Monica opplevde mobbing på jobben. Les hennes historie

LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

MARTIN G. SLØRDAL (foto)

martin.slordal@lomedia.no

Dette er bare noen av ingrediensene i historien HK-medlemmet Monica Holm forteller i denne saken. Episoder med utfrysing, advarsler og sanksjoner har funnet sted over flere år. Til sammen har hun opplevd det som mobbing og trakassering.

For ni år siden begynte Monica Holm som butikkmedarbeider på Rema 1000 i bygda Lom i Oppland. Da butikken ble lagt ned i fjor høst, sendte hun et sju sider langt brev til Ole Robert Reitan, toppsjefen i Rema 1000. I brevet skriver hun om hvordan hun har opplevd å være ansatt i butikken. Hun hadde alltid drømt om å jobbe i butikk, og gledet seg til å ta fatt. Men drømmen ble alt annet enn rosenrød.

Hør hele Monicas historie i «Rørsla»:

Abonner på Rørsla i Apple podkaster, Google podcasts, Spotify, eller der du hører podkaster!

Tok opp ting

Det begynte i det små. Med at Monica påpekte at hun ikke fikk tarifflønn. Selv om det ikke var tariffavtale i butikken, hadde kjøpmannen, som butikksjefene kalles i Rema-systemet, sagt at de fulgte gjeldende tariff. Hun fikk etterbetalt lønn, men oppfattet at sjefen syntes hun var brysom. Senere påpekte Monica at hun skulle ha lønn for 17. mai siden den falt på hennes arbeidsdag. En egen lov sier at ansatte skal ha betalt denne dagen, selv om arbeidsplassen holder stengt. Det fikk hun ikke gjennomslag for.

Monica var medlem i Handel og Kontor, som den eneste på arbeidsplassen. Da hun forsøkte å få flere til å melde seg inn i forbundet, fikk hun beskjed fra sjefen om ikke å plage kollegene sine.

– Han spurte rett ut om jeg ville prøve å ødelegge bedriften, sier hun.

Varsel om oppsigelse

I 2011 ble Monica innkalt til et møte med sjefen. Hun fikk beskjed om at han ville si henne opp på grunn av innskrenkninger, forteller hun. Men Monica var langt fra den siste som hadde blitt ansatt i butikken, og var derfor ikke den som først skulle ut. Saken ble gjenstand for behandling i den såkalte tvisteløsningsnemnda, og endte med at Monica fikk en større stilling enn hun hadde hatt. Hun gikk fra en 30 prosent stilling til en 60 prosent stilling. Det var en gledens dag for Monica, som lenge hadde forsøkt å få en høyere stilling ved å kreve fortrinnsrett til ledige timer, uten å få det.

Men det fikk også negative konsekvenser.

«Jeg ble etter dette aldri godtatt av kjøpmannen, og han startet fra denne dagen en psykologisk terror mot meg som har vært helt forferdelig å oppleve. Jeg har flere ganger vært på nippet til å si opp, og har slitt fryktelig psykisk etter alt som har kommet», skriver Monica i brevet til Rema-sjef Reitan.

Utfrysing og hakking

Monica følte at sjefen ville bli kvitt henne. I ettertid har hun fått høre fra kolleger at de hadde fått beskjed fra ham om å følge nøye med på Monica og rapportere om hun gjorde den minste feil, forteller hun.

– Jeg følte meg litt fryst ut. Det var mye hakking på meg, det virket som om sjefen var ute etter meg hele tiden, sier hun.

– Han prata ikke noe særlig med meg, jeg fikk bare beskjed om å gjøre ting.

Arbeidet hun fikk tildelt var ensformig, syntes Monica.

– Jeg fikk mye kjedelig arbeid, jeg ble stående i kassa, mens de andre også fikk ta imot varer og fylle inn i hyllene, forteller hun.

Monica ba om å få større variasjon i arbeidet, slik arbeidsmiljøloven sier at det skal legges til rette for. Det fikk hun ikke.

Klump i magen

Monica forteller HK-Nytt om en lang rekke episoder fra tida i Rema som til sammen har fått henne til ikke å føle seg velkommen og inkludert på arbeidsplassen: Om den gangen hun ikke ble invitert til en fest med jobben, den gangen hun ikke var invitert på personalmøte, om julebonusen alle utenom henne fikk. Og om alle de gangene hun fikk avslag på søknader om å gå opp i stilling.

