LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

Mellomoppgjøret 2021

Lønnsoppgjøret: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Det blir ingen storstreik privat sektor etter at LO og NHO nå er enige om en løsning i lønnsoppgjøret. Den økonomiske rammen er på 2,7 prosent.
11.04.2021
16:59
11.04.2021 17:01

aslak@lomedia.no

torgny@lomedia.no

Alle får 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.

Lavtlønte får 1 krone per time. Det gir 1.950 kroner ekstra på årsbasis.

Lavtlønte får dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt får 6.337 kroner mer i året.

– Selv om vi manglet 30 øre på å opprettholde kjøpekraften, er vi godt fornøyde med resultatet. Vi har fått på plass et generelt tillegg og et lavlønnstillegg. Det har vært krevende forhandlinger. Avstanden var i utgangspunktet veldig stor mellom vårt krav og NHOs tilbud, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Oppgjøret omfatter 181.524 LO-medlemmer og 17.000 YS-medlemmer.


Parallelt med LO og NHO har YS og NHO meklet. Samtidig har alle partene i bussbransjeavtalen inkludert arbeidsgiverforeningen Spekter meklet på denne avtalen. Det har også blitt enighet i disse meklingene.

Aktuelt: Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Setter rammene for hele oppgjøret

LO og NHO kom søndag ettermiddag fram til en løsning i mellomoppgjøret. Etter å ha meklet 15 timer på overtid, ble partene enige om at det skal gis et generelt tillegg på 2,25 kroner per time og et lavlønnstillegg på 1 krone per time. Den økonomiske rammen for oppgjøret er satt til 2,7 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng under LOs krav. Alle tilleggene ble gitt fra og med 1.april.

Dette blir resultatet for nesten 200.000 arbeidstakere i privat sektor. Men dette tillegget vil danne en økonomisk ramme for nesten alle andre ansatte i norsk arbeidsliv.

– Vi hadde ønsket oss et høyere lavlønnstillegg. Samtidig var NHO veldig tydelige på at de ikke ville ha dette tillegget i år. Da lavlønnstillegget utgjorde 1 krone i skissen som riksmekleren la fram, var det derfor så mye vi klarte å få til i år, forklarer LO-lederen.

Ansatte på følgende tariffavtaler får lavlønnstillegget:

• Renholdsoverenskomsten

• Vekteroverenskomsten

• Bokbindere

• Trykkerier og grafiske bedrifter

• Bølgepapp, kartonasjefabrikker m. fl.

• Butikkoverenskomsten – HK

• Riksavtalen – Hotell og restaurant

• Vaskerier og renserier

• Baker- og konditoroverenskomsten

• Landforpleiningsavtalen

• Industrioverenskomsten LO-TEKO

• 301 Parkeringsselskaper

• Glass- og keramisk industri

• Skianlegg

• Overenskomsten for bilutleie

• Naturbruksoverenskomsten

• Transportselskaper i Norge

• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten

• Fritids- og aktivitetsavtaler

• Avisbudavtalen

• Miljøbedrifter i Norge

• AMB-overenskomsten

• Dyrepleiere og klinikkassistenter

• Jordbruk og gartneri

Det er fire nye overenskosmter som ikke fikk lavlønnstillegget i 2019.

• Bølgepapp, kartonasjefabrikker m. fl.

• Miljøbedrifter i Norge

• Naturbruksoverenskomsten

• Trykkerier og grafiske bedrifter

Men det er også fire overenskomster som fikk lavlønsntillegg i 2019, men som ikke får det i år. Disse fire overenkomstene mister tillegget:

• Egg- og fjærfekjøttindustrien

• Fritids- og aktivitetsavtalen

• Parkeringsselskaper

• Renhold på land i egen regi

31 500 streikeklare

Hvis partene ikke hadde kommet til enighet, ville det ha blitt streik. Over 31. 000 arbeidstakere ville ha lagt ned arbeidet. Flesteparten av de som var tatt ut i konflikt var bussjåfører. Det var meldt plassoppsigelse for 12. 000 bussjåfører. De ville i så fall ha vært ute i sin andre streik på et halvt år.

Det hadde også blitt tatt ut arbeidstakere til streik i bransjer som bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon og enkelte industribedrifter. LO valgte imidlertid å skjerme de næringene som er hardest rammet av koronakrisen. Det gjelder spesielt reiseliv og restaurant.

– Jeg var ikke sikker på at vi skulle klare å komme i mål i løpet av disse timene. Det legger jeg ikke skjul på. Totaliteten var vanskeligst. Vi sto veldig langt fra hverandre. Det at riksmekleren la fram en skisse, var helt avgjørende for at vi skulle klare dette, påpeker Peggy Hessen Følsvik.

Reaksjon på lønnsoppgjøret: – Jeg er veldig fornøyd med at de som tjener minst får mest, sier HK-lederen

Samme lavlønnsmodell

Ett av LOs viktigste krav var at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, måtte få et eget lavlønnstillegg. LO klaret å opprettholde denne prosentgrensen i meklingen. LO har også brukt denne lavlønnsmodellen i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Det betyr at det kun er ansatte som er omfattet av overenskomster med en gjennomsnittslønn under 455.950 kroner som får lavlønnstillegg.

LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke.

Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

Les også: Butikkansatte går opp 500 kroner i måneden

Sto langt fra hverandre

Kravet til LO i lønnsoppgjøret var å sikre kjøpekrafta til medlemmene, få på plass et lavlønnstillegg og noe som sikrer seriøsitet i arbeidslivet

Partene sto langt fra hverandre før oppgjøret. Norges største arbeidsgiverforening, NHO, hadde vedtatt at lønna ikke måtte øke mer i Norge enn i land Norge konkurrerer med. Det betyr maksimalt 2,2 prosentøkning. LO hadde i forkant krevd 2,8 prosent lønnsøkning, det samme som prisene er anslått å øke. LOs krav var derfor å opprettholde kjøpekrafta for medlemmene.

Mye delt: Sjekk lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Spesielle forhandlinger

Meklingen startet fredag formiddag, men partene tok en god pause fra fredag ettermiddag til lørdag morgen klokka ti. Siden da holdt partene på i ett.

Meklingen foregkk på Hotell Opera i Oslo. Der har riksmekleren og fire forhandlere fra LO og NHO vært. Resten av delegasjonene har fulgt forhandlingene digitalt.

Ved et vanlig lønnsoppgjør sitter delegasjonene samlet, men siden store deler av delegasjonene bare er til stede via nettet, tar det lenger tid å sjekke stemningen for eller imot et forslag.

11.04.2021
16:59
11.04.2021 17:01