Ny runde for vikardirektivet

Statsminister Jens Stoltenberg varslet i dag at det vil bli en ny høringsrunde om vikarbyrådirektivet. Det er Handel og Kontor glad for.
24.11.2011
11:08
16.12.2013 17:42

lene.svenning@lomedia.no

EUs vikarbyrådirektiv skulle etter planen implementeres i norsk lov innen 5. desember. Sterke krefter i fagbevegelsen har imidlertid jobbet hardt for å hindre det. Flere forbund har gjennom en høringsrunde i fjor bedt regjeringen bruke vetoretten mot direktivet. Fellesforbundets landsmøte i oktober i år vedtok det samme.

Flere forslag fra regjeringen

Nå har saken tatt en ny vending. Regjeringen vil gjennomføre en ny høringsrunde.

– Vi vil fremme nye forslag rundt EUs vikarbyrådirektiv og be om synspunkter på disse, sier Jens Stoltenberg til Avisenes nyhetsbyrå (ANB) i dag.

Flere elementer må med i et nytt høringsbrev, mener statsministeren.

– Vi skal blant annet se på hvordan vi kan styrke Arbeidstilsynet og se nærmere på innsynsrett og solidaransvar. Dette er ordninger som gjør at fagforeningene får innsyn i arbeids- og lønnsvilkår. Vi kommer tilbake med nye forslag som vi sender på høring, og da kan alle uttale seg, sier Stoltenberg til ANB.

Mange innvendinger

Protestene fra fagbevegelsen har hatt en virkning på regjeringen.

– Dette gjør vi fordi det kom inn så mange forslag, og vi ser at her må vi gjøre mer, la statsministeren til.

HK fornøyd

Det er Peggy Hessen Følsvik, 1. nestleder i Handel og Kontor, fornøyd med. HK svarte også på den forrige høringen. Forbundet ba ikke regjeringen bruke vetoretten mot innføringen av direktivet, men understreket at faste ansettelser fremdeles må være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og at retten til heltid må lovfestes.

– Vi stilte noen klare krav om å få garantier for at lov- og avtaleverket vårt ikke forringes som en følge av direktivet. Vi har ikke fått noen signaler om at kravene våre ville bli etterkommet, derfor er vi glad for at det blir en ny høringsrunde, sier Følsvik.

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union den 19. november 2008.

Direktivet gir regler om inn- og utleie av arbeidskraft. De to mest sentrale bestemmelsene i direktivet er beskrevet i artikkel 4 og 5. Artikkel 4 regulerer medlemslandenes mulighet til å begrense bedrifters adgang til å leie inn og ut arbeidskraft. Artikkel 5 gir regler om hvilke arbeidsvilkår arbeidstakere ansatt i et vikarbyrå har krav på mens de er ute på oppdrag.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta stilling til om direktivet skal bli en del av norsk lov. Norge har som EØS-medlem anledning til å legge ned veto mot direktivet, altså si nei.

Det store stridstemaet i Norge er om vikarbyrådirektivet vil pålegge oss å endre arbeidsmiljølovens og flere tariffavtalers bestemmelser om inn- og utleie. Ved tvilstilfeller er det EFTA-domstolen som skal avgjøre hvilke lover og avtaler som kan gjelde i Norge hvis vi implementerer direktivet.

Arbeidsdepartementet hadde direktivet ut på høring i fjor.

Etter store protester fra fagbevegelsen, fremmer regjeringen flere forslag, og sender de ut på en ny høring.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

24.11.2011
11:08
16.12.2013 17:42

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union den 19. november 2008.

Direktivet gir regler om inn- og utleie av arbeidskraft. De to mest sentrale bestemmelsene i direktivet er beskrevet i artikkel 4 og 5. Artikkel 4 regulerer medlemslandenes mulighet til å begrense bedrifters adgang til å leie inn og ut arbeidskraft. Artikkel 5 gir regler om hvilke arbeidsvilkår arbeidstakere ansatt i et vikarbyrå har krav på mens de er ute på oppdrag.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta stilling til om direktivet skal bli en del av norsk lov. Norge har som EØS-medlem anledning til å legge ned veto mot direktivet, altså si nei.

Det store stridstemaet i Norge er om vikarbyrådirektivet vil pålegge oss å endre arbeidsmiljølovens og flere tariffavtalers bestemmelser om inn- og utleie. Ved tvilstilfeller er det EFTA-domstolen som skal avgjøre hvilke lover og avtaler som kan gjelde i Norge hvis vi implementerer direktivet.

Arbeidsdepartementet hadde direktivet ut på høring i fjor.

Etter store protester fra fagbevegelsen, fremmer regjeringen flere forslag, og sender de ut på en ny høring.