PÅ TO HJUL: Beate Steinsvik har kjørt motorsykkel i 25 år. Sykkelen får vanligvis stå i fred om vinteren.

PÅ TO HJUL: Beate Steinsvik har kjørt motorsykkel i 25 år. Sykkelen får vanligvis stå i fred om vinteren.

Martin Guttormsen Slørdal

Vestlandets Beate

Denne dama er tillitsvalgt for alle HKere fra Nordfjord til Sunnhordland.
27.02.2017
12:35
26.04.2017 16:46

lene.svenning@lomedia.no

Pass på døren. Katten må ikke få slippe ut. Lang historie, sier Beate på vei inn i eneboligen i Alversund nord for Bergen.

Vi gleder oss til å høre historien, men først: Kaffe. Og hjemmelaget ripssaft til vertinnen, som ikke drikker kaffe. Vi setter oss godt til rette i den hvite skinnsalongen, mens samboer Geir, som er hjemme fra jobb med et brukket bein, holder seg bak laptopen ved spisebordet.

Ut av det blå

I snart ett år har Beate Steinsvik vært leder i HK region Vest. Det var slettes ikke hennes plan.

– Jeg hadde overhodet ikke tenkt i de baner. Men da jeg ble spurt et par måneder før årsmøtet i fjor, måtte jeg vurdere det seriøst. Det var jo en stor utfordring, sier hun.

Flere andre meldte seg på i kampen om ledervervet i regionen, men da valgkomiteen konkluderte med at Beate var deres kandidat, ble hun valgt, uten motkandidater. Dermed ble jobben som salgssekretær på Frydenbø bilsenter på Minde i Bergen byttet ut med en hverdag i møter med medlemmer og tillitsvalgte i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Mens politikerne har brukt lang tid på å bli enige om disse to fylkene skal slå seg sammen, har HK gjort det forlengst for sin del. Det siste året har Beate blant annet reist rundt og besøkt alle de 17 lokale stedsutvalgene i regionen. En ny rundtur er under planlegging. Beate gjør det ordentlig.

PÅ FARTA: Mil etter mil tilbakelegges i bil i jobben som leder i HK region Vest.

PÅ FARTA: Mil etter mil tilbakelegges i bil i jobben som leder i HK region Vest.

Martin Guttormsen Slørdal

Leste seg opp

Beate bruker ukas første fire dager på regionledervervet. Hver fredag jobber hun på Frydenbø, hvor hun har vært ansatt i fjorten år.

De siste elleve årene har Beate vært medlem i HK. Den gangen reagerte hun på at folk ble forskjellsbehandlet på jobben når det gjaldt lønn. Den enkelte kunne gå til sjefen for å få jekket opp lønna si. Var det sånn det skulle være? Beate leste seg opp på tariffavtalen, hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Grundighet er tross alt hennes varemerke.

Så meldte hun seg inn i Handel og Kontor. Det var da Beate fikk beskjed om at andre kolleger også var medlemmer, og at det til og med var en tillitsvalgt ved bedriften.

Det tok ikke lang tid før hun overtok som tillitsvalgt på Frydenbø.

– Jeg tror de andre skjønte at jeg hadde lest en del, sier Beate beskjedent.

Nå er det tariffavtalen som ligger til grunn for lønnsfastsettelsen i bedriften. Og alle de ansatte er fagorganisert, enten i HK eller i Fellesforbundet. Forholdet til ledelsen er godt.

– Daglig leder har vært tillitsvalgt selv, så han vet hva det går i. Det er greit å ha en ledelse som i alle fall ønsker å være ryddige.

Tunge tak

Noen ganger må imidlertid Beate rydde opp. Hele tre ganger de siste ti årene har bedriften vært igjennom nedbemanningsprosesser. Like før jul i 2008 ble mange av de ansatte sagt opp. Beate var en av dem.

– Det protesterte jeg på. Jeg hadde vært ansatt lengre enn mange andre i bedriften, jeg hadde erfaring fra flere avdelinger, og jeg var tillitsvalgt. Det samme gjaldt flere av de oppsagte. Bedriften fikk gjennomgå, forteller Beate.

Enden på visa var at 25 måtte gå, men ikke alle var de samme som bedriften hadde sagt opp i første omgang. Siden har Frydenbø vært gjennom to slike runder til. Det er hard kost for dem som mister jobben, og for den som er tillitsvalgt.

– Det er en del av rollen som tillitsvalgt, men det er ikke enkelt. Arbeidsmarkedet er tøft, og folk sitter med store boliglån. Det er viktig at slike prosesser går riktig for seg, at ansiennitetsprinsippet følges, og at folk blir behandlet på en god måte, sier Beate.

Klubblederen prøver ikke å ta med seg bekymringene hjem.

– Det er tungt med slike saker, jeg blir aldri vant til det. Jeg vil ikke gjøre noen feil, det kan gå ut over medlemmene. Dermed blir jeg gående å gruble på strategier. Jeg blir sliten av å gå og kverne på det, men ligger ikke våken om natten, bedyrer hun.

Politianmeldt

Katten Pontus hopper ned fra kurvstolen i hjørnet av stua, og går rolig mot gangdøra. Den langhåra huskatten, som Beate hentet hos Dyrebeskyttelsen for fire år siden, skal ikke være så uskyldig som den ser ut. Etter flere klager fra en nabo som hevder at Pontus gjentatte ganger har kommet seg inn i huset og angrepet hennes katter, har Beate, eller Pontus, det er litt uklart for matmora, blitt politianmeldt. Beate har blitt avhørt av politiet på telefonen, men samtidig fått beskjed om at saken trolig blir henlagt.

