Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Feriepenger til de arbeidsløse neste år var et sentralt løfte fra Arbeiderpartiet før valget, både i regjeringsplattformen og i partiets 100-dagersplan. Derfor var det mange som hadde tatt det for gitt at denne ordningen ble gjeninnført da Ap og Sp la fram forslag til endringer i Solberg-regjeringens statsbudsjett.

Slik gikk det imidlertid ikke.

Slik rammer feriepengekuttet

Det innebærer at 290.000 personer får mindre eller ingen utbetaling av feriepenger. Det er en konsekvens av Solberg-regjeringens innstramninger, ifølge tall fra Arbeids- og sosialdepartementet.

I og med at mange av disse personene har vært ledige i korte perioder i år, vil de i få en utbetaling på gjennomsnittlig 6.600 kroner.

«Det blir anslått at om lag 190.000 har mottatt dagpenger i mindre enn 25 uker i 2021. De vil dermed ikke få rett på feriepenger etter forslaget,» skriver departementet.

Samtidig vil 100.000 personer «i større eller mindre grad» få redusert sin utbetaling. Grunnen er at de enten blir berørt av den redusert satsen, maksbeløpet på 12.000 kroner eller opptjeningsperioden.

Solberg-regjeringens forslag

I statsbudsjettet for neste år foreslår Solberg-regjeringen et kutt i feriepengetillegget for ledige og permitterte:

• Feriepenger på 9,5 prosent av dagpengene som ble utbetalt i tidsrommet januar-oktober 2021.

• Krav om å ha mottatt dagpenger i mer enn 25 uker innenfor samme periode.

• Krav om ikke å ha rett til å ta fire uker ferie fra å søke jobb fordi du har fått dagpenger i mer enn 52 uker.

• Det blir maks utbetalt 12.000 kroner i feriepenger av dagpenger.

Solberg-regjeringen fjernet feriepenger på dagpenger i 2015, og en gjeninnføring av ordningen har vært et krav fra LO siden feriepengene ble kuttet.

Også Arbeiderpartiet vil ha tilbake den gamle ordningen. Den gir nemlig feriepenger på dagpenger til alle som har vært ledige i mer enn 8 uker.

Nedslående for fagbevegelsen

Reaksjonene var mange etter at Ap og Sp unnlot å gjeninnføre feriepenger på dagpenger i budsjettet. Nå legger LO, anført av leder Peggy Hessen Følsvik, leder Mette Nord i Fagforbundet og leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, press på Støre-regjeringen.

Kravet er følgende: Regjeringen må snu og sørge for at permitterte og arbeidsledige får feriepenger neste år. Dette må også gjeninnføres som en fast ordning. Eggums oppfatning er at det vil være «fullstendig fallitt» om Ap, Sp og SV ikke ordner opp i denne saken.

Det koster 1,6 milliarder kroner å rette opp kuttet.

LO håpet nemlig at SV skulle presse fram feriepenger til de som mister arbeidet under pandemien, men SV vil ikke prioritere Aps løftebrudd.

– Det kan ikke bli slik at regjeringen lar være å foreslå det som er deres løfter, og at SV må kjempe for å få det inn i budsjettet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Akkurat nå forhandler Ap og Sp på den ene siden og SV på den andre om neste års statsbudsjett. Det er ikke sikkert partiene blir enige før den planlagte finansdebatten i Stortinget 2. desember. Spørsmålet er om feriepenger på dagpenger er med da.

Dette er den midlertidige ordningen

Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) prioriterte regjeringen å bruke 500 millioner på forlenget periode for folk som går på arbeidsavklaringspenger framfor feriepenger på dagpenger. Nav trenger også tid for å takle en omlegging, ifølge Støre.

– Det er mye vi gjerne skulle ha gjort raskere, men det er begrenset hva som lar seg gjøre med høyreregjeringens budsjett som utgangspunkt, sier statsministeren til NRK.

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2022 var det satt av 660 millioner kroner til feriepenger. Det var dårligere enn den koronaordningen som Stortinget vedtok i april.

Da var det flertall for at de som har mottatt dagpenger i 2020 og 2021, også skulle få utbetalt 10,2 prosent av dagpengene i feriepenger sommeren 2021 og 2022. Det skjedde etter Stortingets behandling av krisepakken i februar.

Det var Frp som foreslo en midlertidig feriepengeordning for 2020 og 2021. Årsak: Den ekstraordinære situasjon under koronaen. Forslaget ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

Les også: Arbeiderpartiet må finne fram feriepenger til de arbeidsløse, krever HK-lederen

Kutt og nye krav

Forslaget om feriepenger i 2022, derimot, utgjør 9,5 prosent av dagpengene som ble utbetalt i perioden fra januar til oktober 2021. Kravet er at du må ha mottatt dagpenger i minst 25 uker i denne perioden.

Det blir maks utbetalt 12.000 kroner i feriepenger, ifølge Solberg-regjeringens forslag. Hvis ikke denne begrensingen hadde blitt satt, ville enkelte kunne fått utbetalt langt mer i feriepenger. Det betyr at de som har vært lengst ledige taper flere tusen kroner på denne begrensningen.

Forslaget fra regjeringen betyr derfor at den midlertidige ordningen fra april bare delvis blir fulgt opp. Argumentet fra Solberg-regjeringen er at flesteparten av de ledige under pandemien nå er tilbake i arbeid.

Dermed har de det gjelder delvis opparbeidet seg feriepenger fra arbeidsgiveren sin. Solberg-regjeringen ønsket dermed en mer målrettet ordning mot de som har vært langtidsledige.

Krav fra LO siden 2015

En gjeninnføring av ordningen har vært et krav fra LO siden feriepengene ble kuttet i 2015. Ferietillegget var på 9,5 prosent av dagpengene for alle som hadde fått dagpenger i mer enn 8 uker.

Koronaviruset førte til den høyeste arbeidsløsheten etter andre verdenskrig. De fleste har kommet i jobb igjen nå, men de som har vært uten arbeid eller permittert, får en økonomisk utfordring kommende sommer uten et feriepengetillegg.

Hvis de skal ha ferie, får de lite eller ingen ting å leve av når de tar fri. Da blir det ikke bare lite ferie, men også lite penger til huslån, mat og strøm.

I LO-forbundet Handel og Kontor har mer enn hvert fjerde medlem vært uten jobb i en periode under koronaen. Mange har også vært permittert opp til tre ganger. Flere av medlemmene er blitt ledige.

HK er LOs tredje største forbund med 78.000 medlemmer og har den største medlemsgruppa i varehandelen.

Debatt: «Rydd opp i feriepengefloken, Støre!»