle med.

Slik var det ikke da Anne Lise begynte å jobbe i Coop for 29 år siden. Den gangen var det organisasjonsplikt, ansatte ble meldt inn i HK i samme øyeblikk som de skrev under ansettelses­kontrakten.

– Kulturen er den samme nå; vi er fremdeles ikke vant til å verve. Mange glemmer å spørre deltidsansatte om de vil være medlemmer. Men det er viktig at vi alle er samla, heltids- og deltidsansatte, slik at vi har makt bak kravene våre, sier hun.

Lytter dag og natt

De deltidsansattes situasjon står Anne Lises hjerte nær. Det er ikke lett å livnære seg på mindre enn en hel stilling, heller ikke etter at yrkeslivet er over.

– Jobber du deltid i et langt liv, kan du ende opp som minstepensjonist, påpeker hun.

Anne Lise er opptatt av et av fagbevegelsens viktigste krav – pensjon fra første krone. I dag får mange arbeidstakere ikke beregnet pensjon av hele lønna si, omlag 90.000 kroner holdes unna pensjonsgrunnlaget hvert år. Det utgjør mange pensjonskroner.

Selv brukte Anne Lise ti år på å få hel stilling i Coop. Det er ikke unikt, mener hun, Anne Lise kjenner mange som ufrivillig jobber deltid.

– Her er ikke Coop bedre enn andre.

Anne Lise er også nestleder i HK-klubben i Coop Vestfold og Telemark, som teller om lag 290 medlemmer. Verneombud her på butikken er hun også.

– Hva er din viktigste egenskap som tillitsvalgt?

– Jeg er flink til å lytte. Folk ringer og sender gjerne meldinger på ugunstige tidspunkt, men jeg svarer uansett. Jeg skjønner at livet kan være vanskelig, og at medlemmene kanskje har motet seg opp for å ta kontakt, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VETERAN: Anne Lise Karlsen har jobbet i Coop i 29 år. Gullklokka har hun fått forlengst.

Martin Guttormsen Slørdal

Dårlig samvittighet

Det var mer eller mindre en tilfeldighet at Anne Lise begynte å jobbe i Coop. 23 år gammel jobbet hun som renholder i ISS, og hadde oppdrag blant annet på Prix-butikken på Klyve i Skien. Sjefen var i beit for folk, og spurte om Anne Lise kunne tenke seg å jobbe litt i butikken. Hun takket ja, og trivdes så godt med det at hun ble der. Lenge.

– Jeg liker kundene, de varierte arbeidsoppgavene og kollegene mine, sier hun.

I 19 år ble hun værende i butikken på Klyve, de siste to årene som butikksjef. Akkurat det siste likte hun ikke så godt.

– Til tross for at jeg er god til å lytte, syntes jeg det var krevende å lytte til alle. Å være tilgjengelig 24 timer i døgnet var også tøft. Det ble lange arbeidsdager, gjerne 11–12 timer. Jeg syntes aldri det ble bra nok, og hadde alltid dårlig samvittighet for jobben, sier hun.

Gullklokka

Anne Lise sa ifra seg jobben som butikksjef, og begynte på gulvet i Prix’en på Skotfoss i Skien. Etter et par år, inkludert en tørn som butikksjef også her, Anne Lise stiller opp når det trengs, bar det imidlertid til den nye Extra-butikken i Porsgrunn. Her er hun frukt- og grøntansvarlig.

– Du skal være dyktig i jobben din?

– Jeg tror jeg er det – jeg kan vel si det uten at janteloven dunker meg i ryggen.

– Og en god kollega?

– Ja, jeg forsøker å ta vare på kollegene mine. Jeg har lang erfaring og kan mye, derfor synes jeg det er viktig å støtte kollegene mine. Selv fikk jeg mye støtte da jeg var ny i Coop, sier hun.

Et langt yrkesliv i kooperasjonen har gitt henne gullkokke for lang og tro tjeneste.

