LO Media

Holder HK-medlemskapet skjult

Noen frykter sjefen, andre er redde for karrieren. Løsningen blir å være hemmelig HK-medlem.
19.02.2016
11:03
19.02.2016 11:03

martin.slordal@lomedia.no

Utskjellinger og trusler, uklart lederansvar og rotete arbeidsforhold. Dette var arbeidshverdagen til «Karin».

– Arbeidsgiveren min truet med at det sto 200 jobbsøkere i kø, klare til å ta over jobben min. Sjefene skrek til meg og hånte jobben jeg utførte, forteller hun til HK-Nytt.

«Karin» hadde det utrygt på andre måter også. Hun visste aldri hvor hun skulle jobbe når hun kom om morgenen, kontormedarbeideren ble sendt mellom de ulike avdelingene i bedriften på kort varsel. Hun jobbet dessuten mer enn det som sto i kontrakten, uten å få betalt for det.

«Karin» ønsket å ha noen i ryggen, og meldte seg inn i Handel og Kontor. Men hun ville holde det hemmelig, «Karin» fryktet hva arbeidsgiveren ville finne på hvis hun var åpen om HK-medlemskapet sitt. Det var godt kjent at fagorganisering ikke falt i god jord hos arbeidsgiveren.

Ukjent antall

Hvor mange av HKs 68.000 medlemmer som er hemmelig organiserte, kan ikke forbundet gi eksakt svar på, men at det finnes en del, er det ingen tvil om.

De hemmelige medlemmene havner i samme medlemskategori som studenter, pensjonister og de som står mellom to jobber. Alle disse betaler kontingenten sin direkte inn til forbundet. Det vanligste er at fagforeningskontingenten trekkes direkte fra lønna, og lønnsslippen forteller hvor du er medlem. Men betaler du direkte kan ikke arbeidsgiver se at du er organisert.

HK-leder Trine Lise Sundnes synes det er ille at noen av forbundets medlemmer velger å være hemmelige medlemmer, all den stund det er organisasjonsfrihet her i landet. Norge er forpliktet til å etterleve Den internasjonale arbeidsorganisasjonens konvensjoner. Der framgår det at både arbeidstakere og arbeidsgivere har rett til å organisere seg for å fremme sine interesser.

Trine Lise Sundnes påpeker også at fagforeningsmedlemskap promoteres gjennom skattefradrag for kontingenten for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Dette er uttrykk for at staten ønsker at folk skal være organisert, fordi det er en fordel for arbeidslivet og samfunnet som helhet, sier Sundnes.

Kalt inn på teppet

Det var ikke bare «Karin» som opplevde utrygghet på jobben. Etter hvert organiserte flere av kollegene seg i HK. Fordi arbeidsgiver hadde en så negativ holdning til fagorganiserte, holdt alle HK-medlemskapet skjult. Målet var å bli så mange at de kunne kreve tariffavtale på jobben.

Sjefen fikk til slutt snusen i hva som foregikk. «Karin» forteller til HK-Nytt at en av kollegene ble kalt inn på teppet og konfrontert med at vedkommende hadde vervet HK-medlemmer.

– Hun ble sykmeldt og sa opp jobben sin kort tid etterpå, forteller «Karin».

Hun var ikke alene, flere av HK-medlemmene sa opp stillingene sine i 2015. «Karin» hevder at det var sjefen som presset dem til å levere oppsigelsene.

Nå har det gått så langt at «Karin» velger samme utvei. Etter en lang sykmeldingsperiode har hun sagt opp og slutter i jobben i løpet av våren.

– Det er trist. Jeg liker jobben min, det er spennende arbeidsoppgaver, sier hun.

Ikke en del av kulturen

Leder av Oslo/Akershus HK, John Thomas Suhr, kjenner til flere historier om HK-medlemmer som velger å være hemmelig organisert. Eksempler på dette dukker opp når han er ute på arbeidsplasser for å verve. Suhr sier at et fagforeningsmedlemskap ofte ikke ses på som en del av kulturen i varehandelen.

– Lojaliteten til arbeidstakeren ligger ofte et annet sted enn hos fagforeningen. Det kan være til eieren eller til firmaet, sier Suhr.

Avdelingslederen vet også om ansatte som har meldt seg ut av HK for å få tilbud om en
ledende stilling.

– En jeg kjenner til meldte seg ut av HK for å få en lederstilling. Så meldte han seg inn igjen og ba HK om å få betale direkte slik at arbeidsgiveren ikke skulle vite at han fortsatt var organisert, forteller John Thomas Suhr.

Ikke populært hos arbeidsgiver

Manglende fagforeningskultur på jobben kan et hemmelig HK-medlem på Sørlandet også fortelle om.

– Det er ingen tradisjon i bedriften for å være fagorganisert. Jeg vil være hemmelig medlem fordi jeg frykter å bli sett ned på og å bli frosset ut, forteller kvinnen, som jobber i oljebransjen.

