Sjenert og scenevant

LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

MARTIN G. SLØRDAL (foto)

martin.slordal@lomedia.no

Hvis du absolutt må, så.

Det svarer Roger Jacobsen på spørsmålet om HK-Nytt kan få gjøre et portrett­intervju med ham.

Vi tolker det som et ja, og gjør en avtale om å komme hjem til lederen i Handel og Kontors bransjeråd for privat handel og service. I det siste har Jacobsen tatt del i krangelen mellom HK og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) om hvem av dem som skal organisere lageransatte. Hvem er Jacobsen egentlig? Og hvorfor mener han det han mener?

Men først skal vi på bar.

Soul og blues på bass

I enden av en tjue meter lang bardisk og like mange meter restaurant møblert med frittstående bord, stoler og gjester, er det en bitteliten scene. «Smelteverket» i kjelleren på Mathallen sentralt i Oslo byr på mat, drikke og gratiskonserter lørdags ettermiddager. Denne lørdagen er det Daryl McDade og Soul XL Band som har inntatt posisjonene på scenen. Mens både frontfiguren og trommisen er profesjonelle musikere, er det amatøren Roger Jacobsen som håndterer bassen. Det går i soul, blues og gamle gode sanger som «The dock of the bay». Bare ørsmå grimaser i Rogers ansikt viser tegn på innlevelse, blikket vender han nesten utelukkende mot bassen i fanget.

– Selv om Roger spiller på fritida, er ikke dette en vanlig hobby for ham. Han er jævlig god, det må du få med, sier trommisen til HK-Nytt i en pause.

KONSERT: Roger Jacobsen spiller bass i bandet Daryl MacDade og Soul XL Band.

Ylva Holm Torsteinson

Kjærester og kolleger

Tre dager senere møtes vi hjemme hos Jacobsen på Skjønnhaug i Nes kommune i Akershus. I et gammelt hus, like ved veien, og med mange hundre meters avstand til nærmeste nabo, holder han, samboeren Kari og datteren Leni Emilie til, sammen med to katter.

– Det er bare én grunn til at man bosetter seg i villmarka – det er kvinnfolk, det, sier eidsvollingen og ler.

Kari møtte han på jobben, Solar Norge på Kløfta, for en 18 års tid siden. Om den søte musikken oppsto mellom lagerhyllene eller over fredagsvaflene i kantina, har Roger ikke helt klart for seg. Det bare blei sånn, forklarer han.

Å være kolleger og samboere er uproblematisk, mener han. De første par årene jobbet han og Kari nærmest side om side, før hun søkte seg over på kundesenteret. Nå kjører de sammen på jobb, og legger fra seg den private relasjonen i bilen på parkeringsplassen.

– Vi skiller veldig mellom jobb og privatliv. Det er nøkkelen for å kunne jobbe på samme sted, sier han.

Siden 2001 har Roger vært klubbleder på arbeidsplassen sin. I tillegg er han altså bransjerådsleder. Men skulle han ikke egentlig vært medlem i Transportarbeiderforbundet?

– Nei, svarer han kontant.

For selv om han har vært tillitsvalgt på heltid de siste årene, er det et lager han jobber på. Norsk Transportarbeiderforbund organiserer også ansatte på lager, men ifølge en såkalt grenseavtale mellom HK og NTF, organiserer HK ansatte på lager som er tilknyttet butikker.

– Det er butikkene som redder oss, sier Roger, og sikter til Solars utsalg.

Det er i Handel og Kontor han vil være medlem. Det er fordi HK er store i LO-sammenheng og har stor innflytelse i LO, fordi HK har store økonomiske muskler, og fordi han liker kulturen i HK, forklarer han. Dessuten:

– HK og NTF er nok to ytterpunkter når de gjelder å være en kamporganisasjon. HK har nok bevegd seg litt for langt unna det, mens NTF tar alle kamper. Jeg er ingen tilhenger av deres måte å drive fagforeningsarbeid på, sier han.

Klar for streik

Uenigheten mellom HK og NTF er ikke bare av teoretisk art. De siste årene har minstelønna på NTFs tariffavtale steget mer enn HKs, og ligger nå betraktelig høyere. Er det da riktig av HK å tviholde på medlemmene hvis de kan få høyere lønn med en annen tariffavtale?

– Det har ikke alltid vært sånn, det er først de siste tre-fire årene at minstelønna på NTFs avtale har gått forbi vår. I mine øyne blir det feil å bytte forbund for å få høyere lønn. Nå må vi heller slåss for å få høyere lønn på den tariffavtalen vi går på, sier Roger.

HK-leder Trine Lise Sundnes har uttalt at det må ryddes opp i dette allerede før tariffoppgjøret til våren. Det tror bransjerådslederen kan bli vanskelig. Men i tariffoppgjøret må det løses. Og hvis ikke partene blir enige over forhandlingsbordet?

– Da blir det streik, lover han.

– Og det må HKs ledelse forstå.

Uten harmonisering av lønningene i HKs og NTFs tariffavtaler, mister HK flere tusen medlemmer på lagrene, advarer Jacobsen.

KRANGEL: HK og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) krangler om medlemmer på lagre. Roger Jacobsen deltar i debatten. Han har selv vært medlem i NTF, men det er lenge siden.

Martin Guttormsen Slørdal

Lager framfor helsesektor

Det var ikke gitt at Roger Jacobsen skulle bli lagerarbeider. På videregående skole valgte han helse- og sosiallinja. Da unge Jacobsen fikk oversikt over arbeidsvilkårene for ansatte i sektoren, skiftet han imidlertid retning.

– De arbeidstidene og den lønna de har, er helt uaktuelt for meg. Helsearbeidere har skammelig dårlig kompensasjon for ubekvem arbeidstid, sier han.

