Over grensa etter jobb

Svenskene kommer i hopetall til Norge for å skaffe seg arbeid.
10.12.2013
13:24
27.08.2015 20:00

lene.svenning@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

Ifølge statistikken bor og jobber drøyt 52.000 svensker i Norge. 6.600 av dem jobber i varehandelen. I tillegg kommer mange tusen pendlere fra grenseområdene.

Hva gjør de her? Hvordan har de det hos oss? Og har de tenkt å reise hjem igjen om det blir lettere å få seg jobb i Sverige?

En av fire ungdommer i Sverige er arbeidsløse. Da er det kanskje ikke så rart at de reiser til sitt nærmeste naboland for å søke jobb. I Norge er arbeidsløsheten langt lavere, og lønningene høyere.

Tenker som studenter

Handel og Kontor registrerer ikke nasjonalitet i sitt medlemsregister, og vet derfor ikke hvor mange svensker de har som medlemmer. Men søta bror organiserer seg ikke i like stor grad som nordmenn. De som melder seg inn bruker imidlertid medlemsskapet og er engasjerte, framholder Oddvar Støylen, regionsekretær i HK region Øst.

LOs ungdomsrådgiver Kent Rune Pedersen er av samme oppfatning.

– Inntrykket mitt er at svenskene som jobber i varehandelen og i hotell- og restaurantbransjen overhodet ikke organiserer seg i like stor grad som norske arbeidstakere. De tenker som studentene – jobben er bare midlertidig, og da er det ikke så viktig å organisere seg, sier Pedersen til HK-Nytt.

Blir utnyttet

Pedersen mener svenskene finner seg i dårligere vilkår, av samme grunn.

– De tenker nok at de ikke skal bli så lenge på arbeidsplassen, og at de snart skal få en bedre jobb. Derfor godtar de i større grad at arbeidsgivere ikke følger regelverket. Funn fra LOs sommerpatrulje viser at en del svensker i servicebransjene opplever dårlig behandling på jobben, sier han.

Det er Oddvar Støylen i HK enig i.

– Svensker blir utnyttet i større grad enn nordmenn. Tendensen er at svensker får lavere lønn og lengre vakter enn andre, sier han.

Svenskene trengs

Thomas Angell, direktør i Virke, mener varehandelen kan prise seg lykkelig over svenskene.

– Spesielt detaljhandelen sliter med å få tak i arbeidskraft. Her kommer svenskene inn i stort monn. De er avgjørende for at butikkene, spesielt i storbyene, har nok folk. Hvor skulle de ellers fått arbeidskraften fra? Kundene oppfatter også svenskene som svært serviceinnstilte, påpeker han.

Angell vil imidlertid ikke være med på at svenskene blir utnyttet i større grad enn nordmenn.

– Det har jeg ikke noe grunnlag for å si. I de store kjedene er det jo velordnede forhold. Og det er jo ikke smart å skaffe seg et rykte som en dårlig arbeidsgiver når du har behov for arbeidskraft, sier han.

Akademikerne kommer

Tradisjonelt har svensk ungdom tatt arbeid i servicebransjen. Det gjør de fremdeles, men trenden er i ferd med å endre seg, sier Thomas Wigen Sjöbacken, markedssjef i den private arbeidsformidlingen Sverige-Norge.

– En tredel av våre jobbsøkere er ungdom . Og det er ikke så rart, all den tid ungdomsarbeidsløsheten er på 25 prosent i Sverige. Mange av disse søker seg til varehandelen. Men nå ser vi at det er flere og flere utdannede svensker som søker arbeid i Norge. Gjennomsnittalderen på jobbsøkerne har økt til 30 år, sier han.

Svensk arbeidskraft er ettertraktet i Norge, mener Sjöbacken.

– Ifølge en undersøkelse som ble gjort tidligere i år av Proffice, mener 83 prosent av norske ledere i handelen at svenskene har en bedre arbeidsmoral enn nordmenn. Bildet er nok mer nyansert. De som velger å flytte fra Sverige til Norge er de som er mest motiverte for å jobbe. Dessuten er svensker mer redde for å miste jobben sin enn nordmenn, de er vant til at det tar lang tid før de får en ny, sier Sjöbacken.

Markedssjefen synes ikke det er rart at svenskene vil jobbe i Norge.

– Lønnsnivået er mye høyere. Men svenskene får sjokk av de norske prisene på mat, sier han.

Sverige-Norge har formidlet 5.000 svensker til arbeid over kjølen. I snitt blir de her i tre år.

– Det er store bransjevise forskjeller. Jo høyere utdanning de har, jo lenger blir de. De som jobber i varehandelen ligger vel på gjennomsnittet, tror Sjöbacken.

Interessante tall

23 prosent av svensker mellom 18-25 år er arbeidsløse

9,4 prosent av nordmenn mellom 18-25 år er arbeidsløse

8 prosent av alle svensker er arbeidsløse

3,5 prosent av alle nordmenn er arbeidsløse

Kilde: Eurostat

Dropper HK-medlemskap

Emma kom til Norge på grunn av de høye lønningene. Men hun vil ikke bruke penger på HK-medlemskap.