Hun meldte seg inn etter at bedriften omorganiserte, flyttet, og korridorryktene om nedbemanning begynte å gå. Kvinnen håper å stå sterkere med en fagorganisasjon i ryggen dersom det kommer til oppsigelser.

Hun har imidlertid ikke klart å få med seg kollegene inn i Handel og Kontor.

– Jeg har sagt at dette er noe vi bør gjøre i fellesskap og at vi bør stå sammen. Men de vegrer seg av samme grunner som meg, forteller det hemmelige HK-medlemmet.

Frykter økte utgifter

HK-leder Trine Lise Sundnes tror økonomi er en av hovedgrunnene til at enkelte arbeidsgivere ikke liker ansatte som er fagorganisert. Tariffavtaler koster, sier hun.

Sundnes har forståelse for at noen velger
å holde medlemskap hemmelig.

– Vi har sett grelle eksempler på at organiserte blir trakassert av arbeidsgiveren sin. I noen bedrifter må de fagorganiserte nærmest jobbe som i en motstandsbevegelse, sier hun.

Sundnes kjenner også til et eksempel fra varehandelen der de ansatte ble påspandert en sydentur av arbeidsgiver mot at de lot være å organisere seg.

– Hvis du er en av de ansatte i denne bedriften som likevel vil være organisert, så velger du sannsynligvis å være hemmelig HK-medlem, sier hun.

Stolt butikksjef

Kai Wiborg er butikksjef og kjøpmann hos Meny i Drøbak, en butikk eid av Norgesgruppen. I hans tilfelle er det ingen grunner til å holde HK-medlemskapet skjult. Men, Wiborg hevder at åpenhet om fagforeningsmedlemskap kan hindre ansatte i å få lederstillinger i deler av varehandelen.

– Dette er en steintøff bransje. Du kan møte gammeldagse ledere som har dårlige holdninger. Det finnes ledere som kan nekte deg muligheter på bakgrunn av hvem du er og hva du står for. Jeg vet at et HK-medlemskap kan være hemmende hvis du ønsker deg en karriere i dagligvarebransjen, sier han.

Wiborg forteller at han er stolt av HK-medlemskapet sitt og av å jobbe i en butikkjede som tar vare på menneskene i bedriften.

– Meny og Norgesgruppen har funnet nøkkelen til å lykkes med sine ansatte. De har skjønt at det er menneskene som driver systemet, sier han.

Kai Wiborg mener HK-medlemskapet er med på å gjøre arbeidslivet trygt og stabilt for alle parter. Butikksjefen er ansatt på lik linje med de som sitter i kassa, og Wiborg har sine ledere å forholde seg til. Men, han mener at Handel og Kontor godt kan gjøre mer for ansatte i leder- og mellomlederstillinger.

– Vi har ikke så mange steder å henvende oss i HK. Jeg synes Handel og Kontor kunne satt seg ned med de som er i slike stillinger og spurt hva de kan gjøre for dem. Da tror jeg det kunne bli lettere å være åpen om fagforeningsmedlemskapet sitt også, sier Kai Wiborg.

Avliver myter

Forhandlingsdirektør i Virke, Inger Lise Blyverket, synes det vanskelig å kommentere en problemstilling ingen kjenner omfanget av.

– Hadde dette vært et stort problem, regner jeg med at HK hadde tatt kontakt med oss for å løse det, sier hun.

Men, Blyverket er ikke overrasket over at de hemmelige HK-medlemmene som HK-Nytt har intervjuet jobber i uorganiserte bedrifter. Hun tror mye handler om usikkerhet og uvitenhet om hva det vil si å ha organiserte ansatte og en eventuell tariffavtale.

– Virke er tilhenger av det organiserte arbeidslivet, og av hvilke muligheter det gir. Våre medlemsbedrifter får opplæring i hva det vil si å ha en tariffavtale. Det bidrar til å redusere eventuelle konflikter på arbeidsplassene. Det gir oss også muligheten til å avlive mulige myter om hva det vil si å være fagorganisert, og gi opplæring i medbestemmelse på arbeidsplassen, sier Inger Lise Blyverket.

Organisasjonsrett

Norge har ratifisert en rekke konvensjoner som anerkjenner retten til å organisere seg.

Arbeidsmiljølovens paragraf 13-1 sier at «direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.»

I Hovedavtalen mellom NHO og LO anerkjenner hovedorganisasjonene gjensidig så vel arbeidstakernes som arbeidsgivernes frie organisasjonsrett.

Kilder: Henning Jakhelln, arbeidsmiljøloven

og Store norske leksikon

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

19.02.2016
11:03
19.02.2016 11:03

Organisasjonsrett

Norge har ratifisert en rekke konvensjoner som anerkjenner retten til å organisere seg.

Arbeidsmiljølovens paragraf 13-1 sier at «direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.»

I Hovedavtalen mellom NHO og LO anerkjenner hovedorganisasjonene gjensidig så vel arbeidstakernes som arbeidsgivernes frie organisasjonsrett.

Kilder: Henning Jakhelln, arbeidsmiljøloven

og Store norske leksikon