Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I 2026 er det et hovedoppgjør, og da skal det forhandles om både lønn og andre rettigheter.

Lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres.

I mars skal leder Christian Justnes i Fellesforbundet overlevere sine lønnskrav til direktør Knut Sunde i arbeidsgiverne i Norsk Industri.

De påfølgende forhandlingene avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge. 

Disse får vite svaret først

Lønnsoppgjøret som Fellesforbundet og Norsk Industri skal i gang med 23. mars, vil trolig være forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen.

Da vil det være leder Christian Justnes i Fellesforbundet som overleverer sine lønnskrav til direktør Knut Sunde i arbeidsgiverne i Norsk Industri.

Denne oppgjørsformen betyr at hvert forbund forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.

Jobber du i industrien, får du også vite svaret først. 

Det nemlig tradisjon for at industrien går i front og starter forhandlingene. På den måten legges det en slags mal for de øvrige lønnsoppgjørene, blant annet i staten og kommunene. Forhandlingene følges derfor med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Viktige datoer

13. februar: Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport. Tallene i rapporten legger grunnlaget for lønnsoppgjøret og hvor store lønnstillegg hver enkelt skal få.

17. februar: LOs representantskap vedtar oppgjørsformen og endelige krav til tariffoppgjøret.

Det er LOs representantskap som bestemmer hvilke hovedkrav Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, skal ha i forhandlingene med arbeidsgiverne.

5. mars: NHOs representantskap vedtar sin forhandlingsposisjon før lønnsoppgjøret.

23. mars: Overrekkelse av krav mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

Forhandlingene starter etter overrekkelsen.

26. mars: Fristen for å bli enige i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

7. april: Oppstart mekling hvis det blir brudd i forhandlingene. Partene får hjelp av Riksmekleren.

11. april: Da kan det bli streik i privat sektor. Fristen for meklinga er klokka 24.00 11. april.

13. april: Handel og Kontor (HK) møter hovedorganisasjonen Virke til forhandlinger.

30. april: Offentlig sektor forhandler etter frontfaget, og både stat, kommunene og Oslo kommune (som er eget forhandlingsområde) har normalt forhandlingsfrist ved denne datoen.

Om noen av oppgjørene går til mekling, er denne fristen rundt tre uker etter at forhandlingsfristen utløp.

Spekter-området: 55.000 LO-medlemmer omfattes av disse forhandlingene. De starter med en sentral forhandling, kalt A-delen, som gjelder alle virksomhetene i Spekter-området.

Disse forhandlingene skjer vanligvis kort tid etter at frontfaget er ferdig med sitt oppgjør.

A-delforhandlingene danner grunnlaget for lokale forhandlinger på hver enkelt overenskomst – B-delen. 

Hvor mye vil du få?

Du kommer mest sannsynlig til å få bedre råd, også når prisveksten og renteutgiftene har tatt sitt.

De fleste peker på at reallønnsveksten trolig ender på godt over 1 prosent i 2026. Reallønnsvekst er det samme som at økningen i lønna er større enn prisveksten. 

Norges Bank spår en lønnsvekst på 4,2 prosent og en samlet prisvekst på 2,4 prosent. Det tilsier en reallønnsvekst på 1,8 prosent.

Bruker vi anslaget fra Norges Bank, betyr det at du vil sitte igjen med 11.000 kroner i økt kjøpekraft – hvor mye mer du har å bruke på forbruk – når prisveksten er trukket fra.

Økt kjøpekraft vil være det viktigste i lønnsoppgjøret til våren, ifølge leder Christian Justnes i Fellesforbundet. Det betyr at lønna må øke mer enn prisene.

Justnes og Fellesforbundet forbereder seg på et forbundsvist oppgjør.

Vi skal ha økt kjøpekraft, sier leder Christian Justnes i Fellesforbundet før årets lønnsoppgjør.

Håvard Sæbø

Datoer for etterbetaling

Det er umulig å si hvor lenge lønnsforhandlingene vil pågå, men som regel bruker partene tid på å bli enige.

Tidspunktet for når forhandlingene er ferdige, er imidlertid ikke avgjørende for når den nye lønna gjelder fra.

Det er derimot reguleringsdatoen for tariffavtalen.

Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Du vil dermed få etterbetalt lønnstillegget ditt fra denne datoen.

Hva partene blir enige om i forhandlingene, er også avgjørende for når lønnstillegget skal gjelde fra. Du får uansett etterbetalt fra den datoen de blir enige om.

For noen gjelder etterbetalingen fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.

De lokale forhandlingene gjennomføres ute i de enkelte virksomhetene etter at de sentrale forhandlingene er ferdige.

De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. I bedrifter med tariffavtale skal det vanligvis gjennomføres lønnsforhandlinger hvert år.

Slik gikk det i fjor

Det ble en rekordrask løsning i fjorårets lønnsoppgjør. Resultatet i mellomoppgjøret var 5 kroner i timen i generelt tillegg og enda mer til lavtlønte.

Fem kroner i økt timelønn til alle tilsvarte 9.750 kroner i økt årslønn.

Til sammen ble det satt en ramme for hele oppgjøret på 4,4 prosent. Det betyr at ansatte i gjennomsnitt fikk en lønnsvekst på 4,4 prosent.

Med en prisvekst på 2,7 prosent og lønnsvekst på 4,4 prosent, ga det en reallønnsvekst på 1,7 prosent.

For de lavtlønte ble resultatet enda bedre – to kroner ekstra per time.

Det ga ytterligere 3900 kroner i økt årslønn for dem som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 606.626 kroner.

Totalt fikk de fleste lavtlønte 13.650 kroner mer i årslønn.

En mindre gruppe av lavtlønte fikk ytterligere to kroner ekstra i timen. Dette var ansatte i fem grupper som ikke forhandler lønn lokalt, de såkalte normallønnsoverenskomstene.

Aktuelt: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Vi gir deg svarene her