Ingen tegn til seniorpolitikk i varehandelen
Til tross for at én av fire ansatte i varehandelen har passert 50 år, er det vanskelig å få øye på seniorpolitikk i bransjen.
HVOR ER SENIORPOLITIKKEN?: Det er lite som tyder på at varehandelen jobber aktivt med seniorpolitikk.
André Kjernsli
Saken oppsummert
andre.kjernsli@lomedia.no
Senter for seniorpolitikk rapporterer om stor pågang og travle dager: Mange ulike aktører i næringslivet søker råd og veiledning om nettopp seniorpolitikk. Men fra varehandelen, som sysselsetter rett under 400.000 mennesker, er det relativt stille. Når man vet at nesten 100.000 av de som jobber i varehandelen er over 50 år, synes direktør Kari Østerud i Senter for Seniorpolitikk det er underlig.
– Mitt inntrykk er at seniorpolitikk ikke står på agendaen i varehandelen, sier Kari Østerud til HK-Nytt.
Lav avgangsalder
Senteret hun leder har ingen umiddelbare planer om å undersøke hvorfor det er slik, men hun har fått med seg at det er relativt lav avgangsalder i varehandelen – 63,1 år ifølge SSB – ett år tidligere enn gjennomsnittet. Østerud mener at dersom varehandelen legger til rette for det, kan flere av disse jobbe noen år til.
– Det betyr ikke at man må jobbe til man er 70 år, understreker hun.
LES OGSÅ: Slik orker de eldste å stå lenger i jobb
Ikke mer enn loven
HK-Nytt har vært i kontakt med Virke, den største arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen. Ifølge Stian Sigurdsen, direktør for samfunnspåvirking, er det viktig for organisasjonen at de ansatte kan stå i jobb så lenge som mulig.
– Vi stiller oss litt undrende til påstanden om at det ikke jobbes aktivt med seniorpolitikk i varehandelen, sier Sigurdsen.
Han sier videre at Virke vet at mange prøver å holde sine ansatte i arbeid så lenge som mulig. Han kan imidlertid ikke gi HK-Nytt konkrete eksempler på dette.
HK-Nytt har spurt de største arbeidsgiverne i matvarebransjen – Rema 1000, Norgesgruppen og Coop – om de har seniortiltak for sine ansatte. Ingen av dem har det utover det loven tilsier, svarer de.
HER ER DET SENIORTILTAK: Endre (63) jobber 80 prosent og får 90 prosent av lønna
Flere saker
Tidligere finansminister Jan Tore Sanner la fram Solberg-regjeringas siste statsbudsjett før Støre overtok roret høsten 2021.
Håvard Sæbø
– Jeg lukter en høyrepolitiker som snakker, ikke en statsforvalter
Frid og Joakim har fått til sammen 60.000 kroner i oppreisning.
Brian Cliff Olguin
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Nå har Frid og Joakim fått oppreisning
HK-leder Christopher Beckham (til venstre) og Fellesforbundets leder Christian Justnes forbereder seg til lønnsoppgjøret i 2026.
Brian Cliff Olguin/ Erlend Angelo
Pensjon blir ikke viktigst i lønnsoppgjøret: – Vi skal ha økt kjøpekraft
Nora har redd opp sengen som er utstilt hos Jysk Horten. Hun stortrives når hun får jobbe med interiør.
Rebekka Johannessen Litland
Lærlingplassen var veien inn i arbeidslivet for Nora (19)
I 2025 oppgir én av fire at høy lønn er svært viktig for yrkesvalg, og over halvparten mener at det er ganske viktig. Økte levekostnader knyttet til bolig og mat, kan være en del av forklaringen mener forskningstiftelsen Fafo.
Lise Åserud / NTB
Stadig flere unge mener høy lønn er viktigst for valg av yrke
Brian Cliff Olguin

