Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

23. og 24. april skal LO forhandle om lønna til 37.000 LO-medlemmer i bedrifter som er med i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

Annethvert år er det hovedoppgjør og mellomoppgjør. I år er det mellomoppgjør, da forhandles det stort sett bare om kroner og øre, ikke om andre bestemmelser i tariffavtalene.

I mellomoppgjør forhandler vanligvis LO på vegne av alle LO-forbundene.

– Vi skal sikre medlemmene økt kjøpekraft, sier LO-nestleder Steinar Krogstad, som skal lede forhandlingene for LO.

Det er hovedkravet som blei vedtatt av LOs representantskap. Da må lønna øke mer enn prisene.

Mest sannsynlig vil partene bli enige om at lønna i snitt skal øke 4,4 prosent i 2025. Dette er det samme som «ramma» som blei avtalt i forhandlingene mellom LO og NHO.

Lønnsoppgjøret gjelder ansatte i Virke-bedriftene der ett eller flere LO-forbund har tariffavtale. Nederst i saken kan du se hvilke tariffavtaler som er omfatta av forhandlingene med Virke.

Hva er egentlig ramma? Svaret får du her

Må sikre lokale forhandlinger

HK-leder Christopher Beckham understreker at de vil kreve et lønnsoppgjør i tråd med frontfaget. Det betyr altså en lønnsvekst på 4,4 prosent. Dette tallet inneholder også en forventning om hvor mye av lønnsveksten som skal skje gjennom lokale lønnsforhandlinger.

For etter de sentrale forhandlingene er det opp til tillitsvalgte å forhandle med ledelsen i sine bedrifter.

Men dette får Beckham tilbakemeldinger om at ikke skjer i mange bedrifter. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at lokale forhandlinger skjer, mener han.

– Jeg tar alltid opp utfordringer med lokale forhandlinger med Virke, sier Beckham.

På grunn av manglende lokale forhandlinger, vil Beckham at det generelle tillegget blir så høyt som mulig. Da er det mindre som skal forhandles om i hver enkelt bedrift.

Lokal lønnsutvikling

Et annet resultat av at det ikke skjer lokale forhandlinger, er at mange medlemmer kun er lønna etter minstesatsene i tariffavtalene, sier Beckham.

– Det går ikke an å leve på kun minstesatsene. Det er meninga at bedriftene skal ha egne lønnssystemer, der lønna er høyere enn minstesatsene, understreker han.

Virke mener det er en lokal lønnsutvikling i varehandelen.

– Vi ser i lønnsstatistikken at det skjer lokal lønnsvekst på området Beckham viser til, sier Virkes forhandlingsleder Torgeir Kroken.

Han viser til at det er bestemmelser i tariffavtalene som sier hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres. Disse avtalene mener han at medlemsbedriftene følger.

Ser på totalen

Nå skal Kroken altså lede forhandlingene med LO for arbeidsgiverne i Virke.

– Vi har gjort et godt arbeid med LO i forkant for å bli enige om tallgrunnlaget. Vi har et godt utgangspunkt for forhandlingene, sier han til HK-Nytt.

Han understreker også at de vil forholde seg til ramma som blei avtalt mellom LO og NHO.

– Nå ser vi på totalen for alle tariffavtalene, så må vi kanskje gjøre noen justeringer som er tilpassa våre bransjer, sier Kroken.

Utover dette vil ikke forhandlingslederen kommentere innholdet i forhandlingene.

Blir ikke Virke og LO enige i forhandlingene, må de møtes hos Riksmekleren. Blir de ikke enige der, blir det streik.

Garantilønna må avklares

Landsoverenskomsten er tariffavtalen mellom HK og Virke som omfatter flest ansatte. Dette er den mest utbredte tariffavtalen i varehandelen og setter normen for hva ansatte i bransjen skal tjene.

I denne avtalen er det en garantiordning som sikrer at lønna ikke havner under et visst nivå. Denne ordninga gir et lønnstillegg fra 1. februar og kommer i tillegg til det sentrale tillegget som LO og Virke nå skal forhandle om.

På grunn av feil i tallgrunnlaget, har ikke HK og Virke blitt enige om garantilønnstillegget før forhandlingene. Det er problematisk, ifølge Virke.

– Det er en av tinga vi må avklare med HK før vi kan komme i mål med forhandlingene med LO, sier Torgeir Kroken.