Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fagforeningsfradraget har stått stille på 3850 kroner siden Erna Solberg tok over som statsminister for åtte år siden.

Uten en såkalt indeksregulering har derfor verdien av skattefradraget i realiteten blitt svekket. Det betyr at fradraget er blitt stadig mindre verdt.

Heller ikke i statsbudsjettet som finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram tirsdag, lå det noen økning i fagforeningsfradraget.

Mye lest: Solberg-regjeringa vil kutte i feriepengar til arbeidslause neste år

Holder løftet

En dobling av fagforeningsfradraget har vært en av lovnadene til Jonas Gahr Støre (Ap) hvis Arbeiderpartiet kom i regjering. I plattformen, som ble godkjent av sentralstyrene til både Arbeiderpartiet og Senterpartiet onsdag morgen, ligger det altså inne en dobling av fagforeningsfradraget.

Det betyr at det skal opp på 7700 kroner.

Siden det er en plattform som skal legge føringer for politikken de fire nærmeste årene, står det ikke hvordan dette skal gjennomføres. Det er imidlertid grunn til å tro at opptrappingen vil starte allerede i neste års statsbudsjett.

Veien videre: Erna har brukt ett år på budsjettet. Nå har Jonas 25 dager på å endre det

Organisasjonsgrad

En studie fra Institutt for samfunnsforskning slår fast at uten fordoblingen av skattefradraget tidlig på 2000-tallet – som Stoltenberg-regjeringen gjennomførte – ville organisasjonsgraden vært tre prosentpoeng lavere enn i dag.

Studien viser i tillegg at et organisert arbeidsliv lønner seg. Uten den høyere organisasjonsgraden ville man hatt en nedgang i produktiviteten på seks prosent.

– Skal Norge fortsatt ha et organisert arbeidsliv må både arbeidsgiver, arbeidstaker og staten vurdere mulige virkemidler, heter det i studien.

Oversikt: Slik treffer statsbudsjettet lommeboka

Pensjon fra første krone

Etter det FriFagbevegelse erfarer skal det i plattformen også ligge inne pensjon fra første krone allerede fra neste år.

Au pair ordningen står for fall, og ABE-kuttene er det slutt på.

Mens både SV og Rødt har kjempet for forbud mot utbytte på velferd, ligger det etter det FriFagbevegels erfarer an til en begrensning av utbytte for velferd i Hurdalsplattformen.

Tidligere har det blitt klart at det vil komme en heltidsreform, og en gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett i kapittelet om arbeidslivspolitikk.