TARIFFOPPGJØRET ER IGANG: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Kristin Skogen Lund markerer oppstarten for forhandlingene med det klassiske håndtrykket

TARIFFOPPGJØRET ER IGANG: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Kristin Skogen Lund markerer oppstarten for forhandlingene med det klassiske håndtrykket

Håvard Sæbø

Lønnsoppgjøret er i gang. Dette vil LO kjempe for

Her er kravene LO overleverte NHO.
12.03.2018
12:27
12.03.2018 15:48

hk-nytt@lomedia.no

LO overleverte i dag en rekke krav til arbeidsgiverne i NHO. De har tre uker på å bli enige. Hvis ikke, blir det storstreik fra 9. april.

LO har fire hovedkrav:

• Forbedret avtalefestet pensjon (AFP), slik at færre faller utenfor ordningen.

• Forbedringer i obligatorisk tjenestepensjon (OTP), slik at flere får pensjon og at nivået blir høyere

• Økt kjøpekraft for alle.

• Fortsatt dekning av reise, kost og losji for tilreisende arbeidere i industrien og andre bransjer.

LES OGSÅ: LO-lederen lover å kjempe for slitertillegg for de som må gå av tidlig

Disse AFP-hullene må tettes

LO prioriterer forbedringer i AFP høyt. LO mener fire hull må tettes. Dagens regler er utformet slik at mange som har jobbet i flere år i en AFP-bedrift likevel ikke får denne pensjonen.

Det er så mange som 25 prosent av de som jobber i en AFP-bedrift som 55-åring, som ikke oppfyller kravene for å få AFP når de fyller 62 år.

Reglene for AFP i privat sektor er klare: Du skal ha jobbet i en bedrift med AFP-ordning sju av de siste ni årene før en fyller 62 år. Du skal også være i arbeid når du fyller 62 år.

Det har gjort at sykmeldte og uføretrygdede ikke får AFP. Det rammer også arbeidstakere som mister jobben rett før de når AFP-alder og ikke får ny jobb i en bedrift med AFP.

For å ta et eksempel: Hvis du jobbet 20 år i strekk i en bedrift med AFP fra du var 30 du var 50 år, får du likevel ikke ei krone i AFP hvis du ikke fyller kravene den dagen du fyller 62 år.

Her er løsningene på AFP

LO og NHO har gjennom vinteren hatt en rekke møter om forbedringer i AFP. Begge partene er enige om at man kan tette hullene, men de har ulike måter å løse dette på.

Her er forslagene som kan løse AFP-floken

Reise, kost og losji

Fellesforbundet har i mange år slåss for at tilreisende arbeidere i industrien, og særlig verftene, skal få dekket reise, kost og losji. Industrioverenskomsten sikrer allerede reise, kost og losji for dem som må pendle til jobben. Men arbeidsgiverne har opprettet det Fellesforbundet kaller «postkasseselskaper», som ansetter folk ved verftsporten.

Arbeidsgiverne sparer på denne måten penger på reise, kost og losji for tilreisende arbeidere. LO vil at alle skal ha disse tilleggene.

LO frykter lavlønte øst-europeere presser ut faglært arbeidskraft hvis denne utviklingen får fortsette. Fagbevegelsen mener derfor kampen for reise, kost og losji er en kamp mot sosial dumping.

Les denne sterke reportasjen om sosial dumping ved verftene:

Odd og Karsten ble for dyre for verftet, som heller ville bruke innleid arbeidskraft

Bedre obligatorisk tjenestepensjon

LO krever flere forbedringer i obligatorisk tjenestepensjon. Dette er en lov, så det er ikke et krav NHO kan innfri. Men hvis LO og NHO blir enige om det, kan det sendes et brev til finansministeren med ønske eller krav om forbedringer i loven. NHO har allerede sagt nei til dette, så det sitter langt inne å bli enige.

LO har stilt tre krav til endringer i obligatorisk tjenestepensjon:

• Opptjening av pensjon fra første krone du tjener. I dag er det pensjonsopptjening bare for lønn over 1 G, det vil si drøye 93.000 kroner. Dette er en stor ulempe for lavtlønte. Dette er også det dyreste kravet innen obligatorisk tjenestepensjon.

• Opptjening av pensjon også for stillinger på under 20 prosent.

• Opptjening av pensjon fra fylte 13 år. I dag sier loven at bare de over 20 år får pensjon.

