Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Eline Lønnå

I dag ble det brudd i årets viktigste lønnsoppgjør.

Fellesforbundet og Norsk Industri ble ikke enige innen fristen i forhandlingene om Industrioverenskomsten.

– Vi har hatt konstruktive runder med motparten, men forhandlingene går ikke raskt nok framover. Nå trenger vi at det bores dypere i kravene og blir større fremdrift. Derfor tar vi nå oppgjøret videre til mekling, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum i en pressemelding.

På den ene sida er det ingen dramatikk i bruddet. Brudd i forhandlingene er et naturlig skritt på veien mot løsning eller konflikt – altså streik. I tråd med den vanlige prosedyrene for lønnsoppgjøret har Fellesforbundet i forbindelse med bruddet også meldt plassoppsigelse for 32.108 medlemmer som går på tariffavtalen Industrioverenskomsten. Dette er første skritt på veien for å kunne ta ut medlemmene i streik ved konflikt.

På den andre siden er det store temaer som ligger på forhandlingsbordet.

Det er i disse forhandlingene at lønnsveksten for de fleste ansatte i Norge blir bestemt. Skal vanlige folk fortsatt oppleve at lønningene blir mindre verdt, eller skal det bli et lønnsløft for alle, at det blir reallønnsvekst?

Prisveksten i år er anslått til 4,1 prosent. Hvis dette slår til, og lønnsveksten blir høyere enn dette, vil folk flest få bedre råd. I flere oppgjør på rad har anslagene for prisveksten vist seg å være for lave, slik at det som så ut til å bli reallønnsvekst endte opp som det motsatte.

Her kan du lese mer om kravene i årets lønnsoppgjør

Utdanningsreform

Det andre viktige temaet som nå blir diskutert er en etter- og videreutdanningsreform. Fellesforbundet har ambisjoner om å få i gang en bred reform som skal gjelde store deler av arbeidslivet. Forbundet har gjort det tydelig at det vil ha med staten på laget, og regjeringa har ganske sikkert klart et svar på hvordan de vil bidra til en slik reform.

Fellesforbundet har antydet er at de tenker seg bransjevise fond.

Arbeidsgiverne og de ansatte kan ha motsatte interesser når det gjelder etter- og videreutdanning. Problemstillingene kan skisseres slik:

·        Arbeidsgiverens behov opp mot den enkeltes rettighet.

·        Hvem skal betale lønna mens arbeidstakeren er på kurs.

·        Hvem skal ha det avgjørende ordet om hvilken utdanning som skal dekkes, er det den enkelte arbeidstaker eller bedriften.

Bedriftene trenger kompetanse

I diskusjonen er det også et tema om utdanninga gir formell kompetanse eller bare opplæring på et begrenset område uten at det gir formell kompetanse.

For eksempel vil det være ulike interesser knyttet til om en fagarbeider skal kunne gå på fagskolen. En fagskole vil kunne være et skritt på veien til en ny karriere, kanskje utenfor bedriften.

Norsk Industris forhandlingsleder Knut E. Sunde kommenterte etter- og videreutdanningskravet da han hadde mottatt kravet fra Fellesforbundet mandag. Det var tydelig at Norsk Industri var svært positive til å gjennomføre en slik reform. Industrien trenger ansatte som er faglig oppdaterte.

Riksmekleren på banen

Prosessen videre i frontfagsoppgjøret er at riksmekler Mats Ruland kommer på banen. Det vil ikke skje før etter påske. Fra og med 2. april er det Ruland som styrer prosessen. Så snart meklingen er i gang, lukkes dørene. Etter det, er det i prinsippet bare riksmekleren som skal uttale seg om hva som foregår i møterommene på Hotel Opera i Oslo.

Det er ventet at Fellesforbundet kommer til å kreve at meklingen avsluttes ganske snart etter at meklingen starter. Når meklingen er krevd avsluttet, har partene fire dager på seg på å bli enige. Blir de ikke enige, blir det streik. Å kreve brudd i meklingen skjer for at ikke meklingen skal dra ut.