Tidlig mor

Anne Lise vokste opp i en blokk på Klyve, en drabantby i Skien, sammen med mor, en storebror og en lillesøster. Foreldrene ble skilt da hun var sju, en opplevelse som ikke har gitt henne arr på sjelen, selv om kontakten med far bare var av sporadisk karakter etter at han flyttet ut.

– Jeg husker det bare vagt, og tenkte aldri på at foreldrene mine var skilt. Vi var ikke hos ham i helger og ferier slik som er vanlig nå, men jeg visste jo hvem han var, sier hun.

Da Anne Lise var 17 år ble hun gravid. Det var ikke akkurat planlagt, men det var heller ikke et vanskelig valg å bli mor. Da sønnen ble født, flyttet hun sammen med den to år eldre kjæresten.

– Det var så naturlig, ungen hang på armen min og var med meg overalt, forteller hun.

Skolelei

Noen utdanning tok hun ikke, Anne Lise var skolelei etter ungdomsskolen.

– Jeg liker å holde meg i aktivitet, å sitte rolig var ikke noe for meg. Det er vanskelig for meg i dag også, sier hun og vrir seg i stolen for å understreke poenget.

Etter at den eldste sønnen var født, begynte Anne Lise å jobbe, først som internt postbud på Norsk Hydro på Herøya, siden som renholder, fram til hun begynte i Coop.

Åtte år etter at hun ble mor for første gang, kom sønn nummer to til verden.

– Jeg måtte bli voksen før jeg fikk flere, ler hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TØFFE ÅR: 52-åringen har fått sin porsjon med prøvelser i livet.

Martin Guttormsen Slørdal

Tøffe år

Det var på denne tida at samboeren og faren til ungene hennes ble alvorlig syk. I flere år pleide Anne Lise ham hjemme, ved siden av full jobb og ansvaret for å følge opp ungene.

– Det var tungt, men vi var enige om at han skulle bo hjemme så lenge det gikk. Det var viktig å holde familien samla, sier hun.

Det ble noen tøffe år.

– Mange mente at jeg burde slutte å jobbe og heller stelle ham på heltid, men det hadde jeg ikke lyst til. Jeg syntes jeg var for ung til å være hjemmeværende og sykepleier, sier hun.

Ansatte i hjemmesykepleien var innom mange ganger daglig, så ofte at det gikk ut over hverdagslivet og ungene, synes Anne Lise. På et tidspunkt tok hun den tunge beslutningen om at mannen måtte flytte på sykehjem. Da var kjærlighetsforholdet også over.

– Det som har vært, har vært, sier Anne Lise.

Livet måtte gå videre.

Nytt liv

I dag lever Anne Lise et annet liv. For ni år siden giftet hun seg med Stig Rune, som jobber i Nordsjøen. Det betyr at hun er hjemme alene i 14 dager i strekk, før de er to i huset i de neste fire ukene. Det passer henne godt.

– Jeg liker veldig godt å være alene, lese og surre for meg selv. Og da får jeg god tid til å drive med fagforeningsarbeid, smiler hun.

Akkurat nå er paret i ferd med å flytte fra Porsgrunn til Skien, de har kjøpt seg et større hus slik at de har bedre plass til å samle storfamilien.

Sønnene har blitt voksne, den eldste har gitt henne tre, snart fire barnebarn.

– Er det livets dessert, slik det sies?

– Ja, det er det virkelig. Det er en stor glede å oppleve barn en gang til, sier Anne Lise, mjuk i fjeset.

Og lurer på om hun snart kan gå tilbake til frukten.

– Nå har jeg sittet rolig lenge nok, altså!

{"438163":{"type":"m","url":"/image-3.438163.1acf0a23e1","cap":"VETERAN: Anne Lise Karlsen har jobbet i Coop i 29 år. Gullklokka har hun fått forlengst.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438169":{"type":"m","url":"/image-3.438169.7df8111e06","cap":"TØFFE ÅR: 52-åringen har fått sin porsjon med prøvelser i livet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"111","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Anne Lise Karlsen (52)","closed":false,"place":"Lytter dag og natt"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}