Ekspertene svarer:
Hvor lenge må arbeidsgiver tilrettelegge?
Lene Svenning
Arbeidsmiljø
SPØRSMÅL: Har arbeidsgiver lov til å sette en tidsbegrensning på tre måneder på tilretteleggingstiltak, med henvisning til lederhåndboka?
SVAR: Arbeidsgiver har en generell plikt til tilrettelegging for alle arbeidstakere. Det framgår av paragraf § 1–1 og ikke minst § 4–2 i arbeidsmiljøloven. Den plikten varer arbeidsforholdet ut.
Mange arbeidstakere har behov for tilrettelegging underveis i arbeidsforholdet. Det kan skyldes at arbeidsevnen er redusert som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Da vil det være arbeidsmiljøloven § 4–6 som gjelder.
Poenget med tilretteleggingen etter denne paragrafen er at arbeidstakeren skal komme tilbake til sitt vanlige arbeid etter utprøving av tiltak. Det er altså i prinsippet midlertidige tiltak.
Bare en konkret vurdering vil kunne avgjøre hvor lang tid som skal til. For noen arbeidstakere vil det måtte strekke seg langt utover tre måneder. For andre fungerer tiltaket relativt raskt.
I et godt samarbeid med Nav kan virksomheten få betydelige midler til finansiering av tiltakene. «Alle» er tjent med at arbeidstakere kommer raskt tilbake til produktivt arbeid.
Lederhåndbok eller personalhåndbok vil ikke trumfe arbeidstakerens rettigheter eller Navs muligheter. Arbeidstakeren er forpliktet til å delta i utforming av tilretteleggingstiltakene og prøve ut sin egen arbeidsevne. Hen må også stille i dialogmøter, om det ikke er innlysende unødvendig.
Men arbeidsgiver har ikke anledning til å tilrettelegge så langt for den enkelte at de øvrige arbeidstakerne får et forringet arbeidsmiljø.
Verneombudet har altså oppgaver i to retninger: Først se til at den som har et særlig behov, får tilstrekkelig hjelpemidler, utstyr og opplæring og så videre. Dernest å vurdere om tiltakene er for belastende på de andre arbeidstakerne.
Om arbeidstakeren må overføres til annet arbeid, vil det være de tillitsvalgte som må bistå arbeidstakeren, se § 4–6 (2). Her kan det være endringer av de privatrettslige avtalene, ansettelseskontrakter og lignende som må håndteres. I sånne saker har ikke verneombudet kompetanse.
Virksomhetens arbeidsmiljøutvalg behandler alle rutiner som angår arbeidsmiljø og tilrettelegging, sånn at tiltakene framstår like for alle arbeidstakere.
Reglene etter arbeidsmiljøloven § 4–6 og folketrygdloven § 25–2 har blitt endret ofte etter IA-avtalen. Prinsippene gjelder alle virksomheter, men der det er inngått IA-avtale mellom de lokale partene, ligger det bedre til rette for god inkludering med involverende prosesser fra verneombud og tillitsvalgte.
Arne Bernhardsen
Kurs- og foredragsholder i arbeidsmiljøspørsmål
Flere saker
Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er Nav som avgjør dette.
Hanna Skotheim
Åpner for å utrede kutt i sykelønna
Trine Lise Sundnes må kjempe for fjerdeplassen på stortingslista til Oslo Ap.
Leif Martin Kirknes
Tidligere HK-leder Sundnes er vraket fra stortingslista
GRUNN TIL Å SMILE: Adeeb Baravani, Nawid Nabil, Emil Sohlman Lund og Yumma Zhang er fornøyde etter å ha gått opp i høyere stillingsprosenter.
Brian Cliff Olguin
Ikea-ansatte jobbet ufrivillig deltid. Nå har de grunn til å smile
SØNDAGSARBEID: Hvor ofte eller hvor mange ganger må du jobbe minst hver tredje søndag for å få kortere arbeidstid? Det gir ikke dommen fra Arbeidsretten et klart svar på. Illustrasjonsfoto.
Brian Cliff Olguin
LO krevde kortere arbeidstid for Plantasjen-ansatte. Tapte i retten
De ønsker seg tariffavtale og fortviler over at ikke de ulike forbundene i LO kan bli enige om hvor de hører hjemme. F.v. Lene Wetteland, Helsingforskomiteen, Anita Sæterøy og Emma van de Wetering fra Foreningen Fri.
Ole Palmstrøm
Får ikke tariffavtale fordi LO-forbundene krangler: – Vi føler oss som en kasteball
Foreldrepenger, ammefri og omsorgsdager er noe av det du har krav på som småbarnsforelder. Andre rettgheter kan være nedfestet i tariffavtalen.
Jo Straube