Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

«Vi har bestemt oss for å forsere arbeidet med pensjon fra første krone og innfører det allerede neste år,» sa arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) 2. desember 2021. For LO er det ensbetydende med at «en urettferdighet i det norske pensjonssystemet nå er blitt rettet opp».

Fra første krone og første dag

Det er ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som nå endres. Fra 1. januar 2022 betyr det følgende:

• Kravet om pensjon fra første krone og første dag i private tjenestepensjonsordninger trer i kraft.

• Alle over 13 år får opptjening fra første krone de tjener.

• 160.000 yngre arbeidstakere, og folk i stillinger under 20 prosent, får nå for første gang tjenestepensjon.

• I sum betyr det at én million nordmenn, først og fremst kvinner og deltidsansatte i varehandel, privat tjenesteyting, hotell og restaurant, vil motta samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet.

• Det er fastsatt overgangsordninger som gir bedriftene tid fram til 30. juni med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.

LES OGSÅ: HK jubler for pensjon fra første krone: – Dette er en gledens dag

230.000 mer for renholder Naemy

Innføringen av pensjon fra første krone var en solid førjulsgave for mange. Ikke minst renholder Naemy Trandum Aasen. Hun er 29 år og tar sikte på å stå i jobb til hun er 67.

Når arbeidsgiver fra 1. januar plikter å spare opp pensjon for henne fra første krone, utgjør det 2.120 kroner mer i året. Setter hun disse inn i en kalkulator som beregner renters rente, sitter hun igjen med over 230.000 kroner ekstra som pensjonist.

– Det er en gavepakke! Det er kjempedeilig å slippe å bekymre seg for framtida. I hvert fall ikke like mye, sier hun.

Naemy er renholder og hovedtillitsvalgt i Eir Renhold, sitter i styret i avdeling 1 Øst i Norsk Arbeidsmandsforbund og i bransjeråd og tariffråd. Hun har hatt pensjon fra første krone som hjertesak siden hun begynte å engasjere seg i fagbevegelsen for omtrent seks år siden.

Mye lest: Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt

Slik var det fram til nyttår

Ordningen med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor var fram til 1. januar i år slik:

• Man hadde bare rett til pensjon for den delen av lønna som oversteg folketrygdens grunnbeløp (1 G) på 106.399 kroner. Dermed ble lavtlønte de store taperne med det forrige systemet.

• Jobbet man under 20 prosent, fikk man heller ikke rett til slik tjenestepensjon.

• Med 300.000 kroner i inntekt, fikk man bare pensjon for to tredeler av lønna.

• Med 600.000 kroner i inntekt, ble det opptjening på fem av seks kroner.

Av saker som Støre-regjeringen har fått gjennomslag for siden overtakelsen etter valget i september i fjor, fremhever LO-leder Peggy Hessen Følsvik pensjon fra første krone som den viktigste:

– Dette er en sak som fagbevegelsen har jobbet med lenge, og nå får endelig én million arbeidstakere en helt annen mulighet til pensjonsopptjening, sa hun til FriFagbevegelse i desember. 

Samme opptjening for alle

LO og de rødgrønne partiene har i lang tid kjempet for å utvide dagens ordning. Systemet sosiale profil har vært kritisert, og den forrige regjeringen, under Erna Solbergs ledelse, utredet en ny ordning som skulle innføres i 2023.

Nå har altså Støre-regjeringen innført disse forbedringene mye raskere enn det som lovforslaget fra Solberg-regjeringen la opp til.

Tidligere var det rundt 400.000 arbeidstakere, eller 30 prosent, i privat sektor som hadde denne opptjeningen fra første krone. Dette var personer med høye lønninger. Omleggingen omfatter én million nordmenn.

 Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006. Dette er noe alle bedrifter må tilby sine ansatte.

Fram til 2006 var det bare offentlig sektor og en håndfull virksomheter i privat sektor som hadde tjenestepensjonsordninger.

Kort tid for bedriftene

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener regjeringen har gått for fort fram.

– En innføring allerede 1. januar 2022, og med mulighet for overgangsordninger til 1. juli 2022, gir bedriftene altfor kort tid, særlig når omleggingen ikke er kostnadsnøytral, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom til VG.

Hun mener bedriftene har behov for tiden fram til 2023, slik lovforslaget opprinnelig la opp til.

– Bedriftene må ha forutsigbarhet, og trenger tid til å forberede seg på nytt regelverk, økte kostnader og en vurdering av eventuelle tilpasninger av pensjonsordningen, sier Melsom.

Fikk du med deg denne? «02.12.21 var en gledens dag! Var det noen som fikk det med seg?»