– Jeg skjønner jo at det ikke er greit, og at politiet må ta det på alvor, men hva skal jeg gjøre, da? Jeg har jo ikke gjort noe kriminelt, sier Beate mens hun rister på hodet og ler.

Pontus har ingen kommentarer til saken. Men ut får han ikke gå lenger. Akkurat nå er det kanskje ikke så fristende heller, snøen laver ned. I hagen har det lagt seg et hvitt lag. Beate gleder seg til våren, til å sette i gang med grønnsaksdyrkingen i drivhuset, og til at det skal bli liv i det nye dukkehuset hun og Geir har satt opp helt nederst i hagen. Det er ikke tiltenkt Geirs barnebarn som er på vei, nei, Beate har tenkt å kjøpe moskusender, og de trenger et sted å sove. Planen er at endene skal overta jobben med å fjerne iberiasneglene i hagen.

Beate er vant med dyrehold av ulike slag. Hun har hatt hund, kaniner, fugler (et spetakkel, ifølge Geir), en øgle (ved navn Ugly), pinnedyr og en afrikansk landsnegle på størrelse med et marsvin (fascinerende). De fleste av dyrene har hun overtatt etter andre som ikke var i stand til å ta vare på dem lenger.

KATTEBRÅK: Pontus har pådratt Beate en politianmeldelse. Nå har han blitt innekatt.

KATTEBRÅK: Pontus har pådratt Beate en politianmeldelse. Nå har han blitt innekatt.

Martin Guttormsen Slørdal

– Vet hva dårlig råd er

Da Beate var ung, var det verken salgssekretær i bilbransjen eller tillitsvalgt (nesten) på heltid hun hadde tenkt å bli. Drømmen var å bli gullsmed. Det ble hun ettertrykkelig frarådet fra alle kanter, det var så vanskelig å få læreplass. Men hva skulle hun bli? Beate syntes det var vanskelig å bestemme seg for veien videre, og begynte å jobbe i en dagligvarebutikk etter videregående. Og så ble hun gravid, 20 år gammel. Forholdet til barnefaren tok slutt før Linn ble født, og Beate ble alenemor.

– Jeg måtte jo takle det, og fikk mye hjelp til barnevakt fra foreldrene mine. Jeg vet hvordan det er å ha veldig dårlig råd. Datteren min visste at hun ikke kunne peke på ting og få det. Jeg har forsøkt å gi henne det andre har, hun har aldri manglet noe, men jeg kunne ikke sløse, forteller Beate.

Etter noen år byttet Beate beite, fra dagligvaren til databransjen. Etter kursing og praksisplass begynte hun som datatekniker, etterhvert som selger av datautstyr, først pc-er, senere Mac, som selger i Apple. Uorganisert var hun hele tiden, Beate hadde knapt hørt om fagbevegelsen.

– Senere har jeg fått vite at foreldrene mine har vært LO-medlemmer og tillitsvalgte. Jeg kan ikke huske at de noen gang snakket med meg om det. Kanskje de ville at jeg skulle ta mine egne valg, undrer hun.

Mange jern i ilden

Selv om Beate ikke ble gullsmed, har hun fått utløp for sine kreative evner på annet vis. Gjennom årenes løp har hun kreert en lang rekke kaker, til bryllup, dåp og konfirmasjoner. Det er ikke selve bakingen Beate er opptatt av, det er pynten. Hun bruker gjerne tolv til femten timer på kakekunstverkene. Og det er nettopp grunnen til at hun ikke gjør det så ofte lenger.

Det har ikke skortet på hobbyer oppigjennom årene. I tillegg til dyrehold og baking, har Beate holdt mangt et homeparty, som selger av hudpleieprodukter og pyntegjenstander. Det siste har hun sluttet med, men hudpleieagenturet har hun beholdt, om ikke annet bruker hun produktene selv.

– Jeg liker det godt, både kontakten med kundene og konkurransen med meg selv. Men jeg har ikke tid til kveldsarbeid lenger, sier hun.

Regionledervervet medfører ofte møter på kveldstid. Så lenge føret tillater det, tar hun den drøye halvtimes turen til Bergen sentrum på motorsykkel. Hun har hatt sertifikat for tohjuling i mange år, kjøretimene tok Beate da hun var gravid. Hun rakk imidlertid ikke å kjøre opp før etter fødselen.

Ny hverdag

Det er idyllisk i Alversund. Om sommeren er hun og samboeren ofte ute i 17-fotingen og fisker eller lyser krabber om kveldene. Skikkelig ferie tar hun imidlertid ikke før på vinterstid. Da legger paret, som traff hverandre i dokøen på en fest for ti år siden, helst turen til Thailand. Det spørs om planene må endres litt fra nå av. Med regionledervervet og som medlem i Handel og Kontors forbundsstyre, er livet litt annerledes. Og Beate gjør ting skikkelig.

Beate Steinsvik (45)

• Verv: Leder i HK region Vest

Siste kulturopplevelse: Standup-showet «Supersmud» med Dagfinn Lyngbø

Glad for: Når folk smiler

Opprørt over: Urettferdighet

Søndagssyssel: Jeg gjør minst mulig, eller besøker familie og venner

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

27.02.2017
12:35
26.04.2017 16:46

Beate Steinsvik (45)

• Verv: Leder i HK region Vest

Siste kulturopplevelse: Standup-showet «Supersmud» med Dagfinn Lyngbø

Glad for: Når folk smiler

Opprørt over: Urettferdighet

Søndagssyssel: Jeg gjør minst mulig, eller besøker familie og venner