JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

3.000 kontor- og logistikkansatte skal ha ny lønn. Nå er forhandlingene i gang

HK krever fagbrevtillegg til alle og betalte planleggingsdager.
KLARE: Delegasjonen til HK er klare for to dager med forhandlinger.

KLARE: Delegasjonen til HK er klare for to dager med forhandlinger.

Brian Cliff Olguin

herman@lomedia.no

brian@lomedia.no

Torsdag 2. mai starta forhandlingene om lønna til om lag 3.000 kontorfunksjonærer og logistikkarbeidere organisert i Handel og Kontor (HK).

Både torsdag og fredag bruker HK og arbeidsgiverorganisasjonen NHO for å bli enige om lønna og andre ordninger i tariffavtalen Standardoverenskomsten. Dette er den største avtalen HK har med NHO.

– Økt kjøpekraft til medlemmene blir det viktigste i dette oppgjøret, sier HK-leder Christopher Beckham.

Partene har en god tone i denne tarifforhandlinga, og Beckham regner med at de vil komme til enighet i løpet av morgendagen.

Mest sannsynlig blir partene enige om en lønnsvekst på 5,2 prosent, i tråd med frontfagsoppgjøret mellom Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO).

Bakgrunn: Dette blei de enige om i frontfaget

Økt kjøpekraft

– Det er reallønnsvekst vi håper på alle mann, sier logistikkmedarbeider Daniel Trandem ved Harald A. Møller AS sin avdeling i Lillestrøm.

Han er tillitsvalgt for over 60 ansatte på kontor og lager i Lillestrøm. Bedriften er en del av det store bilkonsernet Møller Mobility Group og er Norges største bilimportør, ifølge konsernets årsrapport fra 2023.

Forhåpninga til Trandem stemmer godt overens med hovedkravet til HK: Økt kjøpekraft. Da må lønna stige mer enn prisene.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har spådd at prisveksten blir 4,1 prosent i 2024.

I Harald A. Møller AS har klubben klart å hente ut mye gjennom de lokale forhandlingene. Det er Trandem godt fornøyd med.

– I fjor fikk vi 5,3 prosent, sier han.

Ramma i frontfagsoppgjøret var 5,2 prosent.

Trykk her for å få nyheter fra HK-Nytt rett i e-postkassa

Fagbrev og planleggingsdager

Utenom de økonomiske krava, har ikke HK mange store krav i disse forhandlingene.

– Vi ønsker at alle skal få fagbrev-tillegg. Ellers er det noen få enkeltbestemmelser vi vil endre, sier Beckham.

Arbeidsgiverne i NHO ønsker å fjerne det såkalte idrettsbilaget i tariffavtalen. Dette regulerer pensjonen i idretten.

– Vi ønsker å beholde bilaget. For eksempel er Norges idrettsforbund med i Statens pensjonskasse. Med bilaget kan man ikke endre det uten å være enige lokalt, sier Beckham.

HK ønsker også å få inn i tariffavtalen at ansatte skal få lønn når de har fri på grunn av planleggingsdager i barnehage, SFO og barneskole. I dag har de ansatte rett til to dager fri uten lønn i året.

Under fjorårets lønnsoppgjør blei det streik i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO. Da var flere medlemmer omfatta av standardoverenskomsten i streik. Dette blei de enige om i fjorårets lønnsoppgjør.

Arbeidsgiverne

Det er et bredt spekter av ulike bedrifter som er omfatta av Standardoverenskomsten. Alt fra bedriftsidrett til store logistikk- og produksjonsselskaper.

– Vi ønsker mer fleksibilitet og mindre byråkrati i tariffavtalene, sa NHOs forhandlingsleder Hilde-Marie Martinsen under åpninga av forhandlingene torsdag.

Hilde-Marie Martinsen

Hilde-Marie Martinsen

Brian Cliff Olguin

Arbeidsgiverne vil også unngå at det blir innført tiltak som øker kostnadene til bedriftene.

– Vi vil også rydde og modernisere avtalene våre, sa Martinsen.

Hun har også tro på at partene er i mål med oppgjøret til fredag ettermiddag.

Ulikt

Det er ikke alle bedrifter som gjennomfører lokale lønnsoppgjør i samme grad som i Møller, der Daniel Trandem er tillitsvalgt.

Derfor krever arbeidstakersida at så mye som mulig av lønnsveksten skal avtales i det sentrale lønnsoppgjøret. Det gjør de for å unngå at lønna skal bli hengende etter i bedrifter der fagforeninga ikke klarer å hente ut mye lokalt.

Arbeidsgiverne vil at mest mulig av lønnsveksten skal skje lokalt for å ta hensyn til at det er ulik økonomi i ulike bedrifter.