Kirsti Bergstø (SV), leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

«Har'em ikke stått opp til lørdag klokka seks kan de f… ta meg sove til mandag morra», skal Hågensen ha svart. Det er lenge siden nå.

Butikkjeder og kjøpesentre har utvida åpningstidene til det ugjenkjennelige. Dette skjer sjøl om butikkene ikke tjener penger på det. Til tross for at kundene ikke krever det. Og på bekostning av helse og familieliv for ansatte.

Nesten 400.000 nordmenn jobber i varehandelen, men mangler beskyttelse i arbeidsmiljøloven mot kvelds helg og nattarbeid. Tidligere var dette regulert i en egen åpningstidslov, men da den ble fjernet i sin helhet har konsekvensen blitt stadige utvidelser av åpningstidene.

Høyresida mener at det er en viktig frihet å kunne handle til alle døgnets tider og helst hele uka. Daværende Høyre-statsråd Thorild Widvey mente at søndagsåpne butikker ikke var noen trussel mot søndag som en annerledes dag og felles fridag, for folk kunne jo bare gå i butikken etter søndagsturen sin. Hun fornektet ikke hvilke interesser hun fremmet - og hvem hun virkelig ikke jobba for. For spørsmålet vi alltid må stille er: frihet for hvem? Er noens frihet til å handle når de vil viktigere enn andres frihet til helse og familieliv?

Når butikkjeder og kjøpesentre utvider åpningstidene, må ansatte jobbe sene kvelder og natt. Hver dag går tusenvis av arbeidsfolk på jobb for å sikre oss varer som melk, brød, klær og verktøy. De har altså ikke den samme beskyttelsen i arbeidsmiljøloven mot kvelds-, helge- og nattarbeid.

Når begrensninger på hvor lenge butikkene kan holde åpent i hverdagen og på lørdager ble fjerna, var bakgrunnen at det var «viktig å kunne tilpasse opningstidene til dei behov brukarane har – deira behov skal stå i sentrum». Resultatet er at ansatte må jobbe til ugunstige tider. Yngve Hågensen så neppe for seg at folk skulle jobbe nattskift i varehandelen da han var LO-leder.

Når arbeidstid og åpningstid i barnehagen ikke går overens blir det vanskeligere å jobbe innen handel og service over tid. Det virker selvsagt inn på arbeidsforhold og organisering. Deltid er svært utbredt i varehandelen, spesielt på kvinnedominerte arbeidsplasser. Menn som selger materialer har langt større sannsynlighet for heltidsjobb enn kvinner som selger klær. Jobb-apper som viser vaktlister og ledige hull i planen du kan skyndte deg å gripe i jakta på vakter styrer i praksis livet til mange arbeidsfolk i varehandelen. Sånn skal det bare ikke være.

Å jobbe i butikk er en fin jobb. En som ofte framhever det er tillitsvalgt i Handel og Kontor (HK) og ansatt på Europris i Alta, Inger Karlsen. Der er det ordna forhold med tariffavtale, heltidsarbeid og flere med fagbrev. Det sier seg sjøl at folk ser framtid i et arbeidsliv der hverdagen går rundt, der du er en del av et fellesskap og du har innflytelse på din egen arbeidsplass.

Det er ingen som foreslår noen regel om at butikker skal stenge før klokka 18, men på Stortinget har SV nylig foreslått at ansatte i varehandelen fullt ut skal beskyttes av arbeidsmiljøloven. Vi må ha et arbeidsliv vi kan stå i med helsa i behold og ei arbeidstid å leve med. Derfor må det settes i gang et arbeid for å få det til, der partene i arbeidslivet selvsagt må være med.

Det må også være et mål å begrense alenearbeid, sånn at folk faktisk kan få pauser eller gå på do i løpet av arbeidsdagen. I dag er urinveisinfeksjon et problem for kvinner i varehandelen nettopp av den grunn. Og vi må sørge for at søndagen forblir annerledesdagen ved å gjennomgå og stramme inn på regelverket.

Det er viktigere at folk som jobber i butikk får være sammen med ungene sine når de har fri enn at andre skal kjøpe sko, sminke og servietter på en søndag. Også friheten til å ha fri sammen med folk vi er glade i må fordeles rettferdig.

Da må vi ha åpning for tid.