«Det var masse slike episoder og jeg gikk med en stor klump i magen hver dag. Fra å glede meg til å gå på jobben, så ble jeg trist, lei meg og følte meg uvel», skriver hun i brevet til Rema-Reitan.

– En gang ble jeg syk og måtte gå hjem fra jobben. En kunde hadde tatt ut kontanter, og jeg hadde ikke fått fylt opp kassa med det beløpet jeg skulle ha ved arbeidstidens slutt. Jeg varslet kjøpmannen om det, og han sa at han skulle ordne det. Senere fikk jeg en advarsel som dreide seg om underslag i kassa. «Men du sa jo at du skulle ordne det», sa jeg til kjøpmannen. Da satt han bare og småflira og lo, og sa at jeg ikke kunne bevise at han hadde sagt det.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DOKUMENTASJON: Monica Holm har bunker med advarsler, avslag og andre brev fra de tre sjefene hun hadde som ansatt i Rema 1000 i Lom.

Martin Guttormsen Slørdal

Advarsel for fett hår

Den første kjøpmannen sluttet og en ny, midlertidig butikksjef overtok.

– Jeg hadde håpet at ting skulle bli mye bedre, at vi kunne starte på nytt, bli godt kjent. Men det begynte med en gang, han virket sur og grinete, forteller Monica.

– Den andre kjøpmannen virka instruert i hvordan han skulle behandle meg. Jeg fikk fortsatt den samme beskjeden om at jeg skulle jobbe i kassa og holde meg der, og ikke være med på varemottak. Jeg fikk knapt fylle inn varer i kjøla, det var rett i kassa, forteller Monica.

Hun ble satt opp på ugunstige vakter, flere nye ble ansatt på tross av at Monica hadde krevd høyere stilling, og hun fikk flere advarsler, blant annet for at hun skal ha stilt opp på jobb med fett hår. «Følte meg skikkelig trakassert», skriver hun i brevet til Ole Robert Reitan.

Også tonen mellom sjefen og de andre ansatte var annerledes enn tonen mellom sjefen og Monica.

– Det virka som om de hadde en mer artig tone med sjefen, at de kunne tulle og prate, mens med meg var det knapt nok «hei» og «hadet».

Trøbbel med tariffavtale

I 2014 begynte han som skulle bli den siste kjøpmannen på Rema 1000 i Lom. Også denne gangen håpet Monica på bedre tider. Men også denne gangen ble hun skuffet. «Jeg som trodde og håpet at ting ville bli bedre ble bare verre og et mareritt», skriver hun til Reitan.

Nå fikk Monica flere av kollegene sine med i Handel og Kontor. De ville ha tariffavtale på butikken.

– Det ble et styr uten like. Jeg fikk høre at ved å lage tariffavtale ville vi ødelegge for bedriften. To av de ansatte fortalte at de hadde blitt kalt inn til sjefen, én og én, og forsøkt truet til å trekke tariffavtalekravet.

Det bekrefter en av dem overfor HK-Nytt.

– Sjefen ga uttrykk for at han helst så at vi trakk kravet om tariffavtale. Og hvis vi ikke var greie, skulle ikke han være grei heller. Etter det ble vi tre organiserte frosset ut, sier hun.

Den tidligere Rema-ansatte ønsker ikke at vi skal bruke navnet hennes i denne saken.

Monica, som var tillitsvalgt, konfronterte butikksjefen med dette.

– Dette er fagforeningsknusing, dette har du ikke lov til, sa jeg. Men han brød seg ikke. Det måtte være opp til oss, men han sto på at det ville bli problemer.

– Ble det problemer, da?

– Det ble veldig mange problemer. Han begynte å bestride sykmeldingene mine. Da han ikke kom noen vei med det, tok han fra meg retten til å bruke egenmeldinger. Vi fikk ikke lenger lov til å bytte vakter. Og hvis vi ikke møtte opp på oppsatt vakt, ble det regnet som ulovlig fravær som kunne føre til oppsigelse. Det var hevnen for at vi hadde krevd tariffavtale, hevder hun.

