Bensinstasjonenes fire revolusjoner

Martin Guttormsen Slørdal

martin@lomedia.no

Lindy Haukedal gjør klar en baconpølse med rekesalat etter å ha tatt imot betaling for bensin fra en kunde.

Haukedal er ansatt i Circle K Ringdalsskogen ved E18 ikke langt fra Larvik. Er det noe hun kan, så er det å gi god service til kunder som er på farta langs landeveien.

(Saken fortsetter under bildet)

TALENTFULL: Lindy Haukedal jobber som bensinstasjonsansatt på Circle K ved Larvik. Hun liker seg godt i yrket, og i fjor ble hun kåret til årets talent i kjeden.

Martin Guttormsen Slørdal

Haukedal begynte å jobbe på bensinstasjon da hun var 15 år gammel, nå har hun passert 30. I fjor ble hun kåret til årets talent i Circle K, og til våren blir hun daglig leder for en splitter ny bensinstasjon i Bamble i Telemark.

Haukedal kan ikke tenke seg et bedre yrke.

– Det er først og fremst folka rundt meg, både kollegaene og kundene, som gjør at jeg trives så godt i denne jobben, sier Haukedal.

Fyller opp magene

Etter 15 år i bransjen har Haukedal sett mye endre seg på bensinstasjonen. De største forskjellene er matserveringen og elbilene, sier hun.

– Det er ikke bare bilen som skal ha påfyll, men også menneskene som sitter i den. Alle skal finne noe som passer for dem. Det betyr at vi må lage mye mat fra bunnen av. Vi serverer mye sunnere mat nå enn før. Og elbilkundene har ofte bedre tid, sier Haukedal – for det tar lengre tid å lade enn å tanke.

Mye har skjedd fra bensinstasjonenes spede begynnelse for over 120 år siden til Lindy Haukedals serviceanlegg med ladestasjoner for elbiler og med tacoretter på menyen.

Revolusjon 1: Bilene kommer

Lite viste Hans Torgersen Vestby fra Strømmen hvor populær farkosten han satt i skulle bli da han kom kjørende på Gamle Strømsvei mellom Strømmen og Kristiania i slutten av oktober 1895. Vestby ble stoppet av en aftenposten-journalist som omtaler kjøretøyet hans som «et landeveislokomotiv», og som ifølge artikkelen hadde en hastighet på to mil i timen.

Journalisten skriver videre: «Forleden Dag saaes en Mand komme kjørende med en underlig utseende Vogn.»

Saken fortsetter under bildet.

PIONER BAK RATTET: Slik kan det ha sett ut da den selvlærte mekanikeren Hans Torgersen Vestby kom kjørende på sitt «landeveislokomotiv».

Trygve Krogsæter-Aftenposten

Den selvlærte mekanikeren og gårdbrukeren Hans Torgersen Vestby kom kjørende med det som etter all sannsynlighet er det aller første kjøretøyet med petroleumsmotor i Norge, før både tyske Karl Benz og amerikanske Henry Ford hadde nådd Norge.

LES OGSÅ: Pølsekøene som forsvant – historien om kioskene i Norge

Vestby hadde få steder å stoppe for å kjøpe en kjapp matbit eller fylle drivstoff på sin vei inn til hovedstaden. Det skulle ennå gå mange år før det ble behov for bensinstasjoner i Norge, men mekanikeren fra Strømmen hadde reist med et kjøretøy som skulle bli en revolusjon i måten å komme seg fram på. Og behovene til de kjørende skulle endre seg mange ganger i framtida.

Humpete veier og dårlige dekk

I år 1900 var det tre registrerte biler i Norge, og i 1913 var det over 1.000 motorkjøretøy på norske veier. Bilene var dyre, veiene dårlige og dekkene punkterte rett som det var. Mang en bil endte opp med å bli tauet av en hest på hjemturen. Dessuten måtte det søkes tillatelse hos fylkesmannen for å ta vidunderet ut på veien.