– Før var det vanlig at svenskene som kom hit tjente mye penger på kort tid og så forsvant de videre. Nå tror jeg svenskene blir lenger i Norge, sier Emma Rudberg.

Høye lønninger

HK-Nytt møter henne på Carlings på Solsiden i Trondheim. Her har hun fått seg fulltidjobb, og skal etter hvert ta over som assisterende butikksjef. Hun hadde aldri vært i Norge før hun kom hit for to måneder siden. Før det hadde hun jobbet på en restaurant i skibyen Åre og i en Carlingsbutikk i Stockholm. Emma liker å flytte på seg, men nå planlegger hun å bli i Trondheim en stund. Hun vil gi trønderhovedstaden en ærlig sjanse.

– Alle svensker vet at lønningene er høyere i Norge enn i Sverige. Det er nok hovedgrunnen til at jeg kom hit. Samtidig er det ikke så stor forskjell på leieprisene for en leilighet. Stockholm er like dyrt som i Trondheim, men her betaler jeg mer i depositum, sier 22-åringen som opprinnelig er fra Sundsvall.

Vil ikke bli LO-medlem

Emma har aldri vært medlem av noen fagorganisasjon.

– Jeg er medlem av A-kassan i Sverige, det er en forsikring som hjelper meg hvis jeg skulle miste jobben. Det rekker, mener hun.

Hvis Handel og Kontor skulle dukke opp på en ververunde på Solsiden i Trondheim ville ikke Emma latt seg verve, selv om hun innrømmer at hun ikke kjenner til fordelene som et medlemskap gir.

– Jeg vil ikke betale for det. Dessuten, hvis jeg skulle havne i trøbbel på jobben, så tror jeg at jeg skulle klare å argumentere for meg selv. Og skulle jeg havne i en alvorlig konflikt ville jeg nok ikke kommet tilbake til den jobben. Da ville jeg funnet meg en annen arbeidsplass, hevder svensken.

Liker å feste, er ikke partysvenske

Partysvenskene har ikke Emma mye til overs for. Ifølge henne er en partysvenske en som tjener mye penger på kort tid og som liker å flashe pengene sine på byen.

– Jeg liker å feste, jeg jo svensk. Men jeg er ingen partysvenske. Det er ikke et positivt begrep, mener hun.

Emma planlegger ikke å bli Norge for alltid.

– To år er lenge. Jeg er jo ung, så kanskje jeg tar meg tid til å reise litt, smiler hun.

Norge ble Rainers redning

Rainer Mass gikk arbeidsløs i ett år før han bestemte seg for å søke jobb i Norge. Få dager senere var han på vei til Drammen og ny jobb.

49-åringen jobbet på Saab-fabrikken i Trollhättan i mange år. Så gikk arbeidsplassen konkurs, og Rainer ble i likhet med kollegene sine stående uten jobb.

– Jeg gikk arbeidsløs i et helt år. Da slo jeg i bordet hos arbeidsformidlingen, og ba dem hjelpe meg å søke jobb i Norge. I Sverige skjedde det jo ingenting. Bare noen dager senere ventet en jobb på meg her i Drammen, sier han fornøyd.

Her har han vært siden i fjor sommer, og siden september i år har han jobbet som innleid vikar på Toyotas lager. Rainer bor på hybel, og ukependler hjem til Trollhättan. Hver helg er han hjemme hos kona og deres åtte måneder gamle baby. Å flytte til Norge er ikke noe alternativ.

– Kona mi er fra Kina, og hun er i ferd med å lære seg svensk. Derfor synes jeg ikke jeg kan ta henne med til Norge. Hun har nettopp fått permanent oppholdstillatelse i Sverige, og i januar reiser vi til Kina for å hente hennes 12 år gamle sønn, forteller han.

Rainer vil flytte hjem. Så snart han får jobb i Sverige, pakker han snippesken.

– Det begynner å skje ting på Saab nå. Jeg håper jeg kan begynne der igjen, sier han.

Skulle bare være her ett år

Adam Vall Wallqvist skulle jobbe i Norge i ett år etter at han var ferdig med videregående skole. Nå har han vært her i fire år, og har nettopp blitt butikksjef.

Klokka er passert ni, ennå er det en time til Adam Vall Wallqvist skal åpne butikken han jobber i på Storo-senteret i Oslo, men det er mye som skal gjøres før de første kundene kan komme. Han er trøtt som ei strømpe, dagen før var butikkens lanseringsdag, og attpåtil var senteret åpent til midnatt. De siste dagene har han jobbet på spreng for å gjøre det klart til å åpne butikkdørene for første gang.

– Vi solgte best av alle TGR-butikkene i går, sier 23-åringen stolt.

Snakker svorsk

Etter fire år i Norge, først som ansatt i Kiwi, siden på Ikea, har Adam nå blitt butikksjef.

