Lene Svenning (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

martin.slordal@lomedia.no

Vi må til Sørmarka, LOs eget kurs- og konferansesenter i Enebakk utenfor Oslo, for å treffe Roy Jonskås. Han har aller nådigst fått forlate klasserommet på LO-skolen for å bli intervjuet av HK-Nytt. I to uker er han her for å lære om og diskutere hva solidaritet er. I løpet av våren skal han tilbake hit flere ganger, to uker i slengen, for å bli undervist i andre temaer. Roy synes det er stor stas å være elev ved LOs toppskoleringsprogram.

– Det er fantastisk lærerikt. Og for meg en det en aha-opplevelse å høre om hvordan fagorganisasjonene jobber internasjonalt. Det åpner dører som kan gagne de ansatte i hele luftfarten, sier han.

Roys medelever kommer fra mange andre forbund. Selv om de jobber i ulike bransjer, har de oppdaget at mange av utfordringene er de samme. Én viktig forskjell er det imidlertid, mener Roy.

– I luftfarten går ting raskere. Mens andre forventer omorganiseringer neste år, skjer det hele tiden hos oss. Som tillitsvalgt nytter det ikke å sove i timen, sier han, mens han finner seg tilrette i en av salongene i hotellets bar.

Her, mellom de furukledte veggene har det funnet sted mang en faglig-politisk diskusjon oppigjennom åra.

Verving

I begynnelsen av januar ble Roy Jonskås valgt som leder av Handel og Kontors bransjeråd for luftfart og reiseliv. Det betyr at han ikke lenger bare er tillitsvalgt for de ansatte i SAS og deres bakketjenesteselskap SGS, der han jobber. Nå representerer han også medlemmer i Norwegian og andre flyselskaper, i konkurrerende bakkeselskaper og i reisebyråer. Blant annet. Hvordan oppleves det?

– Vi har felles interesser. Det er viktig at vi samler alle krefter, uansett selskap. LO har ikke hatt en framtredende posisjon i luftfarten siden 1990. Det vil vi gjøre noe med. Min største oppgave er å være en pådriver i vervearbeidet. Med flere medlemmer kan HK spille en større rolle i bransjen, sier han.

I luftfarten finnes det et utall fagforeninger, både i og utenfor LO. Roy har vært medlem i flere, både LO-forbundene Hotell-og Restaurant og Fellesforbundet, da han jobbet i andre avdelinger i SAS. Før han meldte seg inn i HK, var han sågar innom erkekonkurrenten Luftfartens funksjonærforening. Men det ble en relativt kortvarig affære. Det er i LO han hører til, mener han.

Sosial dumping

Akkurat nå er det frykten for sosial dumping som opptar Roy Jonskås mest. For kort tid siden var han med en fagforeningsdelegasjon på Stortinget for å høre samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen svare på hva han vil gjøre for å motvirke at ulike lønns-og arbeidsvilkår blir brukt som konkurransefordel . Bakgrunnen er Norwegians bruk av billig arbeidskraft fra Thailand.

– Norwegian gjør ikke noe ulovlig, men vi vil jobbe for at det skal være lik lønn for likt arbeid. Derfor trenger vi felles regler i Europa, som forhindrer sosial dumping. Dette er luftfartens største utfordring, sier bransjerådslederen.

Han frykter at det vil gå med norsk luftfart som med norsk skipsfart, hvor flertallet av mannskapet er utenlandske, med en lønn langt under det nordmenn villle akseptert.

Lang og tro tjeneste

Roy Jonskås er 49 år, men har allerede rukket å jobbe i SAS-konsernet i 34 av dem. Som 15-åring kom han rett fra ungdomsskolen og begynte å jobbe i SAS catering. Sju år senere, etter å gått ett år på kokkelinja og funnet ut at dette ikke var en aktuell yrkeskarriere, begynte han å jobbe som stuer på Fornebu. På ett tidspunkt var målet hans å bli purser. Sånn ble det ikke. For elleve år siden begynte han altså i sin nåværende jobb i SGS. Her jobber han på «gate» på utenlandsterminalen. For fire år siden fikk han Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste i SAS.

– SAS er livet mitt. Jeg er veldig stolt av selskapet, og har ofra alt for det. Jeg elsker kollegene mine, og kjenner absolutt alle ansatte, sier han.

Så når det stormer rundt SAS, er det vondt å være Roy Jonskås.

