Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Torsdag ble det klart: Flertallet på Stortinget ble enige om en rekke endringer i pensjonssystemet vårt. Endringene innføres fra og med 2026.

Her er ti spørsmål og svar om pensjonsendringene:

1. Hvorfor øker pensjonsalderen?

Politikerne vil unngå at utgiftene til pensjonene øker for kraftig når levealderen øker. Derfor skal pensjonsalderen øke i takt med at forventet levealder øker.

Dette kalles levealdersjustering av pensjonen.

I dag er normal pensjonsalder 67 år. Hvis forventet gjenstående levealder øker med ett år, vil normal pensjonsalder øke med åtte måneder.

2. Når kan jeg gå av med pensjon?

I dag er nedre aldersgrense for pensjon 62 år, så lenge du har tjent opp nok alderspensjon. Denne nedre aldersgrensa skal framover øke i takt med at folk lever lenger og levealderen øker.

Hvis en går av når en har nådd nedre aldersgrense, vil pensjonsytelsene bli svært lave. Mange vil synes at pensjonen ikke er til å leve av.

Jo senere du går av med pensjon, jo mer får du i pensjon.

Normal aldersgrense vil gi en bedre pensjon, men aldersgrensa vil øke tilsvarende. Den er i dag 67 år.

For dem født i 1974 blir normal aldersgrense trolig 68 år.

For dem født i 1983 vil normal aldersgrense trolig bli 69 år.

For dem født i 1994 vil normal aldersgrense trolig bli 70 år.

3. Hva er sliterordningen?

Sliterordningen er for dem som ikke kan eller vil jobbe til normal pensjonsalder – som i dag er 67 år. Dette kalles også normalder.

Den som går av fem år før normal pensjonsalder får knappe 30.000 kroner ekstra i årlig pensjon.

Alle detaljene i sliterordningen er ikke klare. De skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet. Ordningen skal lages etter modell fra dagens sliterordningen i privat AFP.

For å få ytelser fra dagens sliterordning er det en forutsetning at en ikke har arbeidsinntekt ved siden av.

Det vil ikke bli en godkjenningsordning for å få slitertillegget. Alle som går av tidlig vil få.

Etter hvert som aldersgrense øker, vil grensa for å få slitertillegget øke.

Det betyr for eksempel at en som er født i 1994 må jobbe til hun er 65 år før hun kan ta ut pensjon og få slitertillegget.

4. Hvor mye får en utbetalt fra sliterordningen?

De som går av fem år før vanlig pensjonsalder får utbetalt 25 prosent av grunnbeløpet (G) i folketrygden. I dag er dette 29 655 kroner årlig hvis du går av når du er 62 år.

Beløpet trappes gradvis ned hvis du går av seinere.

Det betyr at dem som går av når de er 63 år får 20 prosent av grunnbeløpet. Det er knappe 24.000 kroner årlig.

Tillegget trappes ned fram mot normal pensjonsalder.

5. Hvem får ytelser fra sliterordningen?

Alle som går av fem år eller mindre før normal pensjonsalder (normalder) får slitertillegget.

6. Hvor lenge kan jeg jobbe?

I dag må statsansatte slutte når de fyller 70 år. Denne aldersgrensa heves til 72 år. Dette er den samme aldersgrensa som i arbeidsmiljøloven.

Du har dermed rett til å jobbe til du er 72 år. Etter dette har arbeidsgiver rett til å si deg opp med grunnlag i alder.

7. Blir det fortsatt særaldersgrenser?

Plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense gjeninnføres ikke.

Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess, som avtalt med partene. Forsvaret skal håndteres i et eget løp, også sett opp mot fratredelsesplikten.

8. Hva er det nye taket for privat pensjonssparing?

Det skattefrie taket for pensjonssparing heves fra 15.000 kroner årlig til 25.000 kroner årlig. Høyresida ønsker et høyere tak hvis den vinner valget i 2025.

9. Er uføre en del av dette pensjonsforliket?

De som jobber kan øke pensjonen sin ved å stå flere år i arbeid. Uføre uten arbeidsinntekt har ingen mulighet til å øke alderspensjonen sin ved å jobbe lenger.

Det er derfor innført det som kalles skjermingstillegg for de uføre. Det skal gi uføre rett til økte ytelser fra alderspensjonen.

I pensjonsforliket skal uføre skjermes for 2/3 av effekten av levealdersjusteringen. I tillegg skal ytelsene til uføre reguleres slik at det følger ytelsene til de som er yrkesaktive.

10. Hva med minsteytelsene?

Dagens nivå på minsteytelsene i folketrygden opprettholdes. Minsteytelsene ved normert pensjoneringsalder, i dag 67 år, reguleres med lønnsveksten.