Også Monicas kollega opplevde at sjefen forsøkte å bestride hennes sykmelding.

– I et møte med meg, legen min og Nav sa han rett ut at han ikke trodde på noen av oss, forteller hun.

Uønsket av sjefen

Monica Holm har jobbet hardt for å få en større stilling.

– Jeg tror ikke folk forstår hvor krevende det er å jobbe deltid. Å få banklån med en deltidsstilling er ikke lett. Flere ganger har jeg, både muntlig og skriftlig, gjort krav på ledige timer og små stillinger som har vært utlyst, forteller hun.

Den siste kjøpmannen utlyste fire 25 prosent stillinger. Monica Holm hevdet at hun hadde fortrinnsrett til en av stillingene.

– Da ble jeg innkalt til sjefen, og fikk beskjed om, rett i fleisen, at han ikke ville ha meg, forteller Monica.

Hun holdt fast på sitt. Ved hjelp av Handel og Kontor og den såkalte tvisteløsningsnemnda fikk hun den ene stillingen, og endte opp med en 85 prosent stilling. Den hadde hun fram til butikken stengte i høst.

Ikke trodd

Monica Holm har vært mye sykmeldt oppigjennom årene. Det har ikke vært populært, forteller hun. Kjøpmennene har ikke trodd på henne, og den siste sjefen har ved flere anledninger forsøkt å underkjenne sykmeldingene hennes, uten å komme noen vei med Nav. Det samme opplevde de tre andre kollegene som var fagforeningsmedlemmer, hevder hun.

– Flere ganger har de forsøkt å få greie på hvorfor jeg har vært sykmeldt. Den første sjefen min ringte til legekontoret for å få vite årsaken, men fikk klar beskjed om at legen hadde taushetsplikt. Til slutt valgte jeg å stå fram med grunnen til at jeg hadde vært så mye sykmeldt, forteller Monica.

– Hvorfor var du det?

Monica forsøker å holde tårene tilbake.

– Det var på grunn av spontanaborter. Jeg har hatt et tosifra antall, så det har vært mange sykehusinnleggelser og undersøkelser.

Kunne skylde seg selv

Monica Holm har to døtre, ei på 18 og ei på sju. Den yngste, som hun har med sin nåværende samboer, kom til verden etter mange prøverørsbehandlinger. Det har paret også forsøkt mange ganger senere, uten å lykkes.

– Vi har hatt lyst på flere barn. Da har det vært ekstra tungt å måtte kjempe med arbeidsgiver i tillegg, sier Monica.

– Hvorfor fortalte du ikke arbeidsgiveren om årsaken til alle sykmeldingene fra første stund?

– Det var prinsippet. Han hadde ikke noe med hvorfor jeg var sykmeldt. Men han var hele tida på, maste, og prøvde å få meg til å si hva årsaken var. Til slutt valgte jeg i samråd med både Nav og lege å legge fram hele saken, først skriftlig, så muntlig. Da satt vi i et møte med legen min, en representant fra Nav, Handel og Kontor, og advokaten til den siste kjøpmannen. Da sa kjøpmannen rett ut at det var min egen skyld at jeg var så mye borte, jeg trengte jo ikke å få flere barn.

– Jeg ble skikkelig sjokkert. Heldigvis har jeg en god fastlege som tok til ordet og sa at det hadde ikke han noe med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TØFT Å STÅ FRAM: Lom er et lite sted. Monica Holm frykter at jobbmulighetene er færre etter at hun sto fram med denne saken. Hun er redd for å bli stemplet som en vanskelig ansatt. Monica er fortsatt arbeidsløs.

Martin Guttormsen Slørdal

20 kilo lettere

I dag er Monica arbeidsløs.

– Det er ikke så lett å få seg en ny jobb på et så lite sted. Den siste kjøpmannen har gått rundt og fortalt dårlige ting om meg til andre butikkeiere i området, om at jeg er mye borte fra jobb og er en dårlig arbeidstaker, sier hun.

Selv om hun står uten jobb, er livet bedre på ett vis.

– Etter at jeg sluttet følte jeg meg 20 kilo lettere. Selv om jeg gjerne skulle ha fortsatt i butikk, er det utrolig tungt å jobbe på en sånn arbeidsplass.