– Jeg skulle bare være her i ett år. Jeg sa til foreldrene mine at jeg ville jobbe og spare penger, men det handlet like mye om at jeg ville flytte hjemmefra og etablere meg på egen hånd. Og siden jeg ikke hadde andre planer, så ble jeg her, forteller Adam - på mer norsk enn svensk.

– Mange svensker synes det er teit å bytte språk, men i den første jobben min hadde jeg mange utenlandske kolleger som ikke var vant til å høre svensk. Dermed var det greiest at jeg begynte å snakke norsk, forklarer han.

Den unge svensken trives godt i Oslo, selv om han ikke synes det er så mye som skjer her, sammenlignet med Gøteborg og Stockholm hvor han har vokst opp. Adam har fått mange venner, både svenske og norske.

– Det er farlig å bare ha svenske venner, for de forsvinner så fort hjem igjen, sier han.

Returnerer

Adam vil også hjem, en gang. Akkurat nå ser han for seg å bli i Norge i to-tre år til. Kanskje kan han drive butikk i hjemlandet, eller kanskje han skal studere? Han vet bare ikke hva. Men Sverige kaller.

– Jeg skal nok flytte hjem igjen, det ser jeg for meg. Mamma synes det er for lang avstand mellom oss, sier han.

– Da gjelder det ikke å skaffe seg en norsk kjæreste?

– Det har jeg allerede gjort, så det løpet er kjørt. Men hun liker Sverige, sier han og smiler.

I Sverige er det vanskelig å skaffe seg jobb. Det vet Adam, selv om han ikke har prøvd det selv.

– Det er mye lettere her, selv om det også har blitt litt vanskeligere enn før. Da kunne jeg si "Hei, jeg er svensk", og så fikk jeg jobb. Nå må du gjennom hele ansettelsesprosessen, sier han.

Da Adam kom til Norge, synes han lønningene var høye. Etter fire år har han blitt vant til lønnsnivået her. Nå har han ikke så mye igjen etter at regningene er betalt.

HK-medlem

Adam Wallqvist er medlem i HK. Det ble han da han jobbet på Ikea.

– Det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg fikk mye hjelp av HK på min forrige arbeidsplass. I begynnelsen var jeg ikke interessert i medlemskap, jeg tenkte som mange andre svensker, at jeg skulle være her så kort tid at det ikke var noen vits i. Men hvis flere hadde kjent til forsikringsordningene, hadde flere blitt medlemmer. Det er mye penger å spare på innboforsikringen, sier han.

19 år gamle Henrik Peterson fra Växsjö i Småland er i gang med å fylle på hyllene i den samme butikken. Det er bare fire dager siden han begynte å jobbe for Adam. Før det jobbet han en måned som servitør på en resutarant i Oslo. Henrik er storfornøyd med sitt nye liv.

– Jeg trives kjempebra i Oslo. Det er mye som skjer, og det er gåavstand til alt. Men jeg er ingen partysvenske, forsikrer han.

For Henrik sparer penger. Til våren vil han reise til Egypt og ta dykkersertifikat. Så vil han tilbake til Norge, jobbe og spare opp mer kapital til en lengre reise. Kanskje blir han i Oslo ett år, kanskje mer.

Om han er medlem av Handel og Kontor, eller "facket" som det heter på svensk?

– Nei... Hva er det egentlig?

Eventyrlyste ungutter

Lukas, Christoffer og Erik kom til Norge for å tjene penger og for å bo for seg selv. Men partysvensker har de ikke råd til å være.

"I am your future" står det på ryggen på t-skjortene de tre unge svenskene har fått utdelt fra bemanningsforetaket som har leid dem ut til Toyota-lageret i Drammen. Da de tre kameratene fra Kalmar i Sverige var ferdige med videregående skole i vår, ville de skape sin egen framtid. Den startet i Drammen. Sammen med to andre svensker leier de en treroms leilighet i byen. Tanken er å jobbe et år i Norge, for så å reise jorda rundt. Så skal de studere, forteller de til HK-Nytt.

De er ikke alene. Lukas, Christoffer og Erik kjenner et tyvetalls ungdommer fra Kalmar som også har reist til Norge for å jobbe.

– Vi tjener betydelig bedre enn hva vi hadde gjort i Sverige. Men prisene er høye også. Det er litt for dyrt å sitte på "krogen". Dessuten har de fleste utestedene her i Drammen 20-års aldersgrense, sier Lukas Nyborg med et hint av skuffelse i stemmen.

19-åringene synes det er fint å flytte hjemmefra.

– Foreldrene våre synes også det er bra at vi har flyttet ut og at vi tjener våre egne penger. Vi blir jo voksne av det, sier Christoffer Axelsson.

Det er ikke den eneste grunnen til den midlertidige emigrasjonen.

– Det er for eventyrets skyld også, smiler Erik Fukino.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

10.12.2013
13:24
27.08.2015 20:00

Interessante tall

23 prosent av svensker mellom 18-25 år er arbeidsløse

9,4 prosent av nordmenn mellom 18-25 år er arbeidsløse

8 prosent av alle svensker er arbeidsløse

3,5 prosent av alle nordmenn er arbeidsløse

Kilde: Eurostat