Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Alle skal ha fire kroner mer i timen, og lavtlønte ytterligere to kroner timen. Det er fasit etter at lønnsforhandlingene i industrien endte med at partene ble enige om et forslag til løsning. Den økonomiske ramma for hele oppgjøret er på 3,7 prosent.

Det er det å beregne hvor mye prisene faktisk vil øke som har voldt aller mest hodebry. «Tallbibelen» for lønnsoppgjørene er det Teknisk beregningsutvalg som legger fram, og der ble tallet oppjustert fra 2,6 til 3,3 prosent.

Med en ramme på 3,7 prosent betyr det at Fellesforbundet får innfridd sitt viktigste krav, nemlig at medlemmene skulle ha økt kjøpekraft – mer å handle for sett opp mot prisveksten.

– Dette er stang inn. Vi får økt kjøpekraft, samtidig som Norge ikke sakker akterut i forhold til konkurrentene våre i utlandet, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Men ramma er ikke det samme som lønnstillegg, fordi verdien av alt som inngår i oppgjøret teller på ramma. Enkelt sagt er ramma summen av alle utgifter arbeidsgiverne får av oppgjøret.

Norsk Industris direktør Stein Lier-Hansen sa før innspurten av meklingen at smertegrensa gikk ved ei ramme på 3,5 prosent.

– Vi skulle gjerne ligget et par tideler lavere enn der vi ender. Men det er noe vi kan leve med. 1,4 til 1,5 prosent av ramma er beregnet å komme som lokale tillegg, sa Lier-Hansen.

Jørn Eggum understreker at beregningen av glidninga, de lokale tilleggene som kommer i forhandlinger på den enkelte bedrift utover sommeren og høsten, er usikker.

Ut på uravstemning

Nå skal resultatet ut på uravstemning hos Fellesforbundets medlemmer. Det var en enstemmig forhandlingsdelegasjon som anbefalte løsningen som kom på bordet nesten et døgn på overtid.

Lavlønnstillegget er viktig, ikke minst for bransjer som kommer etter frontfaget. Innenfor industrien er det kun teko, tekstilområdet, som skal ha lavlønnstillegg. Fellesforbundets Jørn Eggum var tydelig før lønnsoppgjøret på at tekstillønna måtte heves merkbart. Nå får altså medlemmene her til sammen 6 kroner mer i timen. På et årsverk utgjør det drøyt 11.000 kroner.

Være eller ikke være for frontfaget

Diskusjonen om frontfaget som mal for de kommende oppgjørene, har vært svært intens før årets oppgjør. Utdanningsgrupper som lærere og sykepleiere har gått langt i å ville skrote modellen som de mener sørger for at de stadig sakker akterut i lønnsutviklingen.

Både Jørn Eggum og Stein Lier-Hansen var tydelige på at det derfor har vært ekstra viktig å treffe med det som blir ramma for lønnsoppgjøret i år.

– Vi har tatt samfunnsansvar og legger grunnlaget for ansvarlige oppgjør utover våren, sier Jørn Eggum.

Lier-Hansen sier det har vært brukt mer tid enn normalt på dette, og at det er viktig at alle skal kunne stole på ramma.

– Historien viser at de aller fleste grupper er lojale mot ramma, sier han.

Et krav som også vil gjelde flere andre bransjer, er at kvinner skal ha rett på tilpasset arbeidstøy. Vernebriller med styrke har vært omtalt som et rettferdighetskrav, ikke minst fordi de aller fleste funksjonærer har rett på gratis skjermbriller.

– Her har vi kommet fram til gode løsninger, og det er også kommet inn bestemmelser om likestilling i tariffavtalen, sier Jørn Eggum.

Utvalg om velferdspermisjoner

Industriarbeiderne i frontfaget har også krevd en gjennomgang av ordninger for såkalte korte velferdspermisjoner med lønn. Her er det en rekke spørsmål som har vært reist, som rettigheter knyttet til fri med lønn ved tilvenning i barnehagen og utviklingssamtaler på skolen. En tydeligere definisjon av hva som er nærmeste familie har vært ønsket, og også mer forutsigbare regler for ordninger i forbindelse med dødsfall.

Her har partene kommet fram til at det skal gjøres et utvalgsarbeid de neste to årene.

– Vi skal se på hvilke behov industrien har, og hvilke behov arbeidstakere har for å blant annet dekke tidsklemma, sier Jørn Eggum.