– Det er tøft å gå med hevet hode når pressen skriver negative ting om selskapet. Men vi møter kundene med et smil uansett. Vi har et felles mål om å få selskapet til å gå. SAS sliter, men det gjør resten av bransjen også, sier han.

Luftfart i blodet

Det kan synes som om en karriere i luftfarten var uunngåelig for Roy. Den arvelige belastningen kan ha vært avgjørende. Mens moren jobbet i SAS catering, jobbet far som brannmann på Fornebu. Og det var nettopp her Roy vokste opp, bare et steinkast fra rullebanene på landets tidligere hovedflyplass. Også broren jobber i bransjen, som flymekaniker i SAS på Gardermoen. Og hvor møtte Roy forloveden Cathrine? Bak innsjekksskranken, selvfølgelig. Nå jobber de på samme sted på Gardermoen. Paret bor i Oppegård, sør for Oslo, delvis sammen med Roys to barn, delvis sammen med hennes to. Som oftest er det bare de to voksne som er hjemme.

Støttemedlem

Roy Jonskås forsøker å unngå å trekke politikk inn i fagforeningsarbeidet. Alle, uansett politisk farge, er velkomne som medlemmer. Da synes han ikke det passer seg å flagge sitt eget politiske ståsted.

– Jeg får mange spørsmål om hvorfor LO støtter Arbeiderpartiet med penger. Svaret mitt er at LO støtter de partiene som deler LOs syn, sier han.

Selv er ikke Roy medlem i noe parti.... eller, vent nå litt! Facebook-profilen hans avslører at han er medlem i en gruppe som heter Det liberale folkepartiet? Partiet er utbrytere fra Venstre, er et liberalistisk parti som mener individuell frihet må gå foran alt, og som blant annet vil avskaffe velferdsstaten. Hvordan er det forening med å være tillitsvalgt i fagbevegelsen og kjempe for kollektive ordninger?

– Haha, jeg visste du ville finne det ut, sier Roy og ser ut som om han leter etter en plausibel forklaring.

– Altså, jeg er bare støttemedlem. Jeg ville støtte svogeren min som er nestleder i partiet , de er jo så få...

Roy er åpenbart ikke helt fornøyd med forklaringen sin, han vrir på seg i sofaen.

– De har jo mye bra for seg, selv om mye er på kanten... De går jo tvert i mot alt hva Arbeiderpartiet og LO driver med. Men det er mange oppegående mennesker i partiet, jeg har hatt mange diskusjoner ved middagsbordet med svogeren min. Men jeg var vel litt dumsnill da jeg meldte meg inn, jeg har jo ikke studert halvparten av det de står for. Det var lite gjennomtenkt. De står langt fra meg politisk, sier han og ler.

Kanskje rødmer han litt også, det er ikke godt å si.

– Jeg visste det kom, mumler han og gliser.

Datamann

På 90-tallet så Roy for seg en ny karriere innen EDB. Data, altså. Han tok et kurs på Næringsakademiet, og har drevet mye med data siden. Eget firma har han også. På si´ hjelper han folk med dataproblemer og lager nettsider for folk han kjenner.

– Jeg hadde en visjon og drøm om å prøve å bygge opp noe, men det er ikke så lett når jeg har full jobb. Men jeg elsker web-design, framholder han.

Datainteressen er en hobby.

– Jeg slapper av når jeg driver med det, og så får jeg brukt kreativiteten min der, sier han.

Den får han også utløp for når han driver med treskjæring.

Idrettsmann

I gamle dar´ var Roy Jonskås aktiv innen idretten. Han drev både med fotball, håndball og bandy. Etter to skiveprolapser har det blitt færre muligheter for fysisk aktivitet. Roy har også den kroniske tarmsykdommen Ulcerøs kolitt, som gjør at han må leve litt roligere enn før. Men med medisiner holdes sykdommen i sjakk.

– Frykten er å få utlagt tarm. Men det går greit, jeg er bare litt forsiktig med enkelte matvarer som løk og melk, forteller Roy.

Stress skal heller ikke være gunstig for personer med denne sykdommen. Hvordan håndterer han det?

– Jeg som jobber i luftfarten kjenner ikke til noe annet enn stress. Men det takler jeg godt. Alt handler om hvordan du tar det.

lene.svenning@lomedia.no

martin. slordal@lomedia.no