Minst 76 ble drept
2011 ble et nytt blodig år for fagforeningsaktivister i Latin-Amerika. Av 76 drepte kom 56 derfra.
eline@lomedia.no
Nok en gang er det Colombia som topper lista over land der fagforeningsaktivister risikerer livet, med 29 drepte i fjor. I Guatemala ble ti drept. Gjerningsmennene løp ingen stor risiko for etterforskning og rettsforfølgelse for sine handlinger i disse landene.
Det er den årlige Ituc-rapporten om brudd på faglige rettigheter globalt som bringer statistikken. Ituc (International Trade Union Confederation) representerer 175 millioner arbeidstakere i 305 medlemsorganisasjoner i 151 land og territorier. LO. Unio og YS norske er medlemmer.
Hele rapporten kan du lese her.
Asia og Afrika
Ituc melder også at i Asia mistet åtte fagforeningsaktivister livet. Fire av drapene fant sted på Filippinene, i alle tilfellene ble offeret skutt ned. I Bangladesh ble en leder innen tekstilindustrien myrdet, to år etter at han var blitt banket opp av myndighetene for å drive faglig virksomhet.
Et annet eksempel som trekkes fram i rapporten er det ett år gamle barnet som døde i en grøftekant i Zimbabwe, etter at familien var blitt en del av en gruppe landarbeidere som ble kastet ut etter å ha forsøkt å organisere seg.
Den arabiske våren
2011 var et dramatisk år med store politiske omveltninger i Midtøsten. I flere land spilte fagbevegelsen en viktig rolle, særlig i Tunisia, Bahrain og Egypt. Dødsofrene blant protesterende arbeidere er imidlertid ikke med i Ituc-statistikken.
– Fagbevegelsens folk betalte dessverre en høy pris for sitt engasjement, og var blant de mange hundre som ble drept og tusenvis som ble arrestert og fengslet, skriver Ituc.
Økonomisk krise
Ituc peker også på at den globale økonomiske krisa forverrer situasjonen for arbeidsfolk over hele verden. Ituc mener dette blant annet skyldes at styresmaktene i de fleste landene foretrekker kuttpolitikk framfor å satse på vekst og velferd.
– Situasjonen for hundretusener av arbeidere er svært bekymringsfull, sier Sharan Burrow, Itucs generalsekretær, på organisasjonens nettsted.
– Mange av dem har ikke grunnleggende rettigheter som retten til kollektive forhandlinger og forsamlingsfrihet, og de er i en usikker jobbsituasjon. Livene deres er preget av kaos, fordi de er tvunget til å jobbe lange dager i farlige og usunne omgivelser. Lønna deres er så dårlig at de ikke kan dekke sine og familienes fundamentale behov, sier Burrow.