BYTTER PÅ: 
Kundekonsulent May 
Britt Nynes og salgssjef Marita Hammersland 
sitter på nye plasser 
hver dag.

BYTTER PÅ: Kundekonsulent May Britt Nynes og salgssjef Marita Hammersland sitter på nye plasser hver dag.

Martin Guttormsen Slørdal

Her har ingen faste plasser

De ansatte i Bergens Tidende starter hver arbeidsdag med å finne seg en pult. Det er ikke nok til alle.
2018062909550020180629095334

lene.svenning@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

I september flyttet regionavisen Bergens Tidende inn i kliss nye lokaler i det som heter Bergen Media City. 180 ansatte flyttet ut av tre etasjer i Krinkelkroken, adressen skal også ha vært en dekkende beskrivelse av kontorlokalene, og inn på én flate. Her finnes ikke et eneste cellekontor, alle ansatte sitter i åpent kontorlandskap. Det er HK-medlemmene Sissel Dreyer Moe og May Britt Nynes vant til, men én ting er nytt: De har ikke lenger en fast plass. «Free seating» kalles ordningen.

Clean desk

Hver eneste dag må Sissel, May Britt og kollegene deres finne seg en ny plass å sitte. For en besøkende er det ikke lett å se, men det åpne kontorlandskapet er delt opp i ulike soner. Markedsavdelingen, hvor de to HK-medlemmene jobber, har sin egen sone. Det er her Sissel og May-Britt må finne seg en plass hver morgen. Alt de ansatte måtte ha av kontorrekvisitter får de plass til i en boks som hver og en har fått utlevert. Og alle har et eget skap til denne boksen, pc-en og eventuelle papirer. For pulten må ryddes hver ettermiddag. «Clean desk», kalles det. Ordningen fungerer, men den har sine utfordringer, blir HK-Nytt fortalt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EGET SKAP: Så stor skapplass har hver enkelt ansatte i Bergens Tidende til rådighet. Hver ettermiddag må pulten ryddes og tingene legges inn i skapet. May Britt Nynes (t.v) angrer på at hun ikke ryddet før HK-Nytt kom. – Jeg har det ryddigere enn deg, ler Sissel Dreyer Moe.

EGET SKAP: Så stor skapplass har hver enkelt ansatte i Bergens Tidende til rådighet. Hver ettermiddag må pulten ryddes og tingene legges inn i skapet. May Britt Nynes (t.v) angrer på at hun ikke ryddet før HK-Nytt kom. – Jeg har det ryddigere enn deg, ler Sissel Dreyer Moe.

Martin Guttormsen Slørdal

Fleksibelt

Hva er poenget med free seating og clean desk?

– Tanken bak er at vi er en bransje i endring, så vi må ha det så fleksibelt som mulig, uten faste vegger og plasser, forklarer salgssjef Marita Hammersland.

I markedsavdelingen er det 39 ansatte, men det er bare 30 arbeidsplasser. Det går helt fint, forsikrer Hammersland.

– Vi som jobber med salg er veldig mye ute hos kunder. Det er litt trangt på mandags formiddager og fredags ettermiddager, innrømmer hun.

– Må noen stå?

– Nei, aldri. Vi har lov til å bevege oss ut over markedsavdelingen, ikke til å sette oss blant journalistene på desken, da, men det finnes en del runde bord og et bibliotek som vi kan bruke, beroliger Hammersland.

Samme plass

Sissel Dreyer Moe synes ikke det er noe problem med free seating, hun finner alltid et sted å sitte. Kanskje er det fordi hun har funnet sin egen løsning? Sissel sitter nemlig på den samme plassen hver dag. Den er ikke ved vinduet, så det er ikke rift om den, og siden kollegene er vant til at hun sitter der, er det ingen som tar den før henne heller, tror hun.

– Jeg kommer på jobb kvart på åtte om morgenen, da kan du velge og vrake. Et kvarter senere begynner det å spisse seg til, sier Sissel.

– I begynnelsen var det mange som kom tidlig på jobb for å få den plassen de ville ha. Sånn er det ikke lenger, sier salgssjef Hammersland.

Skal de ansatte ut i et møte og regner med å bli borte i mer enn to timer, skal pulten ryddes. Men selv om det er reglene, gjøres det ikke alltid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KONTORREKVISITA: Alle har hver sin boks til penner, saks, kalkulator og andre ting en måtte trenge i løpet av en arbeidsdag. Boksen må settes i skapet ved slutten av hver arbeidsdag.

KONTORREKVISITA: Alle har hver sin boks til penner, saks, kalkulator og andre ting en måtte trenge i løpet av en arbeidsdag. Boksen må settes i skapet ved slutten av hver arbeidsdag.

Martin Guttormsen Slørdal

Førstemann til mølla

May Britt Nynes og de andre på hennes salgsteam har også funnet en løsning på det frie setevalget. Hennes team på seks vil gjerne sitte sammen, så nå har de laget seg et skilt som førstemann på jobb setter opp på en øy for å signalisere at dette er deres plass denne dagen. Smart, hva?

Men det var ikke helt slik det var tenkt.

– Litt av poenget er jo at man veksler på hvem man sitter med, slik at man kan samhandle med flere, sier salgssjef Hammersland.

