JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
PREGET: Varehussjef Hilde Bjørge (t.v) og HK-tillitsvalgte Nina Aasum sier at drapet på arbeidsplassen alltid vil prege dem, men at all oppfølging og gode samtaler har hjulpet slik at de ikke er redde for å gå på jobb.

PREGET: Varehussjef Hilde Bjørge (t.v) og HK-tillitsvalgte Nina Aasum sier at drapet på arbeidsplassen alltid vil prege dem, men at all oppfølging og gode samtaler har hjulpet slik at de ikke er redde for å gå på jobb.

Tor Erik Schrøder

Hilde og Nina opplevde det verst tenkelige. En kollega ble drept – på jobben

Slik taklet de det tragiske som skjedde på arbeidsplassen.
2019030613192020230821171436

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Onsdag 26. juli 2017. Klokka er litt over 18.00. Det er ikke lenge til stengetid.

– Jeg hører et skrik, så blir alt kaos. Noen roper at jeg må ringe både politi og ambulanse. Da kobler autopiloten inn. Heldigvis.

HK-tillitsvalgt Nina Aasum står i informasjonsskranken ved inngangspartiet til Coop Obs på Sørlandssenteret når det fryktelige skjer. Like før har en ung jente kommet inn i butikken, plukket med seg en kjøkkenkniv og gått løs på en ansatt og en kunde.

Den lange bilturen

På samme tidspunkt er varehussjef Hilde Bjørge i Arendal på handletur med moren sin. Telefonen ringer. Det er dramatiske nyheter fra arbeidsplassen. Hun får moren hjem og hiver seg i bilen. En drøy time senere svinger Hilde inn på det store kjøpesenterområdet øst for Kristiansand sentrum. Turen dit føltes uendelig lang denne sommerdagen. Underveis tar hun mange telefoner.

– Det var helt uvirkelig. Mediene var raske til å melde om knivstikking på senteret. Folk ringte og lurte på hva som skjedde. Hvem var skadet? Var det alvorlig? Jeg hadde ikke oversikt der jeg satt i bilen. Alt skjedde så fort, samtidig som tiden nesten sto stille, forteller Hilde Bjørge når HK-Nytt treffer henne og kollegaen Nina en januardag i år.

Stengte butikken

Nina Aasum venter på nødetatene, og syntes tiden går fryktelig sakte. I ettertid har hun og de andre fått vite at det bare tok ni minutter før jenta med kniven ble pågrepet i en annen etasje av senteret. Disse minuttene var noen av de lengste i Ninas liv.

I mellomtiden kom det andre til butikken for å hjelpe; de ansatte på apoteket rett over gangen, en lege og sykepleier som meldte seg etter at det ble ropt etter helsepersonell over høytalerne.

– Jeg fikk med meg alt som skjedde, selv om jeg ikke sto helt i nærheten. Det var fælt, sier Nina, som også ringte til Hilde, sjefen som satt i bilen på E18.

Nina fikk beskjed om å stenge butikken og ikke snakke med media, men det tok tid å få kundene ut. Mange skjønte ikke hva som hadde skjedd, andre var i sjokk. Til slutt var gitteret dratt ned og alle de ansatte var samlet. De fikk snakket sammen om hva som hadde skjedd, men de visste ennå ikke hvordan det ville gå med de to som hadde blitt knivstukket. Til slutt ble alle ansatte sendt hjem. Akkurat da Hilde selv skulle dra hjem, kom telefonen med beskjeden fra sykehuset: Den 17 år gamle sommervikaren døde av knivskadene. Den 24 år gamle kunden var hardt skadet, men ville overleve.

Varehussjef Hildes oppgave ble å ringe ulike ledere i Coop. Sammen formulerte de en skriftlig melding til alle de ansatte. Sms-en ble sendt like før nyheten om det tragiske utfallet nådde mediene.

Alle de ansatte fikk beskjed om å komme på jobb neste dag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DE LANGE MINUTTENE: Det tok ikke lang tid fra Nina Aasum ringte nødetatene til de var på plass. Selv syntes Nina tiden nærmest sto stille.

DE LANGE MINUTTENE: Det tok ikke lang tid fra Nina Aasum ringte nødetatene til de var på plass. Selv syntes Nina tiden nærmest sto stille.

Gisle Oddstad/VG/Scanpix

Det ble for sterkt

Dagen etter, 27. juli. De ansatte er atter samlet i butikken, mange har sovet dårlig, debriefing er høyst nødvendig. Kommunens kriseteam, det vil si lege, psykolog og politi, er tilstede for å snakke med dem. Kriseteamet forteller det de vet om saken, og de ansatte på Obs får også informasjon om hvilke etterreaksjoner de selv kan forvente. I tillegg til varehussjef Hilde, er også direktøren i Coop Sørvest på møtet. Andre fra ledelsen, samt verneombudet, har avbrutt ferien for å stille opp som støttespillere.

