Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Allerede på Trumps første presidentdag varslet han at den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID skal legges ned.

Det har ført til at Norsk Folkehjelp har satt all amerikanskstøttet mine- og eksplosivrydding på vent i 12 land, og de sier opp 1700 ansatte som følge av den amerikanske bistandsfrysen.

Landminekrise

Generalsekretær Raymond Johansen frykter at verden kan stå overfor en ny landminekrise.  

– At mer enn 40 prosent av finansieringen til mine- og eksplosivrydding har forsvunnet over natta, er dramatisk for oss og vårt arbeid. Den største kostnaden tar likevel barn, bønder og minerammede lokalsamfunn verden over. Utallige liv og lemmer som ville blitt spart, settes nå i spill. Krigsrammede områder som var på god vei til å bli trygge, går en dyster framtid i møte, sier Johansen.

Ukraina og Afghanistan

Mange norske organisasjoner får bistandsmidler fra USAID. Stengingen er et ledd i planen til Elon Musk for å effektivisere den amerikanske staten.

Trump-administrasjonen gjør dette for å granske og forhindre det den kaller for sløsing.

For Norsk Folkehjelp sin del kommer pengene via det amerikanske utenriksdepartementet.

Etter 90 dager stanser USA all utenlandshjelp med unntak av nødhjelp og støtte til Israel og Egypt.

Dette har nå ført til at Flyktninghjelpen allerede er tvunget til å stanse nødhjelpsarbeid i nesten 20 land som følge av at USA strupte finansieringen. Det skjer blant annet i Ukraina og Afghanistan.

I fjor bisto Flyktninghjelpen 1,6 millioner mennesker gjennom USA-støttede programmer.

For Norsk Folkehjelp får dette først og fremst konsekvenser for arbeidet med minerydding. I tillegg til å måtte stoppe arbeidet med å ta opp eksplosiver, vil dette føre til at enormt mange eksplosiver blir liggende i bakken.

Folkehjelpa har 3.200 ansatte over hele verden, og 130 ansatte på hovedkontoret i Oslo.

Møter statsråden

Med USAID forsvinner en tredjedel av verdens bistandsmidler. Ifølge utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) får dette enorme konsekvenser også for norske bistandsorganisasjoner.

– Men først og fremst får dette konsekvenser for mennesker der ute som ikke får den nødhjelpen de skal få og som de er helt livsnødvendig avhengig av, sier Aukrust.

Torsdag morgen møter han Jan Egeland (Flyktninghjelpen) og Raymond Johansen (Norsk Folkehjelp), to av de norske organisasjonene som får stor støtte fra USAID, for å høre hvordan dette påvirker deres arbeid og hva regjeringen og de eventuelt kan gjøre sammen for å bøte på de verste konsekvensene

– Hva kan dere gjøre?

– Det skal vi finne ut av. På kort sikt gjelder det å unngå oppsigelser. Hvis organisasjonene sier opp mange ansatte, vil det innebære en varig svekkelse av utviklingsfeltet. Det vil være både dramatisk og alvorlig også på lang sikt, sier Aukrust.

– Dette er svært alvorlig. Det er tross alt snakk om en tredjedel av all bistand i verden som kommer fra USAID. Ingen land kan demme opp for det, hvis dette praktisk gjennomføres. Nå må vi se på hvordan vi innretter bistanden på en best mulig måte, og gjøre det vi kan for å redde det som er viktigst for Norge, poengterer han.

Det blir spesielt viktig å jobbe for retten til abort og mødrehelse i utviklingsland. Dette området rammes spesielt hardt av kuttene i USAID, sier Aukrust.

Aukrust reiser til München torsdag sammen med blant andre Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg for å delta på den store sikkerhetskonferansen, for å diskutere bistand og hva man kan gjøre for å bøte på situasjonen som har oppstått.

– Bistand henger veldig nært sammen med sikkerhetspolitikk. Jeg skal til sikkerhetskonferansen for å snakke for og understreke sammenhengen mellom utviklingspolitikk og sikkerhetspolitikk for andre statsledere, sier Aukrust.