Et nytt liv. Snart.

Vi skal slanke oss. Slutte å røyke, og begynne å trene. Ikke i dag, altså, men 1. januar.
21.12.2012
11:29
16.12.2013 21:21

lene.svenning@lomedia.no

«I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg», skriver dikteren Jakob Sande. Da skal livet vendes til det bedre. Uvaner elimineres, og gode vaner innarbeides. Mange mener første nyttårsdag er en god dag å starte på. Det er ikke lenge til nå. Men hvorfor starte 1. januar, en dag heftet med hangover og slunken bankkonto?

Det er kanskje ikke så rart at vi har behov for en liten oppstramming etter jul. For denne høytiden er en unntakstilstand. Vi spiser mer, drikker mer, det skal ikke stå på noe.

– I jula setter vi alt til side, da er ikke helse så viktig. Desember er den måneden vi bruker mest penger på mat og drikke. Jula begynner tidligere enn før, vi skal gjennom hele repertoaret med julemat, og de sosiale sammenkomstene er flere. Og når januar kommer, fyller vi treningssentrene, i alle fall de første to ukene, sier Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning.

Og da skal det slankes.

– Folk er veldig opptatt av å ha en perfekt kropp, det er viktig å være slank. Fokuset på sunn mat er større enn før over hele den vestlige verden. Det fører til mer press på den enkelte, og høyere kroppsidealer. Å være slank viser at du har evnen til selvkontroll. Stigmatiseringen av overvektige har blitt verre, sier Bugge.

Skyld og skam

Mens Folkehelseinstituttet anslår at mellom 14 og 20 prosent av oss er overvektige, mener 70 prosent av oss at vi veier for mye. Hele 76 prosent av oss forsøker å få en slankere kropp. Økningen er enorm, hele 20 prosent mer enn i 2006. Det opplyser Bugge, som selv har undersøkt dette. Det henger sammen med den økende oppmerksomheten på kropp, mener hun.

Men jula er ikke den eneste tida på året hvor vi skeier ut. Og første nyttårsdag ikke den eneste gangen i året vi har planer om å skjerpe oss.

– Sommeren er som en lang lørdag, med mye alkohol, is og grilling. Når høsten kommer spiser vi ordentlig mat. Det samme gjelder etter påske, og etter hver eneste helg. I den overflodskulturen som vi lever i er det så lett å overspise. Det er så mange feil vi kan gjøre. Og når vi gjør feil, føler vi skam, får skyldfølelse og dårlig samvittighet. Forsettene våre er ritualer for å gjenvinne kontrollen, sier Annechen Bugge.

Motivasjon viktig

Helse er ikke bare slanking og kosthold. Halvparten av de som røyker til daglig ønsker å slutte med det, opplyser Anne Hafstad, avdelingsleder i Helsedirektoratet. Og kanskje ikke så overraskende: De fleste er mest motivert i januar. Direktoratets egen «Røyketelefonen» ble oppringt av 1.630 røykere som ville ha hjelp og råd i årets første måned. Snaue 600 ringte det samme telefonnummeret i september. Helsedirektoratets januar-kampanje hadde nok også noe å si for pågangen, men Anne Hafstad erkjenner at folks hang til nyttårsforsetter har en stor betydning.

– Vi har alltid en stor pågang rett over nyttår. Og kampanjene våre kjøres ikke på et tilfeldig valgt tidspunkt, sier hun.

Hafstad mener det er naturlig å ha nyttårsforsetter.

– Nyttårsaften er en dag for ettertanke og refleksjon over året som har gått og året som kommer. Å stumpe røyken er et flott nyttårsforsett. Men det best å slutte å røyke når du selv er motivert for det, påpeker Hafstad.

Skeier ut

Også kommunikasjonssjef Jeanette Roede i Grete Roede AS har erfaring med at nordmenn setter seg nye mål ved årsskiftet.

– Ja, det er en av tidene i året hvor vi har flest deltakere på kurs hos oss. I jula har mange spist mye, og er ekstra motivert for å gå ned i vekt. Mange går rundt og synes de veier for mye, sier hun til HK-Nytt.

Årsskiftet er imidlertid ikke det eneste tidspunktet Grete Roede opplever økt pågang. Det skjer også etter påske og etter sommerferien.

– Det er nok fordi disse tidene også er en overgang fra ferie til hverdag, og du kan starte med blanke ark. Etter påske nærmer det seg sommeren, hvor mange har lyst til å ta seg godt ut. Og om sommeren er det mange som skeier mye ut, sier hun.

Jeanette Roede har et motto: Ta tilbake lørdagen.

