Lønnsoppgjøret 2025
Hvordan blir 5 kroner i timen til 4,4 prosent?
Her forklarer vi resultatet i årets tariffoppgjør.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik (t.v.) ble enig med NHO-sjef Ole Erik Almlid (t.h.) om årets sentrale lønnsoppgjør. I midten Riksmekler Mats Ruland.
Sissel M. Rasmussen
Saken oppsummert
torgny@lomedia.no
Når resultatet av lønnsoppgjøret er klart, sitter mange klare til å regne ut om dette betyr at de får bedre råd.
Men selv om den økonomiske ramma for årets lønnsoppgjør er på 4,4 prosent, er det ikke sånn at alle får minst så mye i lønnsøkning.
Her forklarer vi hvordan det henger sammen.
At den økonomiske ramma i årets oppgjør er på 4,4 prosent, betyr at regninga til arbeidsgiverne øker med 4,4 prosent.
Ramma er satt sammen av tre deler: Tarifftillegg, overheng og lønnsglidning.
Tarifftillegget
I år består tarifftillegget av 5 kroner som alle får.
Alle lavlønnsbransjer får 2 kroner ekstra.
I tillegg får fem bransjer som ikke har lokale forhandlinger, enda 2 kroner.
Ny lønn: Disse gruppene får ekstra
Når en forhandler, beregner en lønna for hele året. Men siden dette er tillegg som gis fra 1. april, har allerede 25 prosent av året gått. Så virkningen på årslønna er 75 prosent.
Hvis en hadde fått 5 kroner timen fra 1. januar med en timelønn på 311 kroner, som er en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ville dette gitt en årslønnsvekst på 1,6 prosent.
Men siden ¼ av året er gått, vil virkningen av 5 kroner i timen bare være 1,2 prosent.
Lavlønnstillegget og tillegget for de uten lokale forhandlinger er beregnet til 0,1 prosent.
Til sammen utgjør tarifftillegget 1,3 prosent av den økonomiske ramma.
Overhenget
Overhenget er lønnstillegg gitt i fjor, men som får full virkning først i år. For eksempel hvis en fikk et lønnstillegg 1. desember 2024, vil det ha liten innvirkning på årslønna i 2024, men stor innvirkning på årslønna i 2025. Dette kalles overheng.
For industriarbeidere var overhenget i fjor 1,6 prosent.
Lønnsglidning
Det som egentlig bestemmer størrelsen på den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret, er det som kalles lønnsglidning eller bare glidning. Glidningen er økningen i alle andre lønnsutgifter enn tarifftillegget.
Lokale lønnstillegg er som regel den viktigste delen av glidningen. De lokale lønnstilleggene skal gis ut fra fire kriterier: bedriftens konkurransesituasjon, framtidsutsikter, lønnsomhet og produktivitet.
Dette varierer fra bedrift til bedrift og fra bransje til bransje.
I tillegg vil alle bonusutbetalinger være en del av glidningen. Hvis de lokale tilleggene kommer seint på året, får de liten effekt på årslønna.
Lavtlønte Camilla: – For meg er ikke dette «bare» 15 000 kroner
Prognose
Også forhold som ikke har noen effekt på enkeltes lønn, påvirker glidningen. For eksempel hvis en bedrift har hentet inn mange billige utenlandske arbeidere, vil gjennomsnittslønna gå ned. Når de reiser hjem, vil gjennomsnittslønna gå opp, selv om de norske arbeiderne ikke får noen endring i lønnsutbetalingen.
Lønnsglidningen er en prognose som NHO utarbeider i samarbeid med LO. Som regel treffer de ganske godt på anslaget, men når de bommer blir det bråk.
Glidningen i årets oppgjør er anslått til 1,5 prosent.
Dersom en summerer disse tre tallene, vil en komme fram til oppgjørets økonomiske ramme: 4,4 prosent.
Flere saker
COOP: Hovedlageret til Coop er en av grossistvirksomhetene som er med i streikeuttaket.
Håvard Sæbø
Streik kan bety tomme hyller i butikkene
Administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel.
Nanna Aanes Wolden
NHO frykter konkursras. Svartmaling, mener LO
Ukrainske arbeidstakere kan bli fanget i en limbo-tilstand der de ikke får fast jobb.
Colourbox
Ukrainere i Norge utnyttes i Nav-tiltak
Thomas Grøvslien er klubbleder i Oda. HK-klubben i netthandelsbedriften er en av forbundets største.
Leif Martin Kirknes
Rekordmange medlemmer i HK: – Vi rekrutterer som bare juling
– Folk sier «Herregud, så bra du kjemper». Jeg vil vise arbeidsgiver at de ikke alltid har rett, sier Merethe Bognar.
Katharina Dale Håkonsen
Etter 25 år i Aschehoug ble stillingen fjernet: – Jeg knakk sammen som en fyrstikk
AUF-leder Gaute Børstad Skjervø og Ap-nestleder Tonje Brenna var begge på Utøya under terroren for 15 år siden.
Jan-Erik Østlie

