LENE SVENNING" />
FANT EN ANNEN VEI: Arbeidserfaring ble lagt til grunn da Camilla Tomren søkte seg inn på Høgskolen i Oslo og Akershus.

FANT EN ANNEN VEI: Arbeidserfaring ble lagt til grunn da Camilla Tomren søkte seg inn på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Martin Guttormsen Slørdal

Fra skole-dropout til student

Camilla Tomren var lei av skolen og ga opp. Nå har hun funnet en vei inn til høyere utdanning.
08.11.2017
11:19
21.08.2023 17:14

lene.svenning@lomedia.no

HK-medlemmet hadde ikke sett for seg at hun noen gang skulle studere. Videre­gående skole var ingen stor suksess for Camilla Tomrens del. Hun slet med konsentrasjonen, og klarte ikke å følge med på undervisningen. Etter to år på salg- og servicefaget, droppet hun ut av skolen.

– Jeg ga opp, rett og slett, forteller 30-åringen til HK-Nytt.

Etter å ha hatt ulike strøjobber fikk hun etterhvert fast jobb i barnehage. Med det fulgte verv som tillitsvalgt, både på jobben, og som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Oslo. Det åpnet andre typer muligheter, og for tre år siden fikk hun jobb som konsulent i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo rådhus.

– Det var veldig godt for meg, sier hun.

LES OGSÅ: Delte meninger om rett til mer jobb

Realkompetanse

Behovet for videreutvikling begynte etterhvert å melde seg. En dag fikk Camilla en e-post fra Handel og Kontor, som hun nå hadde blitt medlem i, med informasjon om studiet «Ledelse og endring for arbeiderbevegelsen» på Høgskolen i Oslo og Akershus. Men kunne hun ta det, som ikke hadde gjennomført videregående skole?

– Det var her jeg første gang ble introdusert for begrepet realkompetanse, sier Camilla.

Det betyr rett og slett at både formell utdanning og arbeidserfaring legges til grunn for opptak til studier på høgskole og universitet. Camilla samlet sammen all dokumentasjon på jobber hun hadde hatt, søkte på studiet - og kom inn.

– Tenk at jeg skulle bli høgskolestudent! Det er helt fantastisk at det finnes en annen måte å komme seg inn på høyere utdanning. Det er nok mange som meg, voksne som kjenner på behovet for videreutdanning, men som ikke har fikset videregående skole, sier hun.

Lettere denne gangen

Nå har Camilla vært student på deltid i to år. Det har gått helt fint.

– Jeg tenkte at det kom til å bli tøft med min skoleerfaring. Men denne gangen er det lettere å konsentrere seg om undervisningen, nå knytter jeg det vi lærer om til det virkelige livet, sier hun.

Camilla studerer altså ved siden av full jobb og et liv som alenemor for en treåring. Lesing og lekser gjør hun på kveldstid etter at datteren har lagt seg.

– Det går fint, men noe privatliv har jeg ikke, ler hun.

Økonomisk støtte

Studiet Camilla Tomren går på er ikke gratis – det koster drøye 15.000 kroner i semesteret. Men både det og utgifter til skolebøkene dekkes av Handel og Kontor og Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforenings kompetansefond, som gjelder de som er omfattet av deres tariffavtale.

I tillegg får hun fri fra jobben noen dager før eksamen, det er også til god hjelp.

Camilla stopper ikke her. Nå har hun planer om å ta en bachelorgrad i administrasjon og ledelse.

– Det må bli på deltid, for jeg vil jobbe. Men det holder med ett fag av gangen, sier hun.

GIKK DU GLIPP AV DISSE SAKENE?

HK-lederen vil rydde opp i lagerstriden

«Tone» ble truet med oppsigelse etter å ha handlet hos konkurrenten

Tall og fakta om skole-dropouts

• 73 prosent gjennomfører videregående skole i løpet av fem år (2011-2016)

• 68 prosent av mennene gjennomfører

• 78 prosent av kvinnene gjennomfører

• 86 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogram gjennomfører

• 59 prosent av elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram fullfører

• Foreldrenes lengde på utdanning har stor betydning for om elevene fullfører videregående skole. Jo lengre utdanning foreldre har, dess flere gjennomfører selv videregående skole.

Kilde: SSB

08.11.2017
11:19
21.08.2023 17:14