– Jeg kommer til å ta kontakt med de tidligere butikksjefene dine. Hva tror du de kommer til å si om deg?

– Du vil sikkert få til svar at jeg har vært en kjempevanskelig arbeidstaker som har vært masse borte, at jeg ikke har gjort det jeg har fått beskjed om, og at jeg har vært vrang og vanskelig. Jeg tror neppe at noen av dem vil si at alt jeg sier er helt korrekt, men jeg har mye dokumentasjon på det som har skjedd.

– Jeg må spørre deg: Er du en vanskelig arbeidstaker?

– Nei. Men jeg er veldig opptatt av rettferdighet.

– Hva tenker du at sjefene dine skulle ha gjort?

– De skulle oppført seg som skikkelige sjefer. Behandlet de ansatte med respekt, og fulgt lover og regler. Da hadde alt gått bra. Det er det det hele bunner i, at de har vært sure på meg for at jeg har påpekt at jeg ikke har fått rett lønn, at jeg ikke har fått lønn på 17. mai. Det har hele tiden vært sånne filleting som de burde ha visst om, og som de har gjort feil gang på gang på gang. Det er så unødvendig.

Mobbing og trakassering

– Har du fått den hjelpa du har trengt fra Handel og Kontor?

– Handel og Kontor har vært kjempe­flinke til å bistå meg i de sakene som har vært. Jeg har hele tiden fått svar på ting. Men jeg synes alt jeg har opplevd har vært på grensa til mobbing og trakassering. Så jeg lurer litt på hvor grensa går før en fagforening tør å kjøre en sånn sak. Hvis alt jeg har opplevd gjennom åra ikke har vært nok, hva skal da til for å kjøre en mobbe- og trakasseringssak?

– Har du bedt HK om å saksøke arbeidsgiveren din?

– Jeg har nevnt det, men fått beskjed om at det er vanskelig å kjøre slike saker. Det har virket som om de kanskje ikke helt har turt, at de har vært redde for å tape. Selv om jeg synes at dette burde være mer enn nok.

– Har fulgt loven

Hva sier de tre sjefene Monica Holm har hatt om alle beskyldningene hun retter mot dem? HK-Nytt har forelagt den første og siste kjøpmannen beskyldningene som rettes mot dem. Den andre har vi forsøkt å komme med i kontakt med på flere vis, men ikke lyktes.

«Som tidligere kjøpmann ved butikken ønsker jeg ikke å gå konkret inn i enkeltpersonsaker 10 år tilbake i tid, annet enn at jeg føler meg trygg på at alle bestemmelser i arbeidsmiljøloven er fulgt», skriver den første kjøpmannen i en e-post til HK-Nytt. Kjøpmannen driver nå en annen Rema-butikk på Østlandet.

Den tredje kjøpmannen svarer følgende på e-post: «I utgangspunktet ønsker jeg ikke å kommentere personalsaker i media. Slik jeg ser det har jeg fulgt alle lover og regler og kjenner meg ikke igjen i beskyldningene.»

Svar fra Rema

Monica Holm fikk aldri noe svar på brevet hun sendte til Rema-sjef Ole Robert Reitan. HR-sjef Kirsti W. H. Alnes ringte en måned senere. Monica opplevde at Alnes beklaget at hun hadde en slik opp­levelse av arbeidsforholdet sitt, og ba om lov til å sende brevet videre til distriktssjefen i Nordre Østland, Egil Gerhardsen.

Dagen etter ringte Gerhardsen til Monica Holm. HR-sjef Alnes henviser HK-Nytt til Gerhardsen.

– Det var viktig for meg å høre hvordan hun har opplevd dette, sier han til HK-Nytt.

– Kjøpmennene i Rema er selvstendig næringsdrivende, men det er ekstremt viktig for oss at de følger lover og regler, sier han.

Gerhardsen forteller at han har snakket med to av kjøpmennene som var Monica Holms sjefer. De to driver nå hver sin Rema-butikk andre steder på Østlandet.

– Jeg har hørt deres side av saken. Så langt jeg kan se, har de dokumentert det som har skjedd og fulgt regler og retningslinjer. Det er vanskelig for meg å si noe mer enn det, sier han.