Dermed droppet han helse- og sosialfag etter et par år, og tok et påbyggingsår i allmennfag. Noe mer utdanning ble det imidlertid ikke. I stedet tok han og en gjeng barndomsvenner fra Eidsvoll turen til Ica-lageret på Skårer. Det som begynte som en sommerjobb, utartet til heltidsjobb.

– Da var det kjørt. Det er risikoen når du er ung og begynner å tjene penger, sier Roger.

Her jobbet han på fryselageret. Selv om han likte arbeidet, satte gjentagende bihulebetennelser en stopper for det. Roger søkte seg til Solar Norge, som selger elektronikk; sikringer og kabler til både proffe og privatkunder.

– Det var enkelt å få lagerjobb den gangen, kanskje den høyest lønte jobben for ufaglærte, sier han.

Alltid fagorganisert

På Ica-lageret ble Roger fagorganisert – ironisk nok i Transportarbeiderforbundet. Det var en selvfølge.

– Faren min var alltid på arbeidsgiversida, men har alltid sagt at man må være fagorganisert. Jeg lærte tidlig om hvorfor vi har det så bra i Norge, og om hvorfor det er så små forskjeller på folk i Norge. Det skyldes blant annet et godt forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, sier han.

Mange tillitsvalgte i fagbevegelsen er medlemmer i Arbeiderpartiet. Roger Jacobsen har meldt seg ut. Han har ingen umiddelbare planer om å melde seg inn igjen heller.

– Det skjer ikke før Ap kommer seg over på den riktige sida av midtstreken i det politiske landskapet. Partiet har dreid til høyre, og flyttet seg bort fra vanlige arbeidsfolk, mener han.

Et nytt parti har han ikke funnet.

– Jeg har aldri vært en miljøfreak, og jeg er sterkt uenig i at Norge skal ut av Nato. Dessuten er jeg kritisk til hvordan EØS-avtalen griper inn i norsk arbeidsliv. Jeg og mange andre arbeidsfolk sliter med å finne et parti som gagner oss, sier han.

Beina på jorda

Skulle Roger ha valgt på nytt, ville han studert jus, HR-fag eller arbeidspsykologi. Interessene er preget av mange år som tillitsvalgt. Og kanskje er det ikke for seint med en ny karriere? I november og desember har han forsøkt seg i et vikariat som regionsekretær i HK region Øst, i halv stilling. Det har vært interessant.

– Jeg har måttet ta tak i problemstillinger som vi ikke har hatt på jobben på mange år, sier han.

Det er 17 år siden Roger Jacobsen ble valgt som klubb­leder på Solar. Han synes det begynner å bli lenge.

– Det hender jeg mistenker andre tillitsvalgte for å ha glemt hvor de kommer fra. Det er viktig å ha beina godt planta på jorda. Man er først og fremst valgt av dem man jobber sammen med, sier han.

Etter så mange år har han og resten av klubbstyret funnet sin måte å møte ledelsen på.

– Vi er løsningsorienterte, og prøver å finne ut hva situasjonen er før vi slår neven i bordet. Vi opptrer ryddig og saklig. Ingen er tjent med et høyt konfliktnivå på bedriften, mener han.

Roger har pådratt seg flere andre verv også. I tillegg til å være klubbleder og bransjerådsleder, er han også leder i regionens bransjegruppe. Det innebærer at han sitter i styret i region Øst. Og som bransjerådsleder har han automatisk plass i HKs representantskap. Dessuten har han vært med på de sentrale forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen Virke de siste lønnsoppgjørene. Men Roger har ord på seg for ikke å ta på seg mer enn han klarer.

– Jeg har ikke noen personlige ønsker om å karre til meg verv. Jeg representerer medlemmene, sier han beskjedent.

PÅ TALERSTOLEN: Bransjerådsleder, klubbleder og leder i regionens bransjegruppe. Det er bare noen av vervene Roger Jacobsen har, og som gir ham tilgang på mange talerstoler.

Martin Guttormsen Slørdal

Ekstremt sjenert

Roger Jacobsen påstår nemlig at han er sjenert fra naturens side. Ekstremt sjenert, faktisk.

– Det har jeg jobbet mye med. Men jeg er fortsatt ekstremt ukomfortabel med å sitte foran på scenen med bandet, sier han.

Det kan forklare fokuset på bassen under spillejobben på «Smelteverket».

For ikke lenge siden spilte bandet hans på HK region Øst sin bransjegruppesamling. Det var slett ikke Rogers idé. Oppdraget var ikke lett for bassisten, som vanligvis jobber hardt for å holde privat og profesjonelt liv fra hverandre.

– Da kom det mange følelser, gitt.

Roger har spilt i band siden han hadde skoleband som valgfag på ungdomsskolen. I starten var det gitaren som var hans instrument. «Ottofantene» hadde øvingene sine på et stabbur i Eidsvoll. Da de kasta bassisten ut av bandet fordi han ikke gadd å øve, kjøpe Roger bassen hans. Siden har han holdt seg til den.

Inspirerende

Musikk har alltid vært en del av Rogers liv, alle i familien har spilt eller spiller instrumenter.

– Faren min spiller til dans med både gitar og bass, mora mi spilte trekkspill i mange år, mens søstera mi spiller piano og synger. Sjøl har jeg klaska og banka på alt siden jeg var en drittunge. Egentlig drømte jeg om å bli trommis, forteller Roger.

Han synes det er veldig stas å spille med Daryl McDade og Soul XL Band.

– Det er ekstremt inspirerende å få spille med folk som er profesjonelle. Å få være med på dette nivået er annerledes – jeg har hele tiden et press på meg for å bli bedre.

Å bli musiker på heltid er imidlertid ingen drøm for Roger.

– Det er viktig med en fast inntekt, sier han.