HAR LÆRT: Her inne på lageret skjedde det, Sissel Eggan klatret opp for å hente varer og fikk en tung treplate i hodet. Hun frykter at Nav ikke vil godkjenne det som yrkesskade.

HAR LÆRT: Her inne på lageret skjedde det, Sissel Eggan klatret opp for å hente varer og fikk en tung treplate i hodet. Hun frykter at Nav ikke vil godkjenne det som yrkesskade.

Martin Guttormsen Slørdal

Jeg skulle jo bare...

Da Sissel Eggan klatret opp etter varer, fikk hun en treplate i hodet. Etterpå ble hun lappet sammen av kollegene. Det angrer hun på.
10.12.2013
11:58
27.08.2015 20:00

martin.slordal@lomedia.no

"En ansatt sto og skar kjøtt, glapp kniven, prøvde å ta tak i den, stakk den i magen i stedet". "Innehaver hadde vært oppe i stige for å endre utstillingsvindu. Idet hun gikk ned, klarte hun å stikke en saks gjennom hånden nær hovedpulsåren". "Fikk del av venstre langfinger kuttet av da han fikk hånden i klem i dør inn til kjølerommet".

Arbeidsulykker i varehandelen er mer vanlig enn man kanskje skulle tro. Hendelsene ovenfor er eksempler på alvorlige arbeidsulykker som er varslet til Arbeidstilsynet. Totalt får tilsynet inn om lag 70 slike meldinger i året, men det reelle antallet ulykker er sannsynligvis langt høyere.

Fikk treplate i hodet

Sissel Eggan er tillitsvalgt og har jobbet i Cubus på Trondheim Torg i over 25 år, men har aldri vært utsatt for en arbeidsulykke. Før nå. En sensommerdag i år skulle hun gjøre det hun har gjort tusen ganger tidligere, fylle på varer i butikken.

– Jeg skulle ned på lageret for å hente fram varer. Varene ligger i hyllesystemer fra gulvet og nesten opp til taket. Da jeg dro frem det jeg skulle ha, ramlet det plutselig ned ei tykk treplate fra øverste hylle og den traff meg i bakhodet. Jeg hørte det knakk i nakken og blodet strømmet fra hodet, sier HK-medlemmet.

Sissel kjente seg fortumlet og ustø, og hun måtte lene seg mot hyllene for ikke å ramle. Hun var alene på lageret og tenkte at "nå bør jeg komme meg opp til kollegene mine".

– Da jeg kom opp i butikken lurte butikksjefen på hva som hadde skjedd. De så at håret var fullt av blod og at jeg var ute av meg, forteller hun.

Oppsøkte ikke lege

Kollegene var snarrådige, de lokaliserte såret og barberte bort håret med et redskap som egentlig er ment for å fjerne øyenbryn. En annen ansatt dro på apoteket for å kjøpe strips og rensemiddel til såret. Noen holdt seg på behørig avstand, såret var ekkelt å se på.

– Men jeg synes de var flinke. Såret ble renset og stripset, og håret festet jeg med en strikk. Så jobbet jeg ut dagen som vanlig, forteller hun.

Og det angrer Sissel på i dag. Hun skulle ønske at hun dro rett av gårde til legevakta. HK-medlemmet tenkte at det ikke var noen grunn til å plage legevakta med et lite kakk i hodet. Dessuten var hun bekymret for at legen skulle barbere bort alt håret hennes, den tanken hadde hun ikke sansen for.

– Det var toskete tenkt. Hvis jeg skulle få problemer med nakken senere i livet som følge av den hylla jeg fikk i hodet, så har jeg ingen dokumentasjon fra legen på det, sier Sissel.

Hun sendte inn skademeldingsskjema til Nav og håpet at de ville godkjenne skaden som yrkesskade. Det ville ikke Nav. Sissel har anket avgjørelsen.

– Jeg var hos fastlegen min noen uker senere. Legen skrøt av kollegenes førstehjelp og sa at såret hadde fått fin behandling. Men jeg fikk kjeft for at jeg ikke dro dit med en gang. Hvis du blir skadet på jobb så har jeg en sterk oppfordring: Oppsøk lege med en gang for å få skaden dokumentert, slår den blide trønderen fast.

Viktig å melde fra

Sissel Eggan er ikke alene om å droppe legebesøk etter en ulykke. Merethe Johansen, kontorleder i HK region Nord-Norge, sier at de får flere henvendelser fra medlemmer som har vært utsatt for arbeidsulykker, men som ikke har registrert hendelsen hos lege da det skjedde.

– Det er viktig at hver minste ulykke som avviker fra det normale blir registrert hos lege. Hvis medlemmet i ettertid skulle få senskader som følge av hendelsen, så vil man lettere kunne si hvor skaden stammer fra, sier regionkontorlederen.

Hun forteller at dokumentasjonen kan ha økonomisk betydning. Hvis skaden er godkjent som yrkesskade har du blant annet krav på fritak fra egenandel når du går til en godkjent behandler.