– Hva slags ansvar har Rema 1000 i slike saker?

– Kjøpmennene har en franchisekontrakt med oss som forplikter dem til å jobbe for et godt arbeidsmiljø og til å følge lover og regler. Det er brudd på franchisekontrakten hvis de ikke gjør det.

– Hva er konsekvensene av å bryte en franchisekontrakt?

– Da står selskapet som kjøpmannen driver uten butikk.

– Hvordan vil du oppsummere det Monica Holm skriver i brevet til Ole Robert Reitan?

– Det er forferdelig lesning, hun skriver at hun ikke har hatt det bra. Det er leit å vite.

– Hvordan kan du da si at kjøpmennene har fulgt boka?

– Det er alltid to sider av en sak, sier regiondirektøren.

– Har kanskje ikke sett helheten

Ole Christian Foss, HKs regionkontorleder på Hamar, har bistått Monica Holm ved flere anledninger i møter med arbeids­giveren. Det har også flere av kollegene hans.

– Bedriften har som regel opptrådt profesjonelt i møte med HK. Men mens vi har kjørt tilbake til kontoret på Hamar, har Monica måttet møte sjefene sine på jobb hver dag. Det kan ikke ha vært enkelt for henne. Vi i HK har behandlet hver sak for seg, og har kanskje ikke klart å se helheten i disse sakene. Det har aldri vært snakk om mobbing og trakassering som egen sak, men det har kommet opp som tema en sjelden gang i samtale. Vi er selvsagt ikke redde for å gå til sak mot en arbeidsgiver, ei heller for å tape en eventuell sak, men vi har ikke skjønt at Monica har ønsket å forfølge dette, sier han.

– Det skal ikke være sånn at en ansatt skal mobbes og trakasseres for at de står på kravene sine. Monica Holm har stått på kravene sine og blitt upopulær. Det eskalerte da vi krevde å opprette tariffavtale i 2015, mener Foss.

Hva kan du gjøre?

• Virksomheten skal ha en rutine for rapportering av avvik, herunder mobbing. Rutinene skal være gjort kjent for alle, og gi informasjon om hvordan man skal melde fra om arbeidsmiljøproblem og hvem man skal henvende seg til. Dette er som oftest den nærmeste overordnede, den tillitsvalgte eller bedriftens verneombud.

• Undersøk om virksomheten har en rutine for melding av avvik. Når det gjelder mobbing kan det være greit å henvende seg til en person eller kollega man føler seg fortrolig med (eventuelt verneombud, tillitsvalgt eller bedriftshelsetjeneste). Da kan man på en uformell måte få satt ord på problemene. Be gjerne om hjelp til å utarbeide en saklig fremstilling av problemet for ledelsen.

• Når det meldes avvik, skal overordnet og verneombud få beskjed, eventuelt også tillitsvalgt. Hvis man opplever å bli mobbet av leder, så er det dennes overordnede som skal være mottaker av avvik. Dersom man opplever å bli mobbet av virksomhetens øverste leder må det vurderes å sende avviksmelding til styret.

Kilde: Arbeidstilsynet

{"396347":{"type":"s","url":"/image-3.396347.40892044d0","cap":"SKULLE SETT HELHETEN: Regionkontorleder Ole Christian Foss har hjulpet Monica Holm i mange enkeltsaker, men ser i ettertid at de skulle sett dem i sammenheng. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427692":{"type":"m","url":"/image-3.427692.0ffa650608","cap":"DOKUMENTASJON: Monica Holm har bunker med advarsler, avslag og andre brev fra de tre sjefene hun hadde som ansatt i Rema 1000 i Lom.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427697":{"type":"m","url":"/image-3.427697.70645fac00","cap":"TØFT Å STÅ FRAM: Lom er et lite sted. Monica Holm frykter at jobbmulighetene er færre etter at hun sto fram med denne saken. Hun er redd for å bli stemplet som en vanskelig ansatt. Monica er fortsatt arbeidsløs. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"100","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Dette sier loven","closed":false,"place":"Utfrysing og hakking"},{"type":"f1","title":"Dette er mobbing på jobben","closed":false,"place":"Uønsket av sjefen"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Hva kan du gjøre?","closed":false,"place":"Mobbing og trakassering"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}