De første bensinstasjonene

På begynnelsen av 1900-tallet skjøt industrialiseringa for alvor fart, og etterspørselen etter lampeolje til privathusholdninger, og smøreolje til maskinene i fabrikkene, økte.

I Bergen etablerte Vesterlandske Petroleumscompagni seg i 1891, og på Steilene utenfor Christiania hadde Østlandske Petroleumscompagni sitt anlegg for import og salg av petroleumsprodukter.

Begge selskapene var deleid av det amerikanske selskapet Standard Oil Company (i dag Esso. red.anm.).

Saken fortsetter under bildet.

Statsarkivet i Stavanger/Anders Beer Wilse

I begynnelsen ble bensinen solgt på kanner hos apotek, men også hos landhandlere og på skysstasjoner. I Tønsberg kom landets første bensinstasjon i 1912, og i takt med økende behov for bensin, dukket det stadig opp nye pumper og stasjoner i hele landet. Og da som nå var pumpene strategisk plassert langs de mest trafikkerte veiene.

Bilens tempel

I 1922 etablerer Norsk Brændselolje A/S sine første pumper i Kristiania. Det norske selskapet er forløperen til det vi kjente som Statoil-stasjonene og senere Circle K.

Saken fortsetter under bildet.

BILENS TEMPEL: På 30-tallet ble mange bensinstasjoner utformet som templer, med søyler som holdt taket oppe. Her fra Oslo på 30-tallet.

Oslo bymuseum/ Anders Beer Wilse

Med flere biler på veiene økte konkurransen mellom de ulike selskapene. Allerede på 1920-tallet ser vi de første bensinstasjonene formet som greske templer, etter amerikansk oppskrift. Med søyler som holdt taket oppe og glinsende pumper, skulle kundene fristes til å svinge innom for å fylle opp tanken. Arkitekturen vakte oppsikt der de moderne stasjonene ble plassert ved laftede tømmerhus eller mellom slitte bygårder.

Revolusjon 2: Bil til alle

Etter andre verdenskrig innførte myndighetene kvoteordninger på bilimport til Norge. Fram til 1960 var det bare personer med et «betydelig behov» som fikk tillatelse til å kjøpe seg en doning. Men 1. oktober 1960 var det slutt på reguleringen, nå var det fritt fram for alle som hadde mulighet til å kjøpe seg en bil. Det førte til en enorm oppblomstring av både biler og bensinstasjoner langs norske veier.

Saken fortsetter under bildet.

MANN OG KONE-STASJON: Det var vanlig at ektepar drev bensinstasjonen sammen. Mannen var i verkstedet og kona på disken i butikken. Her er Åse og Martin Sørum utenfor bensinstasjonen deres i Brumunddal i 1950-åra.

Anno Domkirkeodden/Digitalmuseet

Bensinstasjonene gikk inn i en gullalder. Mens det i 1960 var 520 000 motorkjøretøy i Norge, hadde antallet mer enn doblet seg ti år senere. Det ble bygget bensinstasjoner i hver krik og krok av landet. I sentrum av byene, i drabantbyene, ute på bygda og innerst i fjordene. Bilene skulle ut og fram. I 1969 fantes det over 4 200 utsalgssteder for bensin i Norge, det høyeste antallet som noen gang er registrert. Til sammenligning var det 1 706 bensinstasjoner i Norge i 2018.

Saken fortsetter under bildet.

ALLE MANN TIL PUMPENE: Det er mange ungdommer som har hatt sin første jobb på en bensinstasjon. Disse kara er «pumpegutter». Bildet er ikke tidfestet, men på slutten av 70-tallet gikk de fleste stasjoner over til selvbetjening.

Statsarkivet i Stavanger

Tidenes åpningsfest

Konkurransen mellom selskapene førte til at mange bensinstasjoner tok grep for å vekke oppmerksomhet. Da skøyteløperlegenden Knut «Kupper’n» Johannesen åpnet en ny BP-bensinstasjon høsten 1965 på Bøler i Oslo, ble det stor ståhei. Kampen Janitsjar og storband-kongen Kjell Karlsen spilte og sang på en provisorisk scene, og bensinstasjonen reklamerte for produktene de solgte. Politiet anslo at 5 000 mennesker var til stede under det Arbeiderbladet beskrev som et familieshow.