– Jeg kjenner til en historie der et medlem ikke hadde råd til å få riktig behandling av skaden sin, selv om det skyldtes en yrkesskade. Dette var nettopp fordi medlemmet ikke oppsøkte lege og skaden ble da ikke registrert som yrkesskade. Mange skader vil vise seg først lang tid i etterkant. Derfor må man ikke vente med å gå til lege. Det er nærmest slik at hvert minste plaster bør registreres, oppfordrer Merethe Johansen.

Hun sier at man også skal melde skader til verneombudet dersom det finnes på arbeidsplassen, samt til Arbeidstilsynet.

Smerter i nakken

Sissel Eggan tar med HK-Nytt ned på lageret til Cubus i Trondheim og viser hvor ulykken skjedde. Flere tusen plagg stikker ut fra hyllene og mange av dem ligger oppunder taket. Hun innrømmer at tidspresset på jobben gjør at de ansatte noen ganger tar kjappe løsninger for at kundene ikke skal vente for lenge. Det blir fort opp og fort ned av hyllene.

– Se på denne krakken her. Den er vinglete og utsø og den bruker vi til å stå på for å nå opp i hyllene. Og noen ganger klatrer vi på pappesker som står oppå hverandre. De kan jo klappe sammen og det jo ikke bra, sier hun.

Etter arbeidsulykken har hun fått stivere nakke og må snu seg med hele kroppen istedenfor å vende på hodet. Hun har blitt mer forsiktig når hun henter varer og tenker seg om før hun beveger seg opp i høyden.

– Vi har sikkerhetsforskrifter som vi egentlig skal lese og tenke på før vi går ned på lageret, men hvem er det som tar seg tid til å lese disse, spør HK-medlemmet.

En ulykke kommer sjelden alene

Tre uker etter at Sissel hadde fått seg en smell, gikk butikksjef Randi Lonmo Tømmervold ned for full telling i butikken. Den skaden ble godt dokumentert og hun måtte hentes i ambulanse. Tømmervold skulle bare ordne en utstilling på podiet inne i butikken og klatret opp på en liten trappestige. Så gled hun og falt ned en meter.

– Resultatet ble knust kneskål, et bein fra kneet som gikk ned i leggen, avrevet leddbånd, skulderen ut av ledd, håndleddet knakk og hun fikk et kutt over nesa. Hun var maks uheldig og er nok ikke tilbake på jobb før på nyåret, og da i redusert stilling. Hun risikerer å bli delvis ufør, men det er det for tidlig å si noe om. Nei, nå har vi hatt nok arbeidsulykker her for en stund, sier Sissel Engan.

Fakta om yrkesskader

Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Forsikringen skal dekke tap, utgifter og eventuell erstatning i sammenheng med sykdom eller skade, påført i arbeidssammenheng.

På konstateringstidspunktet er forsikringsselskapet ansvarlig for skadekostnader/erstatning. Konstateringstidspunktet er det tidspunktet da vedkommende første gang oppsøkte medisinsk hjelp for sykdommen eller skaden, eller første gang meldte krav til forsikringsselskapet.

Arbeidsgiveren skal:

melde fra til Nav ved yrkesskade eller yrkessykdom som fører til medisinsk behandling, sykmelding i mer enn tre dager, og/eller forhold som kan gi rett til ytelser etter folketrygdloven.

sende skademelding i alle tilfeller der Nav ber om det eller arbeidstakeren ønsker det.

straks varsle Arbeidstilsynet og politiet ved alvorlig skade eller død.

Arbeidstakeren skal

melde fra til Nav om yrkesskade eller yrkessydom, dersom arbeidsgiveren ikke gjør det.

sende skademelding til forsikringsselskapet til arbeidsgiveren så snart som mulig.

Legen skal

sende skriftlig melding til Arbeidstilsynet dersom det er mistanke om at plagene til en pasient har sammenheng med arbeidssituasjonen.

Kilde: Arbeidstilsynet

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

10.12.2013
11:58
27.08.2015 20:00

Fakta om yrkesskader

Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Forsikringen skal dekke tap, utgifter og eventuell erstatning i sammenheng med sykdom eller skade, påført i arbeidssammenheng.

På konstateringstidspunktet er forsikringsselskapet ansvarlig for skadekostnader/erstatning. Konstateringstidspunktet er det tidspunktet da vedkommende første gang oppsøkte medisinsk hjelp for sykdommen eller skaden, eller første gang meldte krav til forsikringsselskapet.

Arbeidsgiveren skal:

melde fra til Nav ved yrkesskade eller yrkessykdom som fører til medisinsk behandling, sykmelding i mer enn tre dager, og/eller forhold som kan gi rett til ytelser etter folketrygdloven.

sende skademelding i alle tilfeller der Nav ber om det eller arbeidstakeren ønsker det.

straks varsle Arbeidstilsynet og politiet ved alvorlig skade eller død.

Arbeidstakeren skal

melde fra til Nav om yrkesskade eller yrkessydom, dersom arbeidsgiveren ikke gjør det.

sende skademelding til forsikringsselskapet til arbeidsgiveren så snart som mulig.

Legen skal

sende skriftlig melding til Arbeidstilsynet dersom det er mistanke om at plagene til en pasient har sammenheng med arbeidssituasjonen.

Kilde: Arbeidstilsynet