Arbeiderpartiets sentralstyre 1906 - 09. Fra venstre i første rekke: Magnus Nilssen, Christian Holtermann Knudsen, Oscar Nissen, Carl Jeppesen, Martha Tynæs. Stående bak fra venstre.: Arnt Aamodt, Ole O. Lian, Johan Karlgren og Johan Nygaard.

Arbeiderpartiets sentralstyre 1906 - 09. Fra venstre i første rekke: Magnus Nilssen, Christian Holtermann Knudsen, Oscar Nissen, Carl Jeppesen, Martha Tynæs. Stående bak fra venstre.: Arnt Aamodt, Ole O. Lian, Johan Karlgren og Johan Nygaard.

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

8. mars-markeringen:

Hun vekket norske kvinner til kamp. Her er historien om Martha Tynæs

Det Martha Tynæs gjorde etter at hun ble ung enke med tre barn, skulle få betydning for norske kvinner helt frem til i dag.
06.03.2020
15:01
13.03.2020 10:41

aslak@lomedia.no

– Martha Tynæs var en av de virkelige store kvinnepionerene i Norge. Det er synd ingen foreløpig har skrevet en biografi om henne, sier professor Gro Hagemann til FriFagbevegelse.

Her er historien om kvinnen som startet kvinnedagen i Norge.

Søndag 7. mars 1915. Arbeiderpartiets kvinneforbund inviterer til fredsmøte.

Et imponerende antall, over 1.000 frammøtte, flesteparten kvinner, stimler seg sammen i den store salen i Folkets Hus i Kristiania.

Allerede før fredsdemonstrasjonen begynner klokka 15, er både galleriet og salen, som er dekorert med rødt og blomster, fullpakket. De tre foredragsholderne er, foruten Martha Tynæs, den russiske sosialisten Aleksandra Kollontaj og den svenske kvinnesaksforkjemperen Anna Lindhagen. Det er de sosialdemokratiske kvinner som fører an i verdensprotesten mot 1. verdenskrig.

Sidsel Bauck er kvinnen bak slagordet «ei lønn å leve av»

Dette fredsmøtet regnes som den første markeringen av den internasjonale kvinnedagen i Norge. I 1915 var parolen opprinnelig viet stemmerettskravet, men så ble det omgjort til en fredsdemonstrasjonsdag. Seks år senere, i 1921, bestemte en internasjonal kommunistisk konferanse i Moskva at 8. mars skulle være fast dato for feiring av kvinnedagen.

– Jeg er veldig stolt av innsatsen som farmoren min har lagt ned for kvinners rettigheter. Hun var jo en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre og den første som tok ordet. Det var en milepæl og veldig spesielt å tenke på, sier Eigil Tynæs til FriFagbevegelse.

Podkast: Hvorfor er det så vanskelig å få til likelønn i Norge? Og kan vi finne svaret på fotballbanen?

Abonner på Rørsla der du hører på podkaster!

Fødsel og død

105 år etter at farmoren hans gikk på talerstolen i Folkets Hus i Kristiania som leder av arrangøren, Arbeiderpartiets kvinneforbund, viser Eigil fram fotografier, slektsforskning og avisartikler om damen han aldri fikk møte, men som han likevel har et nært slektskap til. Martha Tynæs var den sentrale organisatoren av arbeiderkvinnene i Norge, men døde 8. januar 1930, samme år som Eigil ble født, etter lengre tids sykdom, 59 år gammel.

– Faren min og de to søsknene hans måtte greie seg mye på egenhånd i barndommen, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Eigil Tynæs er barnebarnet til kvinnepioneren, forbundslederen og politikeren Martha Tynæs (1870-1930).

Eigil Tynæs er barnebarnet til kvinnepioneren, forbundslederen og politikeren Martha Tynæs (1870-1930).

Aslak Bodahl

Martha Tynæs satt nemlig igjen med tre uforsørgede barn fordi Eigils farfar, Lars Tynæs, malerforbundets første formann og en av fagbevegelsenes foregangsmenn, døde tidlig. Likevel hadde Martha overskudd til, ved siden av innsatsen i arbeidslivet som assistent ved underfogdens kontor, å være toppolitiker, forbundsleder og kvinnesaksforkjemper.

Streng oppvekst

Farmorens oppvekst i Florø i 1870-årene sammen med åtte andre søsken, var preget av at Norge på den tiden opplevde nedgangstider. Mange gikk konkurs og sank ned i fattigdom uten å ha noen støtteordninger i ryggen.