Saken fortsetter under bildet.

KUPPER’N: Knut Kupper’n Johannesen tok over BP-stasjonen på Bøler i 1965. Det gikk ikke Arbeiderbladet glipp av.

Arbeiderbladet

Revolusjon 3: Melk og brød

På 1970-tallet begynte bilene å bli bedre, og det var ikke lenger det samme behovet for å ha verksted på alle bensinstasjonene. Bileierne forholdt seg i større grad til merkeverksteder. Gradvis forsvant verkstedtilbudet ut av bensinstasjonene.

Saken fortsetter under bildet.

BILVASK, MINIMARKED OG KRO: På 1970- og 80-tallet begynte bensinstasjonene med flere tilbud for å lokke til seg kunder.

Statsarkivet i Stavanger

I 1973 gikk Norge inn i en oljekrise. Grunnen var krigen mellom Israel på den ene siden, og Egypt og Syria på den andre, den såkalte Yom Kippur-krigen. Oljekranene i de arabiske landene ble skrudd igjen, og det førte til oljekrise i blant annet Norge. Til og med kong Olav satte seg på trikken.

På grunn av oljekrisa måtte mange bensinstasjoner omstille seg på 70-tallet. De begynte å selge tobakk, brus og sjokolade for å tjene penger. Stadig mer bilrekvisita forsvant ut av hyllene på 80-tallet, og ble erstattet av varer som lignet mer på det dagligvarehandelen kunne tilby. Samtidig var bensinstasjonene unntatt åpningstidsbestemmelsene.

Dette var gjenstand for heftig debatt på 1980-tallet der Handel og Kontor var en aktiv part. Lov om helligdager og helligdagsfred gir i dag bensinstasjoner på under 150 kvadratmeter lov til å holde åpent døgnet rundt, også på søndager.

Et grønt skifte

Tilbake på bensinstasjonen langs E18 ved Larvik står Lindy Haukedal og gleder seg til hun skal «få en gigantstasjon opp og gå.» Hun hjelper gjerne kundene med bilen, men det er begrenset hva som er mulig å hjelpe til med under et panser i dag, sier hun.

– Mye i en bil er datastyrt. Jeg kan peile olje, fylle på frostvæske og spylevæske, og kanskje skifte lyspærer, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

LADESTASJON: Det blir mer av dette i framtida, sier Lindy Haukedal.

Martin Guttormsen Slørdal

I framtida vil det bli mindre salg av bensin og diesel, og flere og bedre lademuligheter på stasjonene, tror Haukedal.

Hun mener at et stopp på en bensinstasjon kan være et godt avbrekk i hverdagen.

– Bensinstasjonene blir mer som en restaurant i framtida. Jeg håper at kundene kan komme inn her, senke skuldrene og ta seg en matbit. Det blir spennende å se, sier hun.

Kilder: Aftenposten, Wikipedia, «Vegen og samfunnet» – Dag Bjørnland, «Bensinstasjonsboken. Perspektiv Akershus» – Kirsten Linde og Petter Tønder Jakobsen, «Fra full tank til full mage» – Bjørn Johannessen, «Bensinstasjonen: en visuell historie» – Alv Skogstad Aamo.

Virke: Omstiller seg gang på gang

Salget av bensin har flatet ut, men bensinstasjonene selger mer matvarer og andre tjenester enn før. Bensinstasjonene står midt i en omstilling til å bli energistasjoner, påpeker Iman Winkelman, leder i Virke servicehandel.

– Det er mange aktører som tilbyr lademuligheter, og det blir viktig at bensinstasjonene er på hugget. De må tilby matvarer for alle som sitter i bilen. Det selges mer sunnere matvarer nå enn tidligere. Det skal være attraktivt å stoppe langs veien, sier han.