På utsiden av lokalet henger det lapper med beskjed om at butikken vurderer å åpne klokka 12.00 samme dag.

Den gjorde aldri det.

– Det ble såpass tøft at vi lot det være, sier Hilde.

Dagen etter, på fredag, åpner de. Med ekstra vakthold.

Bedriften kobler også på både bedriftshelsetjenesten og en ansatt fra arbeidsgiverforeningen Samfo. Sistnevnte har tidligere håndtert krisesituasjoner, og var en svært god samtalepartner. Hun ble der i flere dager og hjalp spesielt de som hadde vært midt oppi situasjonen.

Uka etter hendelsen fikk også andre ansatte på Sørlandssenteret hjelp fra kriseteamet.

– Flere andre enn de ansatte på Obs fikk hendelsen med seg. Jenta løp videre gjennom senteret med kniven før hun ble pågrepet, og mange opplevde dette som svært truende, sier Hilde.

I dagene som fulgte la både kunder og kolleger fra resten av senteret ned blomster utenfor butikken, andre tente lys utenfor senteret. Selv satte de Obs-ansatte fram et bilde av kollegaen, lys og en protokoll slik at folk kunne skrive en siste hilsen.

De viktige samtalene

Tillitsvalgte Nina roser sjefen for hvordan det ble tatt tak i saken. Nina synes det alltid har vært lett å snakke med Hilde, men i denne situasjonen var sjefen ifølge den tillitsvalgte eksepsjonell; tilstede for alle hele tiden. All oppfølging og alle samtaler har virkelig hjulpet, mener Nina. Etter den første krisehåndteringen ble alle tilbudt profesjonell hjelp; en psykolog å snakke med. Mange benyttet seg av tilbudet, og det har hjulpet på både trygghet og samvittighet.

– Flere ble engstelige i tiden etterpå. Mange kikket seg over skulderen når de var på jobb, forteller Nina.

Andre lurte på om de kunne gjort noe fra eller til. Slike tanker er det viktig å bearbeide.

– Vi har snakket mye sammen etter det som skjedde, det har vært vår beste terapi, sier Hilde.

For varehussjefen har det vært viktig å skjerme de ansatte for alle detaljer.

– Vi har ikke sagt til de ansatte hvor i butikken drapet skjedde. De som har spurt, har fått vite, men de som ikke ville, skulle få slippe. Jeg har også hatt et ekstra øye for medarbeidere som har takket nei til hjelp, men som nok har trengt det. De har jeg sendt til psykolog, sier Hilde.

Taklet det sammen

Ingen av de ansatte ble sykmeldt eller sluttet som følge av den tragiske hendelsen. Det gikk bra med folk. Selv har heller ikke Nina eller Hilde blitt redde for å gå på jobben etter det som hendte.

– Vi syntes selvfølgelig det var skremmende at noe slikt kunne skje her, men samtidig gikk livet relativt fort over i det normale igjen. Folk vil heldigvis gjerne jobbe her, vi har ansatt mange også etter sommeren 2017. Jeg tenker ikke på det hver dag lenger, men det vil alltid ligge i bakhodet, og det preger oss sånn sett, sier varehussjef Hilde.

– Ja, det roet seg etter hvert. Det var nok fordi vi var så flinke til å prate sammen. Det var viktig at den vanlige arbeidsdagen kom tilbake. Vi kan ikke tenke på det hver dag, da hadde dette ikke vært et sted vi kunne jobbe. Å daglig skulle kjenne på frykt er ikke noe et menneske kan takle, supplerer Nina.

De er glade for at de kom seg gjennom dette sammen. De har blitt tettere som kolleger. Også sjefen Hilde synes hun ble godt ivaretatt.

– Jeg kjente et veldig ansvar for å ta vare på alle. Et øyeblikk følte jeg meg litt alene, men jeg var jo ikke det. Alle var der, rundt meg, alle ansatte og de andre i ledelsen. Her er det mange omtenksomme ansatte som spurte hvordan også jeg hadde det. Omsorgen gikk ikke bare én vei, sier hun.

STØTTE: Mange kunder la ned blomster utenfor den stengte butikken for å vise medfølelse med pårørende og kolleger.

STØTTE: Mange kunder la ned blomster utenfor den stengte butikken for å vise medfølelse med pårørende og kolleger.

Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix

Pressen gjorde det verre

Det gjør fortsatt vondt å snakke om det som skjedde denne fine sommerdagen for halvannet år siden. Det er ikke bare lett at det kommer en journalist på besøk for å få vite hvordan de har hatt det gjennom denne tiden. Det massive medietrykket gjorde saken ekstra belastende, ifølge Hilde.

