Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Varslede pensjonskutt rammer dermed de som har dårligere økonomiske og sosiale forutsetninger enn andre. I september fortalte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) at regjeringen vil fjerne skjermingstillegget til uføre pensjonister. Tillegget kompenserer uføre som ikke kan øke sin alderspensjon ved å stå lenger i arbeid slik yrkesaktive kan.

Hver femte person med fullført grunnskole som høyeste utdanning er uføretrygdet, ifølge rapport.

– Å ta bort skjermingstillegget for uføre vil redusere pensjonene til en gruppe som ikke har noen mulighet for å tilpasse seg levealdersjusteringen ved å jobbe lenger. Kuttet kommer samtidig med at virkningene av levealdersjusteringen for alvor begynner å merkes, i tillegg til at innstrammingen i de uføres alderspensjonsopptjening, som ble vedtatt før pensjonsreformen, begynner å tre i kraft, sier forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning til FriFagbevegelse.

Behov for et tillegg nå

West Pedersen er altså blant dem som går i rette med forslaget om å fjerne tillegget som skal skjerme uføre for levealdersjusteringen i alderspensjonen. I forbindelse med pensjonsreformen ble det nemlig vedtatt at opptjeningen av alderspensjon for uføre skal stoppe ved fylte 62 år og ikke som tidligere ved 67 år.

– Denne innstrammingen gjelder bare for det nye opptjeningssystemet som nå gradvis gjøres gjeldende fra og med fødselskullet i 1954 og senere og som gjelder for fullt for alle født etter 1962. Dertil kommer at levealdersjusteringen vil gi en rask reduksjon i pensjonsnivåene i årene som kommer. Derfor hadde det nå virkelig vært et behov for et skjermingstillegg for de uføre, sier West Pedersen.

Regjeringen foreslår også å kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år, men vil sette inn tiltak for å få dem raskere tilbake i jobb. Et annet forslag er å avvikle ung ufør-tillegget i AAP til alle nye mottakere.

Disse er uføretrygdede

Om lag 20 prosent av befolkningen i alderen 18–67 år med fullført grunnskole som høyeste utdanning er uføretrygdet mot fire prosent av de som har utdanning fra høgskole eller universitet, viser en rapport som sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe la fram tidligere i år. Flere andre undersøkelser viser også at mottakere av ulike trygder gjennomgående har lavere utdanning enn befolkningen generelt.

Et flertall av mottakerne av arbeidsavklaringspenger (AAP) har lite utdanning. Syv av ti unge på AAP i alderen 18-29 år har kun grunnskoleutdanning, ifølge tidligere rapporter.

– Hovedtendensen er klar. Risikoen for å være ufør varierer sterkt med utdanningsnivået. Den vanligste mottakeren av uføretrygd i Norge i dag er en lavlønnet kvinne med lav utdanning, sier Axel West Pedersen.

Ved utgangen av juni mottok i alt 346.800 personer uføretrygd, og vi må tilbake til 2006 for å finne en like høy andel uføretrygdede i befolkningen som i dag. Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Andelen menn som mottar uføretrygd er 8,3 prosent. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, og andelen uføretrygdede kvinner er nå historisk høy.

Saken fortsetter under bildet.

Den vanligste mottakeren av uføretrygd i Norge i dag er en lavlønt kvinne med lav utdanning, ifølge Axel West Pedersen fra Institutt for Samfunnsforskning

Anette Karlsen

Her er forskernes resultater

Ved siden av sysselsettingsutvalgets rapport, er det flere forskere som har dokumentert at risikoen for å havne utenfor arbeidslivet varerier sterkt med sosiale og økonomiske forhold:

• Unge med lav utdanning har høyere sannsynlighet for å bli mottakere av arbeidsavklaringspenger (Fafo-rapport fra Anne Hege Strand og Roy A. Nielsen i 2015)

• Sannsynligheten for å bli ufør avtar med utdanningsnivået (Fevang og Røed i 2006)

• Sykefraværet er lavere desto høyere utdanning de ansatte har (Probas samfunnsanalyse fra 2016).

• Unge med lav utdanning er mer utenfor arbeid og utdanning, samtidig som flere mottar helserelaterte ytelser (Fedoryshyn i 2018).

Avviser pensjonskutt

Frps Erlend Wiborg, som er leder av arbeidskomiteen på Stortinget, sier at regjeringen ikke kutter i pensjonen til noen. Han mener kritikken mot å fjerne skjermingstillegget bygger på en misforståelse.

– Det man gjør er å likestille reglene for uføre og arbeidstakere. Med det gamle systemet kunne man få høyere alderspensjon hvis man var ufør enn hvis man sto i arbeid fram til pensjonsalder. Det er urettferdig, og jeg er derfor glad for at vi likebehandler alle nå, sier Wiborg til FriFagbevegelse.

Han forsvarer AAP-kuttene med at nivået på ytelsen skal være det samme som andre tilsvarende ordninger. Det er ikke det samme som å være hard mot de svakeste, mener Frp-politikeren.

– Kuttet gjelder for unge under 25 år og sørger for at de får samme inntekt som jevnaldrende. Med det gamle systemet har ungdom kunnet gått vesentlig opp i inntekt ved å begynne på arbeidsavklaringspenger, og det er meget uheldig, påpeker Wiborg.

Gjør det vanskeligere

En samlet venstreside har også vært kritisk til regjeringens forslag om å frata uføre pensjonstillegg. Ap-nestleder Hadia Tajik sier at «regjeringen gjør det vanskeligere for folk som allerede har det vanskelig når det foreslås å kutte i skjermingstillegget til uføre pensjonister».

SV-leder Audun Lysbakken mener forslaget føyer seg inn i en stadig lengre rekke av sosialpolitiske grep som går ut over de svakeste, og Rødt-leder Bjørnar Moxnes kaller forslaget for «et svært grovt angrep på uføres inntekt når de blir alderspensjonister».