Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Skal deltidsansatte få overtidsbetalt når de jobber mer enn avtalt arbeidstid? Ja, mener LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene. Nei, mener arbeidsgiverne.

Bakgrunnen for striden er to nylige avgjørelser fra EU-domstolen.

De to EU-dommene utfordrer nemlig den norske praksisen med at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt når de jobber ekstra. I dag må de jobbe mer enn 100 prosent stilling for å få overtidstillegg.

Om regelverket endres, kan det få stor betydning for alle som jobber deltid i Norge.

Dagens regelverk

I dag er det slik at en ansatt i full stilling får betalt overtid dersom hun jobber mer enn 40 timers arbeidsuke – eller 37,5 timer dersom hun jobber i en bedrift med tariffavtale.

En ansatt i en 50 prosent stilling vil på samme måte måtte jobbe mer enn 40 – eller 37,5 timer i en tariffbedrift – for å få overtidsbetalt.

Terskelen for når overtiden tikker inn, er altså den samme enten du jobber deltid eller heltid – med dagens regelverk.

Det er denne regelen som nå utfordres av EU-domstolen.

De to EU-dommene konkluderer med at det er diskriminering av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte for å utløse tillegg på lønna.

EU-domstolen mener dette er i strid med deltidsdirektivet, som blant annet skal sikre deltidsansatte samme rettigheter som heltidsansatte.

– Uoverskuelige konsekvenser

EU-dommene tilsier at deltidsansatte i Norge skal få rett til overtidsbetaling når de jobber utover sin avtalte arbeidstid. Det mener en samlet arbeidstakerside, forteller Henriette Jevnaker, første nestleder i LO.

LO mener dagens regelverk er diskriminerende, og at praksisen må endres i tråd med EU-domstolens avgjørelser.

Det får NHO og resten av arbeidsgiversiden til å steile.

– Dette vil etter NHOs vurdering kunne få omfattende og til dels uoverskuelige både rettslige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser, advarer Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

– Mer lønnsomt med deltid

Om reglene blir endret også i Norge, vil for eksempel en ansatt i 50 prosent stilling kunne få overtidsbetalt idet hun jobber ut over 20 timer.

En slik endring kan svekke motivasjonen for å jobbe heltid og vil påføre offentlig og privat sektor milliarder i økte kostnader, frykter NHO.

– Dette handler i bunn og grunn om hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge, sier Melsom.

En slik ordning kan gjøre det mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid, fordi en deltidsansatt som jobber ekstra vil få mer betalt per time enn en som jobber 100 prosent stilling, påpeker hun.

– Og det er stikk i strid med hva partene i norsk arbeidsliv har vært enige om i årevis, hvor normen er hele og fulle stillinger.

Frykter at flere vil jobbe mindre

Melsom viser til en undersøkelse som Opinion har utført for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Her svarer 26 prosent av de som i dag jobber heltid, at de vil vurdere å redusere stillingen sin dersom de får overtidsbetalt for arbeid ut over avtalt arbeidstid.

– Det betyr at mer enn en halv million arbeidstakere kan komme til å gå ned i stillingsprosent med et eventuelt nytt regelverk. Dette viser hvor stor effekt dette kan få på arbeidskraftstilbudet, uttaler Bjørn Skrattegård, forhandlingsdirektør i Spekter, i en artikkel på organisasjonens hjemmesider.

En slik endring av regelverket vil dessuten føre til at ansatte vil få ulik lønn for samme arbeidsmengde. Det vil kunne skape uro og konflikter ute på arbeidsplassene, mener NHO-direktøren.

Et gjennombrudd i kampen mot ufrivillig deltid

Disse argumentene kjøper ikke LO.

Tvert imot mener LO at EU-domstolens avgjørelser kan bety et gjennombrudd i kampen mot ufrivillig deltid.

Når det blir dyrere å ha ansatte som jobber deltid, vil flere arbeidsgivere tilby hele stillinger, tror Jevnaker.

Mange deltidsansatte ønsker en større stillingsbrøk, og må shoppe ekstravakter for å få det til å gå rundt. Om arbeidsgiver blir nødt til å betale overtid for disse ekstravaktene, kan det bli mindre attraktivt å lyse ut små stillinger, påpeker LO-nestlederen.

– Du mener at dette vil være positivt for norske arbeidstakere?

– Ja, det mener jeg absolutt. Jeg mener at dette er et viktig og positivt insentiv til en heltidskultur, og da særlig i helse- og omsorgsyrkene hvor vi har behov for mer arbeidskraft.

Utredning: Ikke i strid med EØS-retten

EU-domstolen kom altså til at det er ulovlig forskjellsbehandling i strid med deltidsdirektivet at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt når de jobber ut over stillingsprosenten sin.

Domstolens avgjørelser har betydning for Norge fordi deltidsdirektivet er tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

Likevel mener arbeidsgiverorganisasjonene at det ikke er behov for å endre på dagens regler.

På oppdrag fra NHO, KS, Virke og Spekter har Hilde Ellingsen i advokatfirmaet Lund & Co utredet hvordan EU-dommene påvirker norsk rett.

Her konkluderer advokatfirmaet med at dagens praksis i Norge ikke er i strid med EØS-retten.

– Vi leser ikke avgjørelsene slik at arbeidstakere nå har rett til overtidsbetaling. Selv om det skulle være indirekte forskjellsbehandling, så kan man opprettholde status quo dersom det er objektive, saklige grunner som tilsier det. Det er det vi faller ned på, sier Melsom.

Hun viser til at det er tverrpolitisk enighet i Norge om at det er viktig å legge til rette for at flest mulig jobber heltid.

Uenige

LO er ikke enig i arbeidsgivernes konklusjon.

– Vi registrerer at NHO ønsker at vi skal leve videre med dagens praksis. Det mener LO at vi ikke kan gjøre. Vi er rettslig uenige om det, svarer LOs Henriette Jevnaker.  

Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna uttalte tidligere i år i at det ikke er sikkert at det norske regelverket må endres.

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, som nå skal vurdere hvordan EU-dommene skal håndteres i Norge.

Arbeidsgruppen skal legge fram sin rapport neste sommer.

– Nå må vi bruke trepartsdialogen for å finne løsninger som ivaretar både arbeidsgiver, arbeidstakers og samfunnets interesser. Det er derfor bra at det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på denne saken, sier Nina Melsom.