Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Jeg forventer at vi får et tariffoppgjør som ikke svekker konkurranseevnen til eksportindustrien. Det mener jeg kan la seg kombinere med et ønske om reallønnsvekst.

Det sier Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri til Magasinet for fagorganiserte.

Les også: Stormberg-klubbleder: – Tillitsvalgte må tørre å stille miljøkrav

10. mars møter han og hans delegasjon Fellesforbundet til forhandlinger om årets tariffoppgjør, i de såkalte frontfagsforhandlingene. Midnatt natt til 1. april er fristen for å bli enige.

Det sentrale tillegget komplisert

Prognosene for norsk økonomi viser svært lav prisvekst i 2020. Det betyr at lønnstilleggene ikke trenger å være så store for å gi økt kjøpekraft.

– Kan lønnsveksten bli mer enn 3 prosent?

– Det som er avgjørende for meg er at lønnsveksten ikke blir mer enn landene vi konkurrer med.

Tallene som Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har lagt fram viser at gjennomsnittlig lønnsglidning har vært på 2,2 prosent, og at lønnsveksten for 2020 som allerede er avtalt, det såkalte overhenget, er på 1,1 prosent.

– Dette blir til sammen 3,3 prosent, blir det noe igjen til sentrale tillegg da?

– Det er jeg smertelig klar over. Overhenget får jeg ikke gjort noe med, så det blir det sentrale tillegget og summen av forventa glidning som blir det kompliserte, svarer Lier-Hansen.

Les mer: Fjorårets lønnsvekst var den største på seks år. Sjekk din bransje

De endelige tallene fra TBU, som viser hvilken lønnsvekst som er forventet hos konkurrentene, kommer 12. mars, to dager etter at forhandlingene har startet. Lier-Hansen forteller at da skal partene ha en egen programpost hvor de skal legge fram sitt syn på det økonomiske bakteppet for de videre forhandlingene.

Korona

I løpet av de siste ukene har det dukket opp det Lier-Hansen karakteriserer som ukjent X, koronaviruset.

– Koronaviruset kan ha innvirkning på utviklingen i de landene vi selger til og hvordan økonomien utvikler seg globalt. Hvis dette viruset fører til økonomisk stagnasjon, resesjon, vil det svekke bedriftenes konkurranseevne. Vi vil legge vekt på dette sentralt, hvordan den globale konkurransen utvikler seg. Men dette vil like mye bli tema de lokale forhandlingene hvor bedriftenes konkurransesituasjon blir avgjørende.

Sjelden streik

– Blir det nødvendig med mekling?

– Ja, forhandlingene i frontfaget er så kompliserte at det er vanskelig å se for seg at vi kommer til enighet uten mekling.

– Blir det streik?

– Jeg tror begge parter vet at det er ganske store kostnader ved en streik. Det kan være ganske ødeleggende for begge parter, men streik er alltid en mulighet. Vi skal jobbe ganske hardt og lenge for å finne løsninger som gjør at vi unngår streik slik at vi ikke påfører industrien stor skade, avslutter Lier-Hansen.

MELD DEG PÅ HK-NYTTS NYHETSBREV

Han finner sikkert trøst i at det er sjelden streik i frontfaget. Siden 1945 har det bare vært streik i metallindustrien to ganger. Første gang i 1996, og andre gang ved det samordna oppgjøret i 2000. Begge ganger ble forslaget fra forhandlingene nedstemt ved uravstemning. I 1986 var det også konflikt. Den gang var det arbeidsgiverne som gikk til lockout, motsetningen til streik, der arbeidsgiverne hindrer ansatte fra å jobbe.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK