JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sykepenger

Mikkel tror arbeidsgiveren hadde tapt penger om han kom syk på jobb

– Jeg ville skremt kundene, mener Synsam-ansatt.
UAKUELT MED HJEMMEKONTOR: – Jeg må være ikke bare fysisk til stede i butikken, men også i hundre prosent form, sier Mikkel Arnesen som jobber i Synsam.

UAKUELT MED HJEMMEKONTOR: – Jeg må være ikke bare fysisk til stede i butikken, men også i hundre prosent form, sier Mikkel Arnesen som jobber i Synsam.

Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

– Det er ingen kunder som vil handle med en fyr som ser dødssyk ut, sier Mikkel Nybø Arnesen.

Han er salgs- og kunderådgiver i optikerbutikken Synsam i på Bjølsen i Oslo og organisert i Handel og Kontor (HK).

Arnesen har en kronisk stoffskiftesykdom, men takket være medisiner er helsetilstanden hans god.

Da han ble kjent med forslaget om å kutte i sykelønnsordningen, ble han provosert.

Tåler vanlige folk kutt i sykelønna?

Siden 1978 har norske arbeidsfolk hatt 100 prosent lønn ved sykdom fra første dag og i inntil ett år.

Nå er partene i innspurten med forhandlingene om en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Et forslag er å redusere sykelønna til 80 prosent etter et halvt års sykdom. Hvordan vil det slå ut?

Vi stilte arbeidsfolk disse spørsmålene: 

Hvordan vil du klare deg økonomisk hvis sykelønna reduseres til 80 prosent?

Vil trekk i sykelønna gjøre at du presser deg til å jobbe når du er syk?

Flere saker i serien:

Elizabeth hadde ikke greid husleia, om hun bare fikk 80 prosent i sykelønn

Vidar tror han måtte ha flyttet hjem til foreldrene, om han måtte leve på 80 prosent i sykelønn

Kutt i sykelønna ville være krise for søppelkjørerne



– Jeg ville bare skremt kundene hvis jeg hadde tvunget meg selv på jobb og ekspedert dem når jeg er syk. Det hadde gått utover servicenivået som arbeidsgiveren min trenger jeg skal gi, sier Arnesen.

Deltid og lavlønn

Arnesen forteller at han er heldig som har heltidsjobb i en bransje hvor det er mer vanlig med deltidsstillinger. En reduksjon fra 100 til 80 prosent av lønn ved sykdom hadde svidd.

– Hvis jeg hadde vært syk i en måned hadde jeg tapt rundt 6.000 kroner. Dette er penger jeg kunne brukt til boligsparing eller pensjonssparing. Eller rett og slett til en ferie. Vi må jo leve og ikke bare overleve, sier han.

Arnesen, som også er konserntillitsvalgt for omtrent 350 HK-medlemmer, blir spesielt bekymret for arbeidstakere i livsfaser hvor det økonomisk går akkurat rundt.

– Det er ingen tvil om at kutt i sykelønnsordningen vil slå enda hardere ut for dem med barn, som allerede er økonomisk presset i dyrtiden, sier Arnesen.

– Mange i varehandelen er kvinner, og det er en kjensgjerning at kvinner generelt sett har lavere lønn og påtar seg en større del av forsørgeransvaret på hjemmebane. For disse vil kutt i sykelønna slå enda verre ut, fortsetter han.

Ingen hjemmekontor

Arnesen minner om at ansatte i varehandelen må være fysisk til stede på lagrene og i butikkene for kundene. Å ha hjemmekontor om man er litt pjusk, er uaktuelt.

– Det er ikke mulig å utføre jobben min hjemmefra, eller fra et tog. Jeg må være ikke bare fysisk til stede i butikken, men også i hundre prosent form, sier han.

Arnesen lurer på om NHO ikke forstår dette. Han syns det er provoserende at de som sitter på toppen ikke bare tjener godt over gjennomsnittet, men også har ordninger hvor de kan tillate seg mer fleksibilitet.

Han mener at signalene fra NHO skaper usikkerhet hos arbeidstakere som allerede har det økonomisk tøft.

– Når man er syk skal man ha muligheten til å konsentrere seg om å bli frisk, og ikke være nødt til å stille seg spørsmålet om man i det hele tatt har råd til å være syk, sier Arnesen.