STIG H. CHRISTENSEN

stig@lomedia.no

Nå er festen over. Etter 27 år med økt kjøpekraft er det trolig brått slutt neste år. Norske lønnstakere får kanskje oppleve noe vi ikke har opplevd siden Gro Harlem Brundtland erklærte inntektspolitisk unntakstilstand i 1989: At vi får mindre å handle for. Kjøpekraften vil gå ned.

Økonomer ved Statistisk sentralbyrå (SSB) spår at prisene neste år vil øke mer enn lønningene. Med mindre LO og resten av fagbevegelsen jekker opp kravene.

Opp og ned

SSB belegger sine tall på denne måten: De venter at det blir en negativ utvikling i reallønna i 2016. Om konsumprisindeksen i 2016 øker med 2,8 prosent, er det nesten ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de siste 10-20 årene.

Etter dette ventes prisstigningen å gå noe ned, til 2,1 prosent i 2017 og 1,6 prosent i 2018. Veksten i årslønn ventes på sin side å øke med 2,5 prosent i 2017 og 2,9 prosent i 2018. Det kan bety at kjøpekrafta vokser igjen i 2017 og 2018.

Egne tall fra LO

LO-økonom Stein Reegård sier at tallene fra SSB bekrefter at vi har et vanskelig arbeidsmarked og stagnerende reallønn. Det er noe nytt i nyere tid at svekket kjøpekraft er en aktuell problemstilling, men som Reegård sier:

– Pensjonistene får det i år.

Han viser til at pensjonene i år øker mindre enn prisene.

LO vil komme tilbake til egne anslag for prisvekst og lønnsvekst på et senere tidspunkt. Reegård viser også til at Teknisk beregningsutvalg kommer med sine tall tidlig neste år.

SSBs tall betyr ikke nødvendigvis at alle får svekket kjøpekraft. Da må nemlig også skatt tas med i regnestykket. Men ved uendret skatt vil de fleste kunne få en svekket kjøpekraft i 2016, hvis SSBs prognoser slår til, forklarer LO-økonomen. Stein Reegård legger for øvrig til at skatteendringene fra i år til neste år blir svært små.

Økt arbeidsløshet

Arbeidsløsheten vil øke i nærmere ett år til, før det snur, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser. I dag er 127.000 personer arbeidsløse.

SSB regner med et årsgjennomsnitt på 4,6 prosent arbeidsløse neste år, synkende til 4,3 prosent i 2018. Om dette vil slå ut i svekket forhandlingskraft for fagbevegelsen ved hovedoppgjøret neste år, gjenstår å se. Utviklingen i økonomien tyder uansett på at det kan bli et moderat oppgjør. Det var også budskapet fra sentralbanksjef Øystein Olsen til Fellesforbundets forbundsstyre i slutten av november.

– For høy lønnsvekst kan føre til inflasjonsøkning, som igjen kan føre til heving av rentene, sa Olsen, ifølge forbundets medlemsblad, Magasinet.