Økt kjøpekraft

De fleste nordmenn tok del i en skikkelig lønnsfest fra år 2000 til 2014. De siste tre åra har derimot lønningene reelt gått ned for det store flertallet av arbeidstakere. Nå krever LO økt kjøpekraft, og det vi i så fall bli første gang på fire år.

Det er flere grunner til at LOs krav kan innfris: Det tyske lønnsoppgjøret endte med forbedringer i kjøpekrafta for industrien, noe som taler for at LOs krav kan innfris.

Eierne sitter igjen med en større andel av verdiene som skapes i bedriftene, noe som taler for at arbeiderne i år kan øke sin andel.

Norsk Industri lover i dag «noen tiøringer», men ikke mer:

Norsk Industri varsler nulloppgjør

Arbeidsgiverne i NHO vil stoppe alle forslag om å begrense innleie av arbeidskraft. Og de vil motsette seg høyere pensjon.

Her er NHOs krav før tariffoppgjøret

Dette skjer framover

Mandag 12. mars:

LO, ledet av Hans-Christian Gabrielsen, møter NHO, ledet av Kristin Skogen Lund, i NHOs hovedkvarter på Majorstua i Oslo. Der overleverer LO sine krav i tariffoppgjøret til NHO. Sammen går forhandlingsdelegasjonene gjennom kravene og den økonomiske situasjonen.

Oppgjøret vil ha betydning for rundt 350.000 ansatte i NHO-bedrifter med tariffavtale. 200.000 av disse er LO-medlemmer. 124 tariffavtaler er omfattet av oppgjøret.

Tirsdag 13. mars

Tarifforhandlingene begynner. I år er det «samordnet tariffoppgjør». Det betyr at LO fører felles forhandlinger i privat sektor på vegne av alle sine fagforbund med de ulike arbeidsgiverorganisasjonene. Først ute er NHO. Så følger de andre, for eksempel Virke og Samfo. Til slutt holdes felles avstemning om forhandlingsresultatet.

I det samordnede tariffoppgjøret kan de enkelte forbundene i tillegg forhandle med sine motparter om spesielle saker og tilpasninger i sine tariffavtaler. I alt er det 124 avtaler.

LO og NHO blir denne dagen enige om rammene for disse tilpasningene.

Lurer du på noe under tariffoppgjøret? Sjekk tariffleksikonet vårt her

Onsdag 14. mars-tirsdag 20. mars klokka 24.00

LO og NHO forhandler i det som kalles hovedforhandlingene.

Separate forhandler de enkelte forbundene med sine motparter i NHO. Enten forhandler forbundene om hver tariffavtale separat eller som en samlet forhandling om flere tariffavtaler med samme motpart.

Det er satt av seks dager til de forbundsvise tilpasningene. Hvis de ikke blir enige, blir ikke tariffavtalene endret.

Det gjelder imidlertid ikke for Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og NHOs Norsk Industri. Hvis partene ikke blir enige om bestemmelsene om reise, kost og losji, kan denne saken bli en del av sentrale forhandlingene, eventuelt mekling hvis det blir brudd i forhandlingene.

Torsdag 22. mars (rett før påske)

Partene har frist til å bli enige. Det er det ifølge LO liten mulighet for at de blir.

Blir de ikke enige, blir det først frivillig mekling. Siste mulighet er tvungen mekling.

Denne dagen leveres plassoppsigelse - oppsigelse av arbeidsavtaler med formål å ta ut ansatte i streik.

Tirsdag 3. april

Hvis det ikke ble enighet innen 22. mars, vil Riksmekleren kalle inn partene til tvungen mekling først dag etter påske, tirsdag 3. april.

Lørdag 7. april klokka 24.00

Dette er fristen for å finne en løsning i meklingen. Fristen er satt til midnatt natt til søndag. Dermed har partene i praksis tid til å finne en løsning utover formiddagen og ettermiddagen søndag.

Mandag 9. april

En eventuell streik vil starte ved arbeidsdagens start mandag 9. april. Da vil LO kunne ta ut medlemmer i totalt 124 overenskomster. Det er 18 år siden det var streik i et samordnet oppgjør. Da var over 80.000 tatt ut i streik på det meste.

Partene vil strekke seg langt for å komme til enighet. Norsk økonomi er avhengig av de konkurranseutsatte bedriftene som selger til utlandet. Samtidig står veldig viktige prinsipper på spill på LO.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

12.03.2018
12:27
12.03.2018 15:48