Eivind Tangen

eivind.tangen@dagsavisen.no

Dagsavisen

I Norge er det enorme forskjeller fra bransje til bransje på hvor stor andel av de ansatte som er medlem i en fagforening. Nesten på bunn finner vi butikkmedarbeidere på 25 prosent.

Det er omtrent likt med jordbruksnæringen, som ligger på 24 prosent. Kun byggdrift og hotell- og restaurantbransjen har en lavere organiseringsgrad på rett under 20 prosent, viser tall fra Fafo. Varehandelen er også en av bransjene som kommer dårligst ut på lønnsnivå i det private arbeidsmarkedet.

Til sammenligning har for eksempel offentlig administrasjon en organiseringsgrad på nesten 80 prosent.

Det er såpass uvanlig å være organisert i butikkbransjen at LO-forbundet Handel og Kontor (HK) opplever at enkelte medlemmer faktisk må ha hemmelig medlemskap.

– Det er flere grunner til det. Det kan for eksempel være i frykt for å ikke bli vurdert til forfremmelser i fremtiden, og andre konflikter med arbeidsgiver. Dette er dessverre et faktum vi må leve med i 2024, sier HK-nestleder Elisabeth Sundset.

Lønn: Prisane stig meir enn lønninga: Så mykje har du tapt på tre år

– En jeg kjenner til meldte seg ut av HK for å få en lederstilling. Så meldte han seg inn igjen og ba HK om å få betale direkte slik at arbeidsgiveren ikke skulle vite at han fortsatt var organisert, sa John Thomas Suhr, leder av Handel og Kontor i Oslo/Akershus til FriFagbevegelse i 2016.

– Det gikk i glemmeboka

Så hvorfor er det så vanskelig å få organisert ansatte i butikkbransjen? Martin Strøm (25) er en av de mange tusen butikkansatte som ikke er organisert. Men det var egentlig planen. Han er ansatt i hvitevarebransjen.

– Det gikk i glemmeboka, rett og slett. Jeg vurderte det jo, da stort sett alle jeg pratet med som jeg kjente i privat næringsliv anbefalte det, sier han til Dagsavisen.

– Vet du hvilken fagforening som ville vært aktuell for din bransje?

– Nei, det er jeg dessverre litt usikker på, sier Strøm.

Martin har akkurat kjøpt sin egen leilighet i Lillestrøm, og er opptatt av sparing.

Martin Strøm hadde planer om å organisere seg, men planen havnet i baksetet etter å ha vært i arbeid en stund. (Privat)

Privat

– Boligen vil jo stige i pris. Men ting som pensjon har jeg ikke tenkt så mye på enda. Allikevel har jeg satt inn litt penger i indeksfond. Det vil jo komme godt med i fremtiden, sier Martin.

Til tross for at han ikke er organisert, mener Martin det ville vært en fordel.

– Det er en grunn til at jeg vurderte det. Jeg tror det er en fin sikkerhet hvis det skulle skje noe. Enten nå eller i fremtiden. Men kanskje man er litt mer låst til tariff som organisert? Jeg er litt usikker, sier han.

– Altfor lavt

Elisabeth Sundset i HK, LOs tredje største forbund med 80 000 medlemmer, synes organiseringsgraden er for lav i varehandelen.

– Ja, arbeidstakere i varehandelen er i altfor liten grad organisert. Det er en utfordring. Det er cirka 360 000 arbeidere i den bransjen på landsbasis så det kunne nok vært høyere, sier Sundset.

– Hva kommer den lave organiseringsgraden av?

– Varehandelen er en bransje der det ikke er tradisjon for å være organisert, og hvor det jobber mange unge og studenter. Ofte har folk rett og slett ikke blitt spurt om å være medlem. I HK jobber vi hele tiden med å øke organiseringsgraden, med blant annet bedriftsbesøk. Vi fokuserer også på ideologiskolering og fagbevegelsens historie i seminarene våre. Dette for å skape en forståelse for hvor bevegelsen kommer fra, hvorfor den er viktig og hvordan vi kan bruke de perspektivene i dag, sier Sundset.

Psykisk helse: Jeanette knakk sammen. Hunden Luna ble redningen

– Vi er også på Facebook, Snapchat og Instagram for å nå ut til unge mennesker, og vi har egne studentpriser.

Sundset mener også at kulturen for organisering ikke er til stede i samme grad som i for eksempel industrien.

– Industrien har jo historisk lagt grunnlag for hovedavtalene og tariffavtalene. Det er en bransje med lang historie og kultur for et organisert arbeidsliv, som ikke varehandelen har på samme måte. Nyere yrker i tjenesteytende sektor og service, ofte kvinnerike bransjer, har ikke det samme historisk ideologiske tankesettet som finnes i nettopp industrien, utdyper Sundset.

– Organisering er selvforsterkende

– Undersøkelser fra Fafo viser at organisering har en selvforsterkende effekt, da det dannes en kultur for det på arbeidsplassen. Arbeidsplasser som har mye gjennomfart og kortere ansettelsesforhold fører til en manglende kultur for organisering.

Det sier Trine Østereng, rådgiver for Tankesmien Agenda.

Varehandelen er også et av de dårligst betalte yrkene, ifølge tall fra SSB. Det er derfor viktig å også tenke på pensjonsordningene en tariffavtale kan bidra til, mener Østereng.

– Mange glemmer å tenke på pensjon, eller utsetter det. Ansatte i varehandelen har dårlige rammer for pensjon. Avtalefestet pensjon gjennom tariffavtalen styrker pensjonen for de som i utgangspunktet ikke har særlig gode vilkår. Avtalefestet pensjon står for mellom 15–18 prosent av den utbetalte pensjonen til de med fartstid fra varehandelen. Det er en stor andel av pensjonen, sier Østereng.