Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Det er ett år siden koronapandemien for alvor rammet Norge.

– I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig, sa statsminister Erna Solberg 12. mars 2020.

Skoler og barnehager ble stengt, og de som kunne jobbe hjemmefra, ble forvist til hjemmekontor. Kultur og idrettsarrangementer ble forbudt. Treningssentre, svømmehaller, frisører, barer og uteliv ble stengt, for å nevne noe.

Konsekvensene for arbeidsmarkedet lot ikke vente på seg.

Fra februar til mars i fjor økte antall helt ledige med 235.000 personer.

I løpet av et par uker i mars 2020, gikk Norge fra å ha det laveste ledighetsnivået på ti år til det høyeste i fredstid, kommer det fram i en Nav-analyse publisert i «Arbeid og velferd» denne uken.

På det meste, i begynnelsen av april i fjor, var 433.000 registrert som arbeidssøkere hos Nav. Det utgjorde 15 prosent av arbeidsstyrken.

I 2019 registrerte rundt 16.500 seg som arbeidssøkere på nav.no i måneden. I mars 2020 gjaldt dette hele 328.600 personer, i april 81.200 personer og i mai 29.600 personer. Det månedlige snittet for resten av året var 24.400 personer.

Grafene under viser den eksplosive utviklingen i ledighet.

(Se faktaboks nederst i saken for nærmere forklaring av begrepene helt ledig, delvis ledig, permittert og på tiltak)

Nye topper i november og januar

Arbeidsledigheten begynte å gå ned mot slutten av april 2020, etter hvert som det ble lettet på noen av tiltakene. Noen bransjer opplevde økt etterspørsel i denne perioden.

Ledigheten fortsatte å synke fram til utgangen av oktober.

Som følge av økt smitte og nye tiltak, økte ledigheten igjen i november.

Og i forbindelse med utbruddet av et mutert virus i Nordre-Follo i januar, ble det iverksatt kraftige tiltak i 25 kommuner på Østlandet. Som følge av dette økte ledigheten i slutten av måneden. Men både i november og januar var økningen langt mindre enn i starten av pandemien.

Les også: – Urettferdig at butikkene må holde stengt, mener ansatte

Spesielt mange permitterte

Mange er arbeidssøkere kun i få måneder. Og dette har i enda større grad vært gjeldende for dem som ble ledig da koronatiltakene ble satt inn, skriver forskerne i Arbeid og velferd.

De viser til at permitterte vanligvis er i snitt kortere ledig enn ordinære arbeidssøkere.

«I denne krisen har det vært spesielt mange permitterte og det er nok en viktig grunn til at det har gått raskere å gå tilbake i arbeid for mange», skriver forskerne.

Grafen under viser permitterte:

Færre ledige med flere tiltaksplasser

I 2020 ble det bevilget penger til om lag 56.000 tiltaksplasser til personer som står uten arbeid.

I desember 2020 deltok 15.100 arbeidssøkere på tiltak.

For 2021 har regjeringen økt bevilgningen til å dekke om lag 63.000 tiltaksplasser.

I forrige måned deltok 16.549 på tiltak.

Flere tiltaksplasser vil bidra til nedgangen i antallet helt ledige i 2021, skriver forskerne i Arbeid og velferd.

Det er voksne under 30 år, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området som er prioriterte grupper for tiltak.

Les også: Digitalisering og korona tok jobben: Linn tar ny utdanning for å komme ut av reiselivsbransjen

Forventer høy ledighet i lang tid

Selv om mange er tilbake i jobb ett år etter koronakrisa inntraff, er noen grupper hardt rammet.

Dette gjelder spesielt innvandrere fra ikke-vestlige land, personer med lav inntekt og personer uten fullført videregående.

Foreløpig er unge overrepresentert blant de ledige, men gjennomsnittsalderen øker i den gruppen som fortsatt er ledig, ifølge artikkelen i Arbeid og velferd.

Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer

Nav anslår at ledigheten vil falle raskt når befolkningen er vaksinert og tiltakene for å begrense spredningen av viruset kan fjernes, slik at mye av økonomien kan gjenåpnes.

Også i 2022 ventes ledigheten å fortsette å falle, men da i et betydelig saktere tempo. Det anslås at det i gjennomsnitt vil være 104.000 helt ledige i år (3,7 prosent av arbeidsstyrken) og 87.000 (3 prosent) i 2022.

Dermed vil ledigheten også i slutten av 2022 være betydelig høyere enn det som var tilfellet før pandemien startet.