JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KRISE I EUROPA:  – For meg ser det ut til at fagbevegelsen ikke har klart å gjøre seg relevant for de mest utsatte på arbeidsmakredet, sier Ingeborg Eliassen

KRISE I EUROPA: – For meg ser det ut til at fagbevegelsen ikke har klart å gjøre seg relevant for de mest utsatte på arbeidsmakredet, sier Ingeborg Eliassen

Siri Hardeland

Harde tider i Europa

Før helgen lanserte Ingeborg Eliassen boka «Harde tider» der hun tar pulsen på det nye europeiske arbeidslivet. Det er ingen gladhistorie.
27.10.2014
13:36
21.08.2023 17:14

jan.erik@lomedia.no

«Én og én ble de kalt inn til HR-sjefen. Papiret han ba dem skrive under på, var den nye arbeidskontrakten. Den tok ikke lenger utgangspunkt i kollektivavtalen mellom fagforeningen og selskapet. Det var slutt på kollektivavtaler. Nå var lønnen utelukkende en sak mellom selskapet og den enkelte. Den var plutselig blitt lavere, inntil 11 prosent lavere enn før.

Vil du ikke skrive under, sier du?

Da ser vi helst at du finner deg noe annet å gjøre.»

Vi er i Hellas, hos Ikea. Vi er på første side i boka «Harde tider. Det nye arbeidslivet i Europa», skrevet av Ingeborg Eliassen. Vi er i kapitlet «Et drama i skyggen av krisen».

Bak hendelsene

Ingeborg Eliassen er utenriksjournalist i Stavanger Aftenblad. I 2011 fikk hun en stilling som reisende Europa-korrespondent for Aftenbladet, Bergens Tidende og Adresseavisen. Med kontor i Brussel. I fjor høst ble stillingen lagt ned, men Eliassen var ikke klar for å reise hjem. For det skjer en historisk endring i Europa nå.

– Jeg ville jobbe mer med den økonomiske krisa, gjerne i et annet og litt større perspektiv enn den dagsaktuelle journalistikken gir rom for. Jeg ville gå litt bak hendelsene og finne ut hva som foregår, sier Eliassen til Frifagbevegelse.

Nå foreligger altså boka «Harde tider». Her kan den interesserte lese hva som skjer.

Mistet sin identitet

Hun forteller at hun ikke har grunnlag for å svare på spørsmålet om europeisk fagbevegelse har sviktet sine medlemmer, men påpeker at hun har snakket med en del mennesker som har mistet mye av sitt livsgrunnlag. Og disse menneskene har ikke lenger noen tro på fagbevegelsen.

– De har ikke lenger identiteten sin knyttet til jobben. For de har ingen jobb. Eller noen utsikter til å få noen, sier Eliassen.

Hun understreker at det må være vanskelig for fagbevegelsen også. Folk hun har snakket med i tysk fagbevegelse sier de forsøker å verve medlemmer blant de arbeidstakerne som er mest utsatt – det såkalte prekariatet. Men det er vanskelig.

– For meg ser det ut til at fagbevegelsen ikke har klart å gjøre seg relevant for disse menneskene. Det er multinasjonale selskaper som dominerer, kapitalen flyter over landegrensene. Når fagbevegelsen i hovedsak er nasjonalt orientert, er det klart den sliter, sier hun.

Høyreekstremismen

I dette landskapet vokser det fram en sterk og tydelig høyreekstremisme. Eliassen mener dette er farlig.

– Men også uttrykk for en dyp fortvilelse. Noen steder er det helt vanlige folk som søker disse bevegelsene. Og de har løsninger som ikke er særlig konstruktive, sier hun.

I europeisk politikk er situasjonen litt annerledes enn i Norge. Venstresiden er i all hovedsak tilhengere av EU-medlemskap. Den fremste motstanden fins på ytre høyre fløy. Sånn er det også i Hellas. Men når det gjelder anti-sparepolitikken, er både det radikale Syriza og det høyreekstreme Gyllent Daggry enige om at dette ikke er løsningen. Men de har ulike svar. Og Syriza vil ikke melde Hellas ut av EU.