Winkelman frykter ikke at bensinstasjonene skal bli utkonkurrert.

– De har vist seg omstillingsdyktige gang på gang, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Iman Winkelman, leder i Virke servicehandel.

Stian Schioldborg

Vil selge alkohol

Virke servicehandel har tatt til orde for at også bensinstasjoner skal få lov til å selge øl og andre svake alkoholholdige drikkevarer på linje med dagligvarehandelen. Winkelman sier at de har mange forhandlere i distriktene som har post i butikk, dagligvarer, og at de er en viktig møteplass for folk på bygda. Han synes det er forskjellsbehandling når bensinstasjonene ikke får bevilling til å selge alkohol, slik som dagligvarehandelen gjør.

– Det gjør at bensinstasjonene ikke kan tilby kundene en komplett handlekurv. Vi ønsker en lik regulering av dagligvarebransjen, og at bensinstasjonene får samme muligheter. Det vil også bidra til å holde bosettingen oppe i distriktene, mener han.

Til våren setter Fellestiltakene, partssamarbeidet mellom LO og Virke, i gang med et prosjekt rettet mot bilvask, også på bensinstasjonene. Hvert år omsettes det svarte bilvasktjenester for om lag 220 millioner kroner, sier Iman Winkelman.

– Hele bransjen er med på å ta samfunnsansvar slik at det skal bli lettere å velge de seriøse aktørene. Bilvask skal være bærekraftig for miljøet og for menneskene som jobber der. Vi har sett grove brudd på lover og regler med ansatte som jobber på slavekontrakter. Det er vondt å se på, og det tar livsgrunnlaget fra de seriøse, sier Winkelman.

HK: Skal få opp organisasjonsgraden

Bjørn Mietinen, 1. nestleder i HK, sier at organisasjonsgraden blant bensinstasjonsansatte er lav, men at forbundet vil gjøre noe med dette nå.

HK har rundt 300 organiserte i bedrifter med tariffavtale. HK er en av partene som skal jobbe med en kampanj rettet mot seriøs bilvask. Mietinen ønsker prosjektet velkommen.

– For HK er prosjektet todelt. Vi skal jobbe med å få opp seriøsiteten i bilvaskbransjen, og få flere tariffavtaler på bensinstasjonene. Denne jobben skal vi gjøre sammen med HK Ung og LOs sommerpatrulje, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Bjørn Mietinen, 1. nestleder i HK

Erlend Angelo

Flere ansatte må organisere seg

På tampen av fjoråret gikk HK-tillitsvalgt Jane Jensen i Østfold ut i HK-Nytt og krevde at HK må tørre å stille krav for å få opp lønna til de ansatte i bransjen. Bakgrunnen var at HK-medlemmer på bensinstasjoner fikk ny tariffavtale da arbeidsgiverne gikk fra NHO og meldte seg inn i hovedorganisasjonen Virke, og at ansatte på bensinstasjoner tjener 2.876 kroner mindre i måneden enn butikkansatte.

Målet til HK har vært at lønna til bensinstasjonsansatte skal opp på samme nivå som butikkansatte. Det har vi hatt fokus på hele veien, sier Bjørn Mietinen. Han sier at svaret på at det ennå ikke har skjedd ligger blant annet i antall organiserte.

– For å få makt bak kravene er vi nødt til å få flere organiserte på bensinstasjonsoverenskomsten. Potensialet for flere HK-medlemmer på bensinstasjonene er stort, sier han.

Til årets lønnsoppgjør har HK fått bensinstasjonene inn i sin tariffpolitiske uttalelse. Der står det blant annet at hele organisasjonens styrke må tas i bruk for å sikre lønnsvekst for blant annet ansatte på bensinstasjoner.

– Nå i 2020 er det en mulighet til å ta tak i de ansatte på bensinstasjoner, og bruke den totale styrken i forbundet, sier Bjørn Mietinen.