Meklingsfrist

Selv om det ikke er fastsatt noen formell frist ennå, er det ventet at meklingsfristen kommer til å bli ved midnatt mellom lørdag 6. og søndag 7. april.

Det er vanlig at meklingen fortsetter utover fristen. Ved de siste oppgjørene har partene sittet så mye som et døgn på overtid.

Når det skjer, er det ikke nødvendigvis fordi partene er så uenige. Det kan like gjerne være at partene vil være nøye med formuleringene, slik at det ikke seinere blir rom for misforståelser.

Selv om partene har forhandlet i flere dager, er fortsatt ikke pengekravet kommet på bordet. Det er som regel det siste det blir forhandlet om.

Årsaken til det er at i forhandlingene om tariffavtaler, er det mange andre tema enn kronetilleggene.

Kortere oppdrag

For eksempel er vilkårene for offshore-arbeiderne en gjenganger i frontforhandlingene. Offshore-arbeiderne som har vilkårene sin fastsatt i Industri-overenskomsten er ikke ansatt i oljeselskapene. De arbeider da vanligvis ikke en rotasjonsordning slik som oljearbeiderne gjør. De reiser ofte på kortere oppdrag hvor det kan være usikkert hvor lange friperiodene blir.

Teamet i forhandlingene kan da være hvor mye skal de få betalt for plutselig å måtte reise på jobb i en periode de hadde planlagt å være hjemme?

Hvis arbeidsgiveren innfrir dette kravet, vil det koste penger. Kostnaden for dette må legges til når den økonomiske rammen for oppgjøret, skal beregnes.

Uenighet hos arbeidsgiverne

Et annet tema for en annen del av industrien er lavlønnstillegget.

Arbeidsgiverne er prinsipielt imot å gi egne tillegg til de som tjener dårligst i industrien. For fagbevegelsen er det et prinsipp å bruke felles styrke for å løfte de med de dårligste lønnsvilkårene. Størrelsen på lavlønnstillegget er alltid kime til strid, ikke minst innad i delegasjonen til Norsk Industri. For noen bedrifter vil lavlønnstillegget ikke ha betydning. For andre bedrifter kan det bety en kraftig økning av lønnsbudsjettet.

Før partene legger fram det endelige resultatet for offentligheten, skal økonomene i NHO vurdere hvor stor den økonomiske ramma for oppgjøret blir. Det er tre faktorer som avgjør dette.

Den økonomiske ramma

For det første hvor stor effekt fjorårets lønnsoppgjør har på lønnsutviklingen i år. Dette kalles vanligvis overhenget.

Det andre er hvor mye som blir avtalt i det konkrete lønnsoppgjøret. Dette kalles tarifftilleggene.

Den tredje faktoren er det som er vanskelig å forutsi, nemlig det som kalles lønnsglidning. Lønnsglidning er lønnsutvikling i år som ikke er avtalt i de sentrale forhandlingene. Det er tillegg avtalt lokalt på den enkelte bedrift eller andre forhold som gjør at gjennomsnittslønna synker.

Summen av dette kalles frontfagets økonomiske ramme, eller bare frontfagsramma. Denne økonomiske ramma setter normen for alle tariffoppgjør i Norge i 2024. Det er derfor stor spenning knyttet til hva den økonomiske ramma for frontfaget kommer ut på.

TARIFFLEKSIKON: Her kan du slå opp alle ord og uttrykk du støter på i tariffoppgjøret

Uravstemning

Hvis partene blir enige natt til søndag 7. april, sendes oppgjøret ut på uravstemning.

Fellesforbundet skal så gjennomføre en omfattende informasjonskampanje før det blir gjennomført en uravstemning.

Forbundet regner med at uravstemningen blir gjennomført omtrent en måned etter at resultatet i forhandlingene er klart.

Hvis partene ikke blir enige, blir det streik, trolig fra mandag 8. april. I fjor ble det streik. Da var det et mellomoppgjør og LO og NHO ble ikke enige. Streiken varte i fire dager.