Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Prisene i Norge øker ikke så mye som man har fryktet. Det betyr at du får mer igjen for pengene du bruker.

For et år siden, i mars 2023, var prisveksten på 6,5 prosent.

Nå er prisveksten på 3,9 prosent siste 12 måneder. Prisveksten betyr mye for lønnsoppgjøret.

Da Norsk Industri og Fellesforbundet søndag ble enige i frontfagsoppgjøret, tok de utgangspunkt i at prisene vil stige 4,1 prosent i år.

Folk får beholde mer

Hvis prisene øker mindre enn dette, vil folk flest slippe at prisene spiser for mye av lønnsveksten.

Det ble avtalt en lønnsramme i frontfaget på 5,2 prosent. Siden man antok at prisene skulle øke 4,1 prosent i år, trodde man at reallønna skulle øke med 1,1 prosent.

Det er naturlig nok for tidlig å si hva fasiten blir ved slutten av året, men hvis prisene i stedet øker med 3,9 prosent, øker reallønna med 1,3 prosent i stedet.

Det vil i så fall bety følgende:

6.500 kroner i økt reallønn hvis du har en årslønn på 500.000 kroner

7.800 kroner i økt reallønn hvis du har en årslønn på 600.000 kroner

Dette er altså ekstra penger arbeiderne vil sitte igjen med etter at inflasjonen har tatt sin del av lønnsveksten.

Det store spørsmålet framover er hvilken innvirkning lønnsoppgjøret vil ha på prisene framover. Det får vi ikke se før om noen måneder.

Maten dyrere

Hvis en ser på prisveksten innen de enkelte varegruppene så er det kultur- og fritid som har hatt den høyeste prisveksten det siste året. Men også matvarer har økt betydelig i pris det siste året. Matvarene i mars i år var 6,1 prosent dyrere enn på samme tid i fjor.

Det som trakk veksten mest ned i mars var prisutviklingen på energivarene strøm og drivstoff. Drivstoffprisene falt 1,9 prosent fra februar til mars i år, skriver SSB i pressemeldingen.