– Vi har jo så mange kosedager, nesten så det blir flere dager med noe ekstra enn vanlige hverdager. Fredag er det helg, det markeres gjerne i matveien. Lørdag er jo lørdag, da skal det jo være noe godt. På søndag er det kanskje en kake eller sjokolade som mål etter søndagsturen, og dessert etter en ekstra god middag. Og i løpet av uka er det kanskje en bursdagsfeiring og en jentekveld. Da blir det for mye usunn mat på grunn av mange gode anledninger. Da blir det fort for mye, og man merker det på vekten. Men man trenger jo ikke alltid å kose seg med mat eller vin. Kanskje det går an å ha det hyggelig uten å putte noe i munnen? Det kan også være fint å av og til gjøre noe aktivt sammen i stedet for å spise og drikke sammen, sier hun.

Oppfølging viktig

Roede mener det er lurt å gjøre noen overordnede valg. For eksempel ikke å kjøpe godteri i hverdagen, ikke spise dessert i kantina, eller ikke å la seg friste av tilbud på kiosken. Det kan gjøre det lettere å styre unna fristelser og unødvendige impulskjøp.

Hun advarer mot å kaste seg på harde slankekurer som lover en rask vektreduksjon.

– Det gjør verken godt for kropp eller sjel, og gir ikke varige resultater, sier Jeanette Roede.

Datteren til gründeren Grete Roede mener nyttårsaften egner seg godt for å sette seg som mål å bli slankere.

– Men du må være motivert for det. Lag en plan, slik at du er sikker på å nå målet ditt. Det er ikke noe godt for selvfølelsen å gi opp gang på gang. Og det er naturlig å ha behov for oppfølging og hjelp, det gir større sjanser for å lykkes, mener hun.

Tenk igjennom målene

– Folk setter seg for urealistiske og kortsiktige mål og ser for seg en drømmesituasjon som ikke alltid kan gjennomføres i virkeligheten, sier Atle Arntzen, produktsjef for personlige trenere i treningskjeden Elixia.

Også denne bransjen opplever økt pågang etter jul, og etter sommerferien. Og hele 30-40 prosent av medlemmene melder seg ut i løpet av et år.

– Dessverre er det vanlig at mange som kommer til oss ser for seg at de skal begynne å trene tre-fire ganger i uka, uten at de har tenkt på hva de skal gjøre mindre av. De går ut i hundre, og blir demotivert når de ikke får det til. Folk er litt for lite reflektert rundt konsekvensene av å sette seg mål. Det har mye å si for resultatet, sier han.

Arntzen mener at de som vil begynne å trene må tenke igjennom målene sine, og ikke være for ambisiøse.

– Det handler om hvordan hverdagen din ser ut, både familielivet og arbeidssituasjonen, og om hva som er realistisk å få til, sier han og peker på at de som klarer å trene regelmessig og nå målene sine rapporterer om økt livskvalitet.

Vær glad i deg selv

Per Fugelli, den ikke ukjente professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, synes det er fint med nyttårsforsetter – bare du lover deg selv at de ikke varer for lenge og at du ikke blir trist om du ikke lykkes.

– Vi har ikke vondt av å være i utvikling, men det er en del av livskunsten å finne en god likevekt mellom forventninger og virkeligheten. Det er ufattelig viktig å være glad i seg selv. Huttetu, hvis vi bare var glansbilder og helt perfekte. Det er mange forførere som skal ha oss til å ønske oss perfekte kropper, perfekte samliv og karrierer som bare er en oppadgående kurve, sier Fugelli til HK-Nytt.

Han siterer Nobelprisvinneren Saul Bellow: «Jeg er ikke i denne verden for å oppfylle dine forventinger».

– Du må lage deg din egen målestokk, og gi faen i de som løper etter deg og skal ha deg til å være supermann eller superkvinne. Ellers blir livet en eneste stivkrampe, sier han.

De tradisjonelle nyttårsforsettene er egentlig ganske egosentriske, synes professoren.

Fugelli har forslag til to alternative nyttårsforsetter. Det første er: Vær glad i deg selv og i hverandre som ufullkomne mennesker. Og det andre: Bry deg om flokken din.

– Din helse, lykke og livskvalitet bestemmes ikke i et isolat. Det er viktig hvordan du har det med flokkene dine, barna, familien, kollegaene, og samfunnet rundt deg, avslutter han.

I morgon

Fremdeles klar for et nyttårsforsett? Om det ikke holder helt til neste jul, kan du jo prøve igjen. I morgen er også en dag, mener Jacob Sande, som avslutter slik:

«Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,

trur eg.

Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,

trur eg.

Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst

at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,

trur eg»

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

21.12.2012
11:29
16.12.2013 21:21