Prekariatet

Eliassen er opptatt av det todelte arbeidsmarkedet og begrepet prekariatet, et begrep gjort spesielt kjent av den britiske forfatteren Guy Standing. I prekariatet befinner de seg som er prisgitt utrygge, kortvarige, uforutsigbare og underbetalte jobber på deltid – folk med en framtid uten utsikter til for eksempel å eie egen bolig.

– Vil prekariatet vokse seg enda større?

– Hvis ikke politikken endres, er det en stor fare for det. Jeg kan ikke se at det er satt inn noen tiltak for å stoppe denne utviklingen. I den grad det skapes nye jobber i Europa i dag, er de ofte usikre og lavt lønnet. Og uten tariffavtaler.

Forsurer samarbeidet

Den økonomiske krisa er heller ikke særlig heldig for samarbeidet innad i EU. Irland, Portugal, Kypros og Hellas ble satt under administrasjon. Sånt gjør noe med både stolthet, nasjonalfølelse og rettferdighetssans.

– Eurosonen har forvandlet seg til en klubb med kreditorer på den ene sida og gjeldsoffer på den andre. I et sånt klima dukker det fort ofte skumle holdninger. For eksempel tyskere som snakker om late grekere eller søreuropeere som snakker om et diktatorisk Tyskland. Det skapes merkelapper og fordommer. Det er klart dette har betydning for samarbeidsklimaet, mener Eliassen.

Flexicurity

Forfatteren forteller at mantraet blant europeiske arbeidslivspolitikere er at verdensdelen må bli mer konkurransedyktig. At den norske regjeringspolitikken for tiden er ganske parallell til dette, finner hun ikke så merkelig da dette jo kan leses i de to regjeringspartienes partiprogrammer. De leverer det de har lovt sine velgere.

– Vi har et trygt og godt arbeidsliv i Norge, beskyttet av et sterkt trepartssamarbeid med en tillit som partene i andre land bare kan drømme om. Så kanskje er både fleksibilitet og trygghet mulig her. Det gjenstår å se. Men eksemplet Sverige gir grunn til bekymring: Den arbeidende svenske middelklassen har aldri hatt det så godt som i dag. Samtidig er både velferdsstaten og arbeidslivet blitt mindre inkluderende. Blir du arbeidsløs eller langvarig syk i Sverige nå, er veien til total økonomisk usikkerhet skremmende kort.

Mange spørsmål, få svar

– Europa har flyttet mye av sin tidligere industriproduksjon til Asia – er denne globaliseringen en del av problemet?

– Ja, og det er heller ikke lett å se hvordan disse jobbene skal kunne erstattes. Tyskland har klart å holde på sin sterkt spesialiserte eksportindustri, Frankrike har ikke det.

– Hvordan skal den europeiske skuta komme på rett kjøl igjen?

– Jeg vet ikke. Jeg er journalist, ikke politiker. Automatisering av arbeidsoperasjoner skjer hele tida, jobber forsvinner. Hva vil dette bety? Hvem skal ha de jobbene som blir igjen? Får vi sekstimersdagen? Forbruket i Norge skal tredobles innen 2060. Er økonomisk vekst det eneste saliggjørende? Som Gerd-Liv Valla sa: Hva skal vi kjøpe?

Eliassen mener spørsmålene er mange, svarene usikre. Men hun forteller at diskusjonene om disse spørsmålene går i Europa. Særlig blant ungdommen, en ungdom som ofte blir skuffet og desillusjonerte.

– Det er enorme spenninger i Europa nå. Spørsmålet er om dette fører til voldelige eller fredelige reaksjoner. Vi her i Norge burde være mye mer opptatte av hva som skjer i Europa der stadig flere ramler ut av arbeidslivet. Men for all del, alt er ikke svart og negativt, det er mange som har trygge jobber i Europa også, sier Ingeborg Eliassen.

Et mer brutalt samfunn

I boka beskriver hun en arbeidslivspolitikk hvor formålet har vært å kutte kostnader og fjerne hindringer for arbeidsgivere, slik at de skal skape nye jobber og ny økonomisk vekst. Om denne utviklingen skriver hun: «Men denne politikken har samtidig skjøvet makt og penger fra flertallet til et privilegert mindretall. Med dette endrer de Europa. De undergraver den europeiske velferdsstaten og gjør at samfunnet som kommer ut av krisen, vil være annerledes og mer brutalt.»

27.10.2014
13:36
21.08.2023 17:14