Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Ansatte i varehandelen kommer aller dårligst ut av lønnsoppgjøret i 2023, viser foreløpige utregninger fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøra (TBU).

I Virke-bedriftene i varehandelen økte lønna med kun 3,9 prosent i 2023. Gjennomsnittslønna i arbeidslivet økte med 5,3 prosent. Prisene økte med 5,5 prosent.

Det betyr at ansatte i varehandelen fikk dårligere råd i fjor – en såkalt reallønnsnedgang på 1,6 prosent.

Ansatte i varehandelen fikk dårligere råd i 2022 også. De to siste åra har prisene økt med hele 11,3 prosent, mens lønna i varehandelen kun har økt med 7,6 prosent.

Dette blir et krevende lønnsoppgjør, understreker Christopher Beckham, leder i Handel og Kontor (HK).

Det viktigste i årets lønnsoppgjør blir økt kjøpekraft. HK-leder Christopher Beckham reagerer på at varehandelen kommer dårlig ut av fjorårets oppgjør. (Arkivbilde)

Herman Bjørnson Hagen

Dårligst ut

Virke-bedriftene kommer dårligst ut blant de store forhandlingsområdene i lønnsoppgjøret, ifølge TBU.

Statsansatte kom best ut i fjor. Lønna til denne gruppa økte med 2,5 prosent mer enn i varehandelen.

Ifølge TBU er snittlønna i varehandelen 629.000 kroner i året. Dette er betydelig mye høyere enn det butikkansatte tjener.

Grunnen er at mange andre yrkesgrupper tilknytta varehandelen er en del av regnestykket, opplyser Håkon Grini i SSB.

For eksempel er en gros, grossistvirksomheter, kontoransatte inkludert. Dette er med på å løfte lønna for denne gruppa til et høyere nivå.

Under kan du sammenligne lønnsvekstene i ulike forhandlingsområder.

Saken fortsetter under figuren.

Ingen lokale forhandlinger

Forbundsleder Beckham peker på at ansatte i varehandelen ikke har fått en reallønnsøkning på flere år.

HKs viktigste krav i årets lønnsoppgjør er økt kjøpekraft.

– Dette må vi gjøre med å sikre store sentrale lønnstillegg og se på satsene for ulike tillegg i tariffavtalene, sier Beckham.

Lønnsveksten i det organiserte arbeidslivet skjer både sentralt og lokalt. De sentrale tilleggene sikrer lønnsveksten til alle i et forhandlingsområde. De lokale tilleggene kommer på bedriftsnivå.

Arbeidsgiverorganisasjonene ønsker vanligvis at mest mulig hentes ut lokalt. Det begrunner de med ulik økonomi i ulike bedrifter.

Beckham mener at det ikke er reelle lokale forhandlinger i mange Virke-bedrifter. Det får han stadig bekrefta av tillitsvalgte i forbundet.

– Hadde næringene tatt dette inn over seg og drevet fram lokale forhandlinger, hadde problemet vært løst. Men dette må vi nok ordne opp igjennom et sentralt lønnsoppgjør, sier Beckham.

Virke ønsker ikke å kommentere TBU-talla eller Beckhams uttalelser.

– Spørsmåla er knytta til forhold som hører hjemme i forhandlingsrommet, skriver kommunikasjonsrådgiver Marthe Hestenes Håkonsen i en e-post til HK-Nytt.

Les spørsmåla vi stilte Virke i faktaboksen.

Mindre bonus

TBU har regna ut at mindre bonusutbetalinger i fjor trakk lønnsveksten til ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen ned med 1,1 prosent.

– Det var en del bonusutbetalinger under korona som vi var kritiske til, sier Beckham.

Bonuser blir ikke avtalt mellom partene i arbeidslivet.

Bonuser gir heller ikke varig økte lønninger, de kommer oftest i form av en engangsutbetaling. Det er i utgangspunktet kun arbeidsgiver som bestemmer hvor mye de ansatte eventuelt skal få i bonus.

– Bonus er litt som å pisse i buksa for å holde seg varm. Det blir fort kaldt igjen, sier Beckham.