«Jern-Ellen» ble kalt forræder av andre kvinner. Synet på kjønnskvotering var grunnen

– Tanten min, Ingeborg, fortalte om en streng barndomstid på Vestlandet. Det var vanlig at pikene sto og spiste middag mens foreldrene satt på hver sin stol, sier 89-åringen.

Walter Martin Hauge Tynæs (1896-1963), ett av Marthas tre barn, ble senere faren til Eigil. Han har fortalt om en mor som viet livet sitt til kvinnekamp og politikk.

Annonse i Social-Demokraten 5. mars 1915.

Annonse i Social-Demokraten 5. mars 1915.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

– Hun var en meget driftig og intellektuell kvinne, sier Eigil Tynæs, som utvilsomt har arvet noen av farmorens gener. Martha var nemlig en god taler og hadde lett for å sette seg inn i vanskelige saker.

Toppverv som farmor

– Martha var flink til å ta ordet, og det gjelder også for Eigil. Hver gang han åpnet munnen før, ble han formann i en forening, humrer Anne Karine, kona gjennom 61 år. Hun ramser opp flere av ektemannens toppverv – blant annet i styrmannsforeningen og skipsførerforbundet, 17. mai-komiteen da de tre sønnene var små og sameiet deres på Kolbotn utenfor Oslo.

Martha Tynæs stiftet Aps kvinneforbund i 1901. 30. januar året etter var hun den første av de seks nyvalgte kvinnene som tok ordet i Kristianias bystyre.

På det første møtet stilte hun krav om at arbeiderkvinner skulle være representert i vergerådene, forløperen til barnevernet, fordi det var arbeiderklassens barn som ble tatt. Hun hevdet slik sin kompetanse både som kvinne og klasse.

Butikkansatte Malin og Ingvild: – Ubehagelig å bli forsøkt sjekket opp av kunder

Martha ledet kvinneforbundet i to perioder – fra 1904 til 1905 og fra 1906 til 1920 – og var eneste kvinne i Aps sentralstyre i 17 år. Men Tynæs hadde for alvor blitt kjent da hun talte på Aps landsmøte i 1899 og stilte følgende spørsmål:

«Hvorfor staar kvinderne saa sløve og likegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?» Svaret var ikke tenkeevnen, men at kvinner ikke ble verdsatt som politiske vesener. Dette landsmøtet markerte starten på Tynæs’ karriere som politiker.

I kvinneforbundets første år med Tynæs som leder og en av initiativtakerne til fredsmøtet 14 år senere, var det faglig organisering, kvinnestemmerett og valgarbeid som sto sentralt.

Navnet holdes i live

Navnet til Martha Tynæs holdes i høyeste grad i live i familien. Nå har også et av Marthas tippoldebarn, Maria, som er inne i sitt siste år på videregående skole, startet på en særoppgave om henne. Da skal hun også vie plass til at tippoldemoren hennes var første kvinne som ble nominert til Stortinget. Hammersborg var imidlertid ikke en av Aps sikre kretser den gang. Derfor ble hun heller ikke valgt inn.

Liv Nilsson er kontorsekretæren fra Bodø som gikk til topps i LOs største forbund

– Vi har fortalt Maria om hvem tippeoldemoren hennes var. Når vi diskuterer politikk med familie eller venner, trår vi også til med Martha, bekrefter Anne Karine.

Kom først i køen

89-årige Eigil, som har tilbrakt hele sitt yrkesaktive liv til sjøs, blant annet som skipper og kaptein for det tidligere norske rederiet Fearnley & Eger, er tross alt barnebarnet til en av de arbeiderkvinnene som har gått i spissen for kvinnenes likestilling. Den kampen kunne bare realiseres i et demokratisk samfunn bygd på alminnelig stemmerett og på en sterk fagbevegelse som beskyttet kvinnene i arbeidslivet.

Eigil har også profittert på å være barnebarnet til Martha Tynæs. Som tenåring og løsarbeider i ferier og fridager fra gymnaset etter krigen, sto han en dag i køen på arbeidsformidlingskontoret i Oslo da navnet hans ble ropt opp.

«Er det noen som heter Tynæs her?» lød spørsmålet. Eigil trådte fram og ble spurt om han var i familie med Martha Tynæs. «Ja, det er farmoren min,» svarte han og rykket umiddelbart fram som førstemann i køen: «Kom igjen, du skal få jobb med en gang!» lød beskjeden.