Samtidig har folk lyst til å sitte sammen med sine nærmeste kolleger, erkjenner hun. Så hvordan løser man det?

– Vi har foreslått at vi kan ha skikkelig free seating på fredager. Da kunne vi få andre ideer, fange opp ting og få input fra folk vi vanligvis ikke sitter sammen med, sier May Britt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY PLASS: 
I dag var det her 
dette salgsteamet 
fikk plass.

NY PLASS: I dag var det her dette salgsteamet fikk plass.

Martin Guttormsen Slørdal

Nytt system hver dag

For en som har pulten full av papirer er det vanskelig å skjønne at det er så effektivt å skulle bruke tid på å rydde bort alt hver eneste dag. Sissel Dreyer Moe, som har jobbet i Bergens Tidende i 43 år, syntes også det var en utfordring.

– Du må liksom starte på nytt hver eneste dag, og lage et nytt system på pulten. Det kjente jeg litt på i begynnelsen, spesielt da jeg jobbet med regnskap, men det er utrolig hva som går seg til, sier hun.

May Britt Nynes var vant til å ha bilder av ungene på pulten sin, og egne bilder på veggen ved siden av seg. Det er det også slutt på nå.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TELEFONKIOSK: May Britt Nynes liker ikke å ta alle telefoner i det åpne landskapet. Da tyr hun til en av telefonkioskene i lokalet.

TELEFONKIOSK: May Britt Nynes liker ikke å ta alle telefoner i det åpne landskapet. Da tyr hun til en av telefonkioskene i lokalet.

Martin Guttormsen Slørdal

Vondt i nakken

May Britt Nynes synes hun sitter dårligere enn før. For med en ny plass hver dag, har du ikke en stol som er tilpasset deg.

– Jeg kjenner det i nakken. Stolene kan jo stilles inn, men det blir ikke til at en gjør det daglig, forteller hun.

Å ha bare et lite skap til rådighet var også noe nytt å venne seg til for mange. Ikke alle gidder å bruke skapene sine. Noen putter sakene sine rett i veska og tar det med hjem, forteller Marita Hammersland.

I Bergens Tidenes gamle lokaler hadde de ansatte egne reoler fulle av permer og papirer på plassen sin. Da de skulle flytte, fikk de ansatte utdelt én eske til å pakke ned ting de skulle ha med seg til Bergen Media City.

– Det var en liten bøyg, men det var bare å sette i gang å kaste. Det var litt godt å begynne på nytt og få ryddet bort masse papirer. Det er ikke ofte at jeg savner ting jeg har kvittet meg med, erkjenner May Britt Nynes.

Avhengig av buzz

Å jobbe i åpent landskap var ikke noe nytt for de ansatte på markedsavdelingen. Men å jobbe med så mange mennesker på en flate, det var nytt. Og positivt; nå kjenner de ansatte på at de jobber for et felles mål. Men det bød også på utfordringer.

– Behovene er ulike, det kommer an på hva du jobber med. Selgerne vil for eksempel snakke sammen og juble over salg, men ved siden av sitter det jo folk som må konsentrere seg, sier Sissel.

– Vi er avhengige av å ha litt buzz, vi skal jo selge, og det er motiverende å høre på andre selge. Men journalistene syntes vi bråkte, bekrefter salgssjefen.

De fant en løsning.

– Sportsjournalistene ble plassert ved siden av oss, de bråker også, flirer Hammers­land.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IKKE AKKURAT CLEAN DESK: Hos konkurrenten Bergensavisen er det verken free seating eller clean desk. Sånn ser det ut på pulten til nestleder i HK-klubben Erlend Juhasz.

IKKE AKKURAT CLEAN DESK: Hos konkurrenten Bergensavisen er det verken free seating eller clean desk. Sånn ser det ut på pulten til nestleder i HK-klubben Erlend Juhasz.

Martin Guttormsen Slørdal

Fast plass i BA

I etasjen under holder konkurrenten Bergensavisen til. Her er det verken free seating eller clean desk. Det var snakk om det da avisa skulle flytte hit i fjor, men det ble aldri noe av, forteller Erlend Juhasz, nestleder i HK-klubben i Bergensavisen.

– Vi mente at det ikke var nødvendig. Her har alle de 62 ansatte sin egen plass, forteller han.

I avisas tidligere lokaler var det også åpent landskap, så det er ikke noe nytt.

– Noen liker det godt, andre ikke like mye, men det er ikke noe stort tema her. Alle synes vi har fått det bedre siden vi flyttet, det gjelder spesielt inneklimaet, sier Juhasz.

Det er sju år siden han flyttet fra cellekontor til åpent landskap.

– Jeg kan ikke huske at jeg var så mye lykkeligere da, sier han.

GAMMEL VENN: Per Øyvind Andresen kastet 900 kilo papirer da Bergens Tidende flyttet til nye lokaler. Denne kalkulatoren ga han imidlertid ikke slipp på, den har Andresen hatt siden 1972!

GAMMEL VENN: Per Øyvind Andresen kastet 900 kilo papirer da Bergens Tidende flyttet til nye lokaler. Denne kalkulatoren ga han imidlertid ikke slipp på, den har Andresen hatt siden 1972!

Martin Guttormsen Slørdal