– Jeg oppfordret de ansatte til ikke å snakke med media, men journalistene var så pågående og fikk noen av dem i tale likevel. Min jobb var å skjerme folk fra journalistene. Securitas fikk også streng beskjed om å ikke slippe dem inn i butikken. Jeg syntes det var forferdelig å se tv-kameraene på utsiden, samtidig som både vi og pårørende forsøkte å takle situasjonen på innsiden. Men begravelsen holdt de seg heldigvis unna, sier Hilde.

Sårene trenger tid for å gro

De to rundene i retten har brakt følelsene opp igjen. Det er tøft. Særlig for en av de ansatte som var vitne i begge rettsrundene. Vedkommende var også til politiavhør den dagen drapet skjedde. Hilde og Nina er glade for at saken nå ser ut til å være ferdig behandlet.

– Under rettssakene har mye kommet opp igjen. Da har vi hatt nye runder hvor vi har pratet mye sammen. Vi hadde også en markering i sommer, ett år etter at det skjedde. Da satte vi på nytt fram et bilde, tente lys og mintes. Vi fikk også blomster av senterledelsen. Dette kommer til å henge ved oss lenge, sier Hilde.

– En ting jeg har lært av dette, og det er en klisjé, men like fullt sant: Vi må leve dag for dag, være tilstede og se de rundt oss. Ikke gnage på bagateller, men heller være glad for det man har og leve nå, sier Nina.

Streng straff

I oktober i fjor ble anken i straffesaken avgjort i Agder lagmannsrett. En nå 16 år gammel jente ble dømt til 12 års fengsel for drap på den ansatte og drapsforsøk på kunden. Det var en strengere straff enn den tingretten hadde avsagt noen måneder tidligere. Den var også strengere enn det aktor la ned påstand om. Retten mente den grusomme handlingen var både planlagt og veloverveid.

«For vanskelig å snakke om nå»

HK-Nytt har over en viss tid vært i kontakt med tillitsvalgte og ledelse også ved to andre bedrifter hvor det har skjedd drap på arbeidsplassen. Det ene skjedde i 2016 og det andre i 2018, begge i små byer. I den ene saken var offeret en ansatt på 18 år, i det andre tilfellet var det en kunde på 42 år som ble drept.

Etter grundige vurderinger og særlig av hensyn til pårørende, har de involverte på disse arbeidsplassene bestemt seg for ikke å gi intervju nå. Både tillitsvalgte og ledelse rapporterer imidlertid om at de har fått god, profesjonell hjelp til å bearbeide det som skjedde, og at det etter forholdene har gått bra med de ansatte etter hendelsene. De understreker at dette er sår og sorg som det tar tid å lege, og at de stadig jobber seg videre etter det som har skjedd, både på arbeidsplassen og i lokalsamfunnene hvor alle kjenner alle. «Dette er for vanskelig å snakke om nå», sier den ene. «Vi orker ikke blest om saken igjen akkurat nå», sier en annen. Det respekterer vi.

I begge sakene har det falt dom. Den ene gjerningsmannen ble dømt til 19 års fengsel, den andre til tvunget psykisk helsevern.

ELN

{"432527":{"type":"m","url":"/image-3.432527.2026c605a1","cap":"DE LANGE MINUTTENE: Det tok ikke lang tid fra Nina Aasum ringte nødetatene til de var på plass. Selv syntes Nina tiden nærmest sto stille. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"432528":{"type":"s","url":"/image-3.432528.3675017d52","cap":"STØTTE: Mange kunder la ned blomster utenfor den stengte butikken for å vise medfølelse med pårørende og kolleger. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"87","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"«For vanskelig å snakke om nå»","closed":false,"place":"De viktige samtalene"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

{"432527":{"type":"m","url":"/image-3.432527.2026c605a1","cap":"DE LANGE MINUTTENE: Det tok ikke lang tid fra Nina Aasum ringte nødetatene til de var på plass. Selv syntes Nina tiden nærmest sto stille. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"432528":{"type":"s","url":"/image-3.432528.3675017d52","cap":"STØTTE: Mange kunder la ned blomster utenfor den stengte butikken for å vise medfølelse med pårørende og kolleger. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"87","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"«For vanskelig å snakke om nå»","closed":false,"place":"De viktige samtalene"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

{"432527":{"type":"m","url":"/image-3.432527.2026c605a1","cap":"DE LANGE MINUTTENE: Det tok ikke lang tid fra Nina Aasum ringte nødetatene til de var på plass. Selv syntes Nina tiden nærmest sto stille. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"432528":{"type":"s","url":"/image-3.432528.3675017d52","cap":"STØTTE: Mange kunder la ned blomster utenfor den stengte butikken for å vise medfølelse med pårørende og kolleger. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"87","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"«For vanskelig å snakke om nå»","closed":false,"place":"De viktige samtalene"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}