PÅSKEFRI MED LØNN? Har du rett på fri, og har du rett på fri med lønn? Det lurer mange HK-medlemmer på.

PÅSKEFRI MED LØNN? Har du rett på fri, og har du rett på fri med lønn? Det lurer mange HK-medlemmer på.

Colourbox.com

Bevegelige helligdager gir mange dager fri:

Sjekk om du har krav på lønn på fridagene

På bevegelige helligdager har du rett til fri med lønn. Men det gjelder ikke alle.
16.03.2018
14:34
16.03.2018 14:34

lene.svenning@lomedia.no

Våren er smukk på mange vis. Både temperaturen og sevja stiger, og takket være de bevegelige helligdagene som faller på hverdager, får mange av oss ekstra tid til å nyte årstida. Det starter med skjærtorsdag, langfredag og 1. påskedag, og følges av Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag. Og i tillegg har vi både 1. og 17. mai, men det er en egen historie. Bare heng på.

LES OGSÅ: Satser på lærlinger for å ha fagfolk på jobb hele tiden

Rettighet i tariffavtalene

Handel og Kontor får hvert år mange spørsmål om de bevegelige helligdagene, altså disse høytidsdagene som faller på ulike datoer fra år til år. Det bekrefter Erling Hagen, faglig sekretær i forbundet. Har man rett til fri disse dagene? Og har man rett til lønn om man har fri? Det lurer mange medlemmer på.

I arbeidsmiljøloven slås det fast at arbeid på søndager og helligdager ikke er tillatt med mindre «arbeidets art» gjør det nødvendig. Dermed skal arbeidsplassene som ikke må holde åpent, stenge dørene. Men det betyr ikke nødvendigvis at du har krav på lønn. Loven sier ingenting om det. Det gjør derimot tariffavtalene.

– I tariffavtalene våre er lønna oppgitt i månedslønn. Det betyr at du skal ha den samme lønna hver måned, uavhengig av månedens lengde eller antall bevegelige helligdager, forklarer Hagen.

Men hva med de som jobber i bedrifter uten tariffavtale? De har ingen bestemmelser som sikrer lønn på bevegelige helligdager å vise til. Dermed er det sjefen som bestemmer.

Søndagstillegg eller overtid

Noen bedrifter holder åpent også på helligdager. Butikker skal holde stengt disse dagene, men helligdagsloven gir enkelte typer butikker unntak fra regelen. Det gjelder de såkalte Brustadbuene, altså dagligvarebutikker under hundre kvadratmeter. Det samme gjelder bensinstasjoner, hagesentre, og butikker på steder som er definert som typiske turiststeder. Inngår søndagsarbeid som en del av turnusen din, får du ekstra betaling på søndager og helligdager. De fleste butikkansatte får et søndagstillegg på 96 kroner i timen på toppen av lønna si. Jobber du derimot overtid på en søndag eller helligdag, får du i stedet et overtidstillegg på hundre prosent. Både søndagstillegget og overtidstillegget på hundre prosent gjelder bare for de som jobber i butikker med tariffavtale. Gjør du ikke det, må du nøye deg med arbeidsmiljølovens regel om 40 prosent overtidstillegg. Hvis du ikke har en grei sjef, da. (Alternativet er å organisere seg og få hjelp av HK til å kreve tariffavtale).

Flagg i fred

Arbeidernes dag, 1. mai, og nasjonaldagen 17. mai er ikke bevegelige helligdager. Disse datoene flytter jo ikke på seg. Disse to røde dagene har en egen lov: «Lov om 1. og 17. mai». I den står det at du skal ha full lønn på disse to dagene når de faller på hverdager og du har fri. Må du jobbe 1. og 17. mai, skal du ha det samme tillegget som du har på søndager. Har du ikke en tariffavtale som regulerer dette, skal du ha minst 50 prosent av lønna i tillegg til vanlig lønn.

1. nyttårsdag er heller ikke en bevegelig helligdag, den er jo 1. januar hvert år. Men den er fremdeles en fridag. Det samme gjelder 1. og 2. juledag, som er den 25. og 26. desember, hvert eneste år.

Det er mye å glede seg til – og mye å holde orden på.

LES OGSÅ: Arbeidstid for dummies

Dette er de bevegelige helligdagene:

• Skjærtorsdag er torsdag før 1. påskedag

• Langfredag er fredag før 1. påskedag

• 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn*

• 2. påskedag er dagen etter 1. påskedag

• Kristi himmelfartsdag faller på den sjette torsdagen etter 1. påskedag

• 1. pinsedag er den sjuende søndagen etter 1. påskedag

• 2. pinsedag er dagen etter 1. pinsedag

• Første søndag i advent er den søndagen som er nærmest 30. november

* Vårjevndøgn er 20. eller 21. mars hvert år, og den ene dagen i året hvor dagen og natta er like lang.

Kilde: Almanakkforlaget

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

16.03.2018
14:34
16.03.2018 14:34

Dette er de bevegelige helligdagene:

• Skjærtorsdag er torsdag før 1. påskedag

• Langfredag er fredag før 1. påskedag

• 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn*

• 2. påskedag er dagen etter 1. påskedag

• Kristi himmelfartsdag faller på den sjette torsdagen etter 1. påskedag

• 1. pinsedag er den sjuende søndagen etter 1. påskedag

• 2. pinsedag er dagen etter 1. pinsedag

• Første søndag i advent er den søndagen som er nærmest 30. november

* Vårjevndøgn er 20. eller 21. mars hvert år, og den ene dagen i året hvor dagen og natta er like lang.

Kilde: Almanakkforlaget