– Det var gjevt å drive med lasting og lossing av skip på kaia i Oslo den gang. Av alle løsarbeiderjobbene var det den mest lukrative. Vi fikk voksenbetalt, og jeg nøt godt av at Martha Tynæs var et veldig kjent navn på den tiden, husker Eigil over 70 år senere.

Saken fortsetter under bildet.

Martha Tynæs (1870-1930), leder av Arbeiderpartiets kvinneforbund i periodene 1904-1905 og 1906-1920

Martha Tynæs (1870-1930), leder av Arbeiderpartiets kvinneforbund i periodene 1904-1905 og 1906-1920

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Storfint besøk

Kvinnedagen i 1915, som Tynæs hadde vært med å arrangere som leder av Aps kvinneforbund, ble først og fremst viet fredssaken og protest mot verdenskrigen, men temaet var stadig at kvinnene måtte komme med i den sosiale og politiske kampen.

– Kvinnedagen skulle egentlig hevde kvinnenes medbestemmelsesrett, men i år er dette kravet akutt satt til side for protestene mot krigen og militarismen, sa Tynæs innledningsvis ifølge avisa Social-Demokratens referat fra fredsdemonstrasjonen.

Store deler av avisas forside var viet dette storstilte møtet, som også hadde et storfint besøk av Aleksandra Kollontaj, overklassekvinnen som ble folkekommisær for sosiale saker i Lenins regjering i 1918 og verdens første kvinnelige ambassadør i Stockholm og Mexico.

Kollontaj var Sovjetunionens utsendte til Norge i årene 1922 til 1930 – kun avbrutt av et diplomatisk intermesso i Mexico i 1926. I Oslo markerte Kollontaj seg som en sterk personlighet med et lynende intellekt og sosiale evner. Etter å ha tilbrakt mye tid med Martha Tynæs i 1915, ble hun senere venn med Martin Tranmæl og flere i den radikale fløyen i Ap.

Ikke nevnt i 2013

Fremdeles blir karrierekvinner vurdert ulikt og mer negativt enn sine mannlige kolleger, til tross for like kvalifikasjoner, ifølge en studie fra Agenda og Markedshøyskolen. Markeringen av 8. mars er likevel en årlig påminnelse om den langvarige kampen som Martha Tynæs og andre kjempet for at dagens kvinner unngår like mange kjønnsbarrierer som før.

– Camilla Collett, Fernanda Nissen, Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam var kvinnesakskvinner som ble løftet fram av Stemmerettsjubileet i 2013. At komiteen unngikk Tynæs er en skam. Som arbeiderkvinne var hun en pioner og ledet an i kampen for allmenn stemmerett i 1913, sier Gro Hagemann.

I Norge startet kvinnedagen med Martha Tynæs. Det får barnebarnet Eigil en påminnelse om hver gang kvinnene tar til gatene 8. mars.

Martha Tynæs

Født: 5. november 1870 i Florø

Døde: 8. januar 1930 i Oslo

• Martha Ottomine Steen Tynæs var en norsk feminist, sosialarbeider og politiker.

• Hun var formann i Arbeiderpartiets kvindeforbund 1904-1905 og 1906-1920, medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1901-1918, medlem av bystyret i Oslo 1901-1919, fra 1908-1919 i formannskapet.

• I 1909 ble Martha Tynæs som første kvinne nominert til Stortinget, men ble ikke valgt inn.

•Tynæs var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Som politiker var hun særlig engasjert i arbeidet for kvinner og barns rettigheter.

Kilde: lokalhistoriewiki.no

06.03.2020
15:01
13.03.2020 10:41

Martha Tynæs

Født: 5. november 1870 i Florø

Døde: 8. januar 1930 i Oslo

• Martha Ottomine Steen Tynæs var en norsk feminist, sosialarbeider og politiker.

• Hun var formann i Arbeiderpartiets kvindeforbund 1904-1905 og 1906-1920, medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1901-1918, medlem av bystyret i Oslo 1901-1919, fra 1908-1919 i formannskapet.

• I 1909 ble Martha Tynæs som første kvinne nominert til Stortinget, men ble ikke valgt inn.

•Tynæs var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Som politiker var hun særlig engasjert i arbeidet for kvinner og barns rettigheter.

Kilde